Kjære brødre og søstre,

grunnet den aktuelle situasjonen med spredningen av Corona viruset, har bispedømmet skrevet følgende informasjon på Kirkens nettside katolsk.no:

«Tilfeller av koronaviruset oppdages i stadig flere land over hele verden. Flere er også smittet i Norge. Folkehelseinstituttet informerer fortløpende om situasjonen og Oslo katolske bispedømme følger de retningslinjene som til enhver tid gjelder.

 Inntil videre informerer myndighetene om at dersom man ikke har vært i områder med aktiv spredning eller hatt kontakt med smittede personer, så er risken for å bli smittet svært liten. Vi gjennomfører derfor foreløpig messer, møter og reiser innen Norge som planlagt. Utenlandsreiser kan fordre større aktsomhet. Les mer «Virus – Søndagsbladet 010320» →

Kjære brødre og søstre,

i går feiret Kirken Peters Stol, pavesetet. For mange år siden holdt Brant Pitre et foredrag om de jødiske røttene for pavedømmet. Dette ligger ute på YouTube.

Han legger frem den jødiske tradisjonen som er bakgrunnen for at de første kristne kunne akseptere Peter som den første paven. De første kristne var jødiske kristne. Hvordan har det seg at de første kristne så tidlig aksepterte Peters autoritet? Et tidlig eksempel finner vi i Apostlenes Gjerninger 15 hvor Peter under det såkalte apostelkonsilet avgjorde at det er nåden ved Kristus som frelser og ikke omskjæringen.

Hvorfor er Peter en prestelig skikkelse? Det sies ikke, men likevel er det tradisjon fra tidlig av at han og apostlene er prestelige figurer. Peter er som en yppersteprest som leder kirken. Paven er den øverste prestelige leder av Kirken. Hvor har Den katolske Kirken det fra? Les mer «Peter – Søndagsbladet 230220» →

Kjære brødre og søstre,

denne gangen ønsker jeg å oppdatere dere på klimasituasjonen. Skjønt, det er viktig å være klar over at den er bare en av en mengde nåtidsproblemer. For et knapt år siden leste jeg David Wallace-Wells bok «The Uninhabitable Planet. A Story of the Future» som i mellomtiden er blitt oversatt til norsk med tittelen «Den ubeboelige planeten. En fortelling om fremtiden på jorden». Denne boken gir et meget bredt og godt bilde av hva nåtiden kan frembringe av problemer for fremtiden dersom vi turer frem videre som nå. Den er verdt å lese.

Grunnen til at jeg nå velger atter en gang å meddele noe om klima, er nyheten som kom i uken som gikk at januar 2020 var den varmeste januar globalt sett, som er målt. Og det til tross for at vi ikke har El-Niño fenomenet i Stillehavet for tiden. 2019 ble dessuten globalt det nest varmeste året siden målingene startet. I januar ble det bare i Norge satt varmerekorder på 100 steder. Igjen en indikasjon på at klimaforandringene ikke er fremtidige, men nåværende. Les mer «Klima – Søndagsbladet 160220» →

Kjære brødre og søstre,

i slutten av januar offentliggjorde Scientific Americans nettside et lengre intervju med fysikeren Chris Search, som er spesialist på kvanteoptikk. Tittelen er «What’s Wrong with Physics. A physicist slams hype about multiverses, string theory, and quantum computers and calls for more diversity in his field» (Hva er galt med fysikken. En fysiker slår mot hypen om multiuniverser, strengeteori og kvantecomputere og etterlyser mer mangfold i sitt felt).

Det er ikke meningen her å ta direkte stilling til hans meninger om fysikken da jeg er ingen fysiker selv. Men jeg møtte noen tanker fra ham som jeg ønsker å dele med dere. Les mer «Fysikk – Søndagsbladet 090220» →

Kjære brødre og søstre,

jeg har blitt spurt flere gangen om jeg har sett filmen om de to paver på Netflix. I uken som gikk fikk jeg anledningen. Filmen er godt laget, ikke noe tvil om det. Og mange av opptakene er virkelig fra Vatikanet eller Buenos Aires. Det så jeg med en gang. Og det satte jeg pris på. Opptakene er gode, også innblandingen av originale fjernsynsopptak. Det gir en riktig stemning i flere av scenene.

Møtet mellom pave Benedikt og kardinal Bergoglio slik det fremstilles i filmen har ikke skjedd og i hvilken grad det har vært en sympati mellom dem, slik den vokser frem i filmen, er vanskelig å vite. Filmen bruker mer tid på Bergoglio og forteller oss meget om hans bakgrunn og liv. Hans erfaringer fra livet i Argentina og Buenos Aires preger ham uten tvil. Det er meget i samtalene som er godt skrevet og man får inntrykk av de to skuespillerene trives i rollene. Jeg synes Jonathan Pryce som Bergoglio virker meget nærmere originalen enn Anthony Hopkins som pave Benedikt. Men begge to er glimrende skuespillere og bare det gjør allerede filmen underholdende og verdt å se. Les mer «To paver – Søndagsbladet 020220» →

Kjære brødre og søstre,

for tiden går filmen «A Hidden Life» av Terrence Malick på kinoene. Jeg har ikke fått sett den selv, men filmen handler om den østerrikske Franz Jägerstätter som ble henrettet i 1943 fordi han var en motstander av nazismen og fordi han nektet militærtjeneste.

Mallick, som selv er født i 1943, har laget flere filmer med åndelige og religiøse tema. Til nå har jeg bare sett to av dem, «The Thin Red Line» fra 1998 og «The Tree of Life» fra 2011. Begge filmene husker jeg som severdige. Mallick studerte filosofi og underviste filosofi ved MIT. I tillegg arbeidet han som frilans journalist for Newsweek, The New Yorker og Life. Men så på slutten av sekstitallet begynte han å lage filmer. Disse har ofte nettopp filosofiske temaer. Les mer «A Hidden Life – Søndagsbladet 260120» →

Kjære brødre og søstre,

i det siste Søndagsbladet refererte jeg til Kirkens katekisme om Treenighetsdogmet. Innholdet kan virke noe abstrakt. Men det er faktisk det Kirken lærer og det vi tror. Nå har ikke Kirken definert dogmene for å gjøre det vanskelig for oss, men for å sikre at innholdet er så klart som mulig. Mange av formuleringene ble til i Kirkens første århundrer i møtet med hvordan ulike oppfatninger formulerte seg. Med Den hellige Ånds bistand er Kirken overbevist om at de definerte dogmene er innholdsmessig dét som kommer nærmest forståelsen av Åpenbaringen. Altså slik Gud har vist seg selv og virket i apostolisk tid og i Kirkens historie.

At Gud har åpenbart seg som en treenig Gud har vidtrekkende konsekvenser og korrigerer tidligere gudsbilder. Det at Gud i seg selv er tre personer i én Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, forteller oss at Gud i seg selv lever i fullkommen relasjon i en fullkommen og evig kjærlighet. Gud er treenig Gud fra evighet av og til evighet, fra før skapelsen til etter skapelsen. Alle mulige adjektiver fra det menneskelige språk for å beskrive alle fasetter ved relasjoner, må i Guds tilfelle tenkes til den ytterste fullkommenhet og fylde. Les mer «Treenigheten 2 – Søndagsbladet 190120» →

Kjære brødre og søstre,

når Herren er blitt døpt av Johannes, åpenbarer den treenige Gud seg. Det kan derfor være klokt å lese hva vår utmerkede katekisme skriver om troen på den treenige Gud og forsøke å tenke over vår tro:

Treeenighetsdogmet

253. Treenigheten er En. Vi bekjenner ikke tre guder, men én Gud i tre personer: «Treenigheten av ett og samme vesen» (triada homoousion). De guddommelige personer deler ikke den ene guddom opp seg imellom, men hver av dem er fullt og helt Gud: «Faderen er det samme som Sønnen, Sønnen det samme som Faderen, Faderen og Sønnen det samme som Den Hellige Ånd, det vil si: av natur én Gud». «Hver av de tre personer er virkelig dette, det vil si det guddommelig vesen (substantia), væren (essentia) eller natur». Les mer «Treenigheten – Søndagsbladet 120120» →

Kjære brødre og søstre,

vi feirer i dag Herrens Åpenbaring som egentlig er i morgen, den 6. januar. Men Kirkens kalender «Ordo» forutsetter at messen feires på første søndag etter 1. januar i land hvor høytiden ikke er en fridag. I Norge er den ikke det. Dette gjør Kirken for at flest mulig skal kunne feire Herrens Åpenbaring som er langt viktigere pastoralt enn å feire den andre søndagen i juletiden. Da den andre søndagen ikke er blitt feiret i Norge, står den hverken i messeboken eller i lektionariet. Tekstlesningene i uken i kalenderen her i Søndagsbladet er denne gangen derfor tilpasset innholdet i «Ordo», dvs. de er ikke i samsvar med appen fra katolsk.no. Det er én dags forskyvning.

Det sentrale ved dagens fest er stjernetyderne som kom til Betlehem for å hylle den nye kongen. De hadde sett en stjerne som antydet at noe stort var skjedd, og de kom østfra. Ordet som brukes i originalspråket i evangeliet er «mago». Dette ordet beskriver vanligvis medlemmer av den mediske og persiske kasten som rådet kongen og tydet drømmer. De var med andre ord ikke konger. Det er en beskrivelse som er kommet til senere i historiens løp. Les mer «Stjernen – Søndagsbladet 050120» →