Hvorfor Tromsø?

Det er kommet meg for øre at der svirrer rykter i Oslo rundt min flytting til Tromsø. Da jeg har ført notater om veien til Tromsø, vil jeg dele noe av innholdet av disse på bloggen i håp om at det virker oppklarende. Jeg tilføyer noen kommentarer blant annet i paranteser.

Først satte jeg meg ned å skrev forhistorien for denne prosessen: «Under kongregasjonens (min orden) generalkapittel (ordenens øverste organ som samles hvert 6. år) i september 2018 kom idéen opp om å etablere et internasjonalt prosjekt for ordenen i Berlin. Dette ble tatt positivt imot av enkelte provinser. (Ordenen er del inn i ulike provinser verden over) Tanken i Berlin er å arbeide med innvandrersjelesorg og flyktninger. Provinsialen (øverste lokale leder) i Indonesia er villig til å sende to patres til prosjektet. Senere ble det også planlagt at en eller to medbrødre fra Kongo skal være med.

Under et av de mange møter i den tyske ordensprovinsens provinsråd hvor jeg var medlem fra 2015, nevnte jeg at prosjektet som er tenkt for Berlin jo like gjerne kunne være i Norge hvor ordenen i stor grad har arbeidet med innvandrere og flyktninger i snart 100 år. Dessuten ble huset på Stabekk innredet for en kommunitet med plass til 4-5 patres. I tillegg til tjenesten i Mariakirken menighet er det nok å gjøre i Oslo og omegn. Men ingen syntes det er så interessant som Berlin. Dessuten «det er så kaldt i Norge».

Les mer «Hvorfor Tromsø?»

Et år siden 12. mars

Det er en spesiell dag i dag i og med at det er et år siden Norge stengte ned på grunn av pandemien som spredte seg ut i verden. Og fortsatt er vi plaget med denne plagen. Det har forandret meget i året som er gått.

I fjor var jeg faktisk i Trondheim dagene før. Leiligheten ordenen eide i byen og hvor pater Olav Müller var den siste av oss som bodde der, hadde jeg solgt i slutten av januar. Den nye eieren skulle overta boligen den 1. april. Da jeg hadde mange nøkler til leiligheten som pater Olav hadde fordelt av hensyn til hjelp han trengte, avtalte jeg med eiendomsmegleren at jeg ville komme med disse. Samtidig var situasjonen allerede blitt slik, at jeg for sikkerhets skyld undertegnet overdragelsesdokumentene. Jeg behøvde ikke å komme tilbake. Den 11. mars reiste jeg til Oslo på ettermiddagen i et temmelig tomt fly. Men på det tidspunktet ennå uten maske.

Grunnet min plass i provinsrådet i Tyskland hadde jeg i årene før reist ut av landet nesten hver måned. Men siden januar i fjor, har jeg bare vært i Norge. Det er det lengste sammenhengende oppholdet på mange år i Norge. I dag er det umulig å si hvor lenge det fortsatt varer. Egentlig skulle jeg ha flyttet til Tyskland i juni i fjor, men det ville uansett ikke blitt mulig. Når jeg får mulighet til å se brødrene igjen der, er umulig å si i dag. Jeg har kontakt med provinsialen på nettet. Begravelsen til p. Heinz-Josef så jeg direkte på nettet.

Les mer «Et år siden 12. mars»

Helse – en oppdatering

Jeg var i går hos fastlegen og jeg trodde jeg ville bli friskmeldt. Men legen gjorde meg oppmerksom på at anfallene jeg har hatt tar så meget energi og kraft at han ville forlenge sykemeldingen min. Så jeg er fortsatt 50% sykemeldt frem til og med den 21. februar og deretter 25% frem til og med den 7. mars. Nå i løpet av februar har jeg en tre dagers Holter-EKG og en EEG-undersøkelse på universitetssykehuset.

Jeg hadde i dag messen i Karmel. I natt har det falt rundt 15-20 centimeter sne. Da jeg kom ned til kontoret i byen etter en halvtimes gange merker jeg hvordan kreftene ennå ikke er helt tilbake. Jeg ble ganske sliten. Men det er selvfølgelig godt å gå. Jeg vil nå fortsette å feire messene i klosteret. Det blir stusselig i lengden å feire messene alene hjemme. Selv om det nå er meget mer sne her, er det heldigvis til ikke så spesielt kaldt. Det kaldeste jeg har opplevd har vært -9 grader.

Oppdatering min helse

Jeg var i dag hos min fastlege. Da anfallet jeg fikk vurderes som alvorlig, ønsker legen at jeg vender tilbake skrittvis til fullt arbeid. Han har sykemeldt meg videre på 50 % basis fra og med mandag den 25. januar til og med tirsdag den 9. februar når jeg har en ny time hos legen. Det er i orden for meg da jeg fortsatt føler en svekkelse i meg etter det som skjedde.

Min helsesituasjon

For tiden er jeg sykemeldt frem til og med den 22. januar. Derfor er det litt stillere på bloggen.

Det hele begynte søndag den 27. desember. Et par ganger på formiddagen følte jeg noe rart jeg aldri har følt før, men som fikk meg til å tro at jeg kanskje var på vei til å besvime. Jeg feiret messen kl. 16.30 i Karmel, en ekstra messetid for å gi flere mulighet til å komme til messe under Koronarestriksjonene. Under messen kom denne ubestemmelige følelsen igjen og jeg måtte på et punkt støtte meg til alteret. Søstrene forstod at jeg ikke var helt i form.

Hjemme igjen satt jeg i stuen og koste meg med julesjakken på NRK. På et eller annet tidspunkt kom dette igjen, men nå gikk jeg i gulvet og smalt antageligvis ansiktet mot det. På grunn av brillene, har jeg spor av blåveis rundt begge øynene. Det er blod på teppet og jeg forstod senere at jeg nok har blødd neseblod. Dessuten hadde jeg et skrubbsår i den høyre tinningen, antageligvis fra teppets ru overflate. Hvor lenge jeg hadde ligget der og hvordan jeg lå der, er umulig å si. Men en tur på badet viste meg et ansikt som var merket.

Les mer «Min helsesituasjon»

Første måned i Tromsø

I dag er det en måned siden jeg ankom Tromsø. Den første tiden har i begynnelsen vært preget av å pakke ut og rydde på plass, innrede og kjøpe inn nødvendige utensilier for et liv i en leilighet. Det var ikke et tilgjengelig bosted for meg i kirkens eiendommer så Stiftet har leid en leilighet. Etter avtale med utleier benytter jeg noen av møblene som stod der.

Flyttelasset ankom dagen etter meg og det meste ble plassert i leiligheten. Men mange av mine bøker, særlig filosofisk og teologisk litteratur skal være på kontoret mitt i bispegården, så det ble losset av her først. Da det tar tid å innrede seg og pakke ut, bodde jeg de første 14 dagene som gjest i bispegården. Jeg ble meget godt mottatt av biskop Berislav.

Siden den 20. oktober bor jeg i leiligheten i Petersborggata 36 D. Den første uken var ennå preget av utpakking og rydding. Det er alltid en spennende utfordring å finne fornuftig plass til det man har. Til tross for at jeg klarte å kvitte meg meg en god del før jeg reiste fra Stabekk, undrer jeg meg likevel over alt det jeg har med. Det var ikke alltid lett å se under tidspresset som den siste delen av pakkingen ble gjort på, hva som faktisk er lurt å beholde. Jeg håper med tiden å kunne videreføre sorteringen og kvitte meg med mer. Av og til tenker jeg at det er som å bo på et lager.

Les mer «Første måned i Tromsø»

Hl. Johannes Paul II

I dag feirer Kirken minnedagen for den hellige pave Johannes Paul II. Han er den eneste helgen jeg til nå har fått hilse på i likhet med utallige mange andre mennesker. Jeg vil mimre litt om når jeg fikk se og møte ham.

Det begynner egentlig før han ble valgt til pave. I min tid som ungdom i Kirken var ikke akkurat paven en vi snakket så meget om. Selvfølgelig ble hans navn alltid nevnt i messene, men i ungdomstiden er man gjerne opptatt med meget annet. Nå har det seg slik at jeg flyttet til Trondheim like etter at pave Johannes Paul I var valgt. Et valg jeg fikk med meg i nyhetene etter at jeg også hadde fått med meg at pave Paul VI var død. Jeg ankom byen en ukes tid etter denne pavens valg.

I Trondheim møtte jeg et meget godt studentmiljø i St. Olav menighet. P, Olav Müller var sogneprest og vi møttes ofte med ham. På NTH ble det også fort kjent at jeg er katolikk, som vanlig var jeg den eneste i klassen. Sjokket var stort da jeg etter kort tid fikk høre at den nye paven var død etter bare 33 dager. Nå ble alt helt anderledes for meg. For i Trondheim var det et miljø som interesserte seg for pavevalgt og alt som henger sammen med det. Her kan man ikke overdrive p. Claes Tandes kunnskap og innsikt. (På den tiden var han ennå lærer). En helt ny verden åpnet seg for meg. Jeg fikk vite om mulige papabile kardinaler, et tema jeg aldri hadde tenkt over før.

Les mer «Hl. Johannes Paul II»

Winter is coming

Jeg tillater meg med et sitat fra serien «Games of Thrones», den store trusselen som hele tiden hang over livet i denne fantasiverdenen. Her var tydeligvis avstandene mellom årstidene langt større enn i vår verden.

Her i den virkelige verden banker vinteren på døren og sneen har begynt å nærme seg raskt. For et par dager siden ble toppene på fjellene hvite og nå er det snart nede på vårt nivå.

Tromsdalstinden sett i dette bildet, er den høyeste toppen vi ser fra byen. Den er bare 1238 meter høy, men er likevel et majestetisk skue.

Les mer «Winter is coming»

Reisen til Tromsø

Jeg har nå vært noen dager i Tromsø og jeg begynner så smått å komme i orden. Nå har jeg dessuten fått plassert meg i det som som blir mitt kontor og da er det lettere å sette seg ned og skrive noen ord på bloggen.

Reisen nordover startet søndag forrige uke, den 4. oktober. Allerede kl. 08.00 om morgenen hentet jeg Stiftets økonom, Ulrik Sverdrup-Thygeson. Vi kjørte bil nordover da Stiftet har investert i en ny bil som jeg skal benytte i tjenesten. Valget falt på en Toyota Prius Plug-In. Den klarer noe over 50 km på strøm, som er en fordel ved kjøring i byen. På langturer er den en vanlig hybrid med et lavere forbruk enn tidligere modeller. Så bilen begynte sitt liv med en lang tur.

Tidligere har jeg aldri kjørt lenger enn til Verdal med bil, så det ble mange nye ukjente kilometer å kjøre. Første etappe gikk til Munkeby kloster hvor vi skulle overnatte til mandagen. Da jeg hadde med en reiseveske med messeutstyr for prester, feiret vi to søndagsmessen i den gamle kirkeruinen i Munkeby. En verdig ramme for en messe!

Les mer «Reisen til Tromsø»

30 år prest

I dag er det 30 år siden jeg ble viet til prest av biskop Gerhard Schwenzer den 7. april 1990. Vielsen ble holdt i klosterkirken i Kloster Arnstein i Tyskland. Det var der jeg hadde hatt mitt novisiat en del år tidligere og ønsket mitt var at jeg skulle vies til prest i ordenens rammer og fellesskap. Året før ble jeg diakonviet av biskop Schwenzer i St. Olav i Trondheim.

Vigselsdagen var lørdag før palmesøndag, så min første messe ble feiret palmesøndag i klosterkirken. Det var en meget spesiell dag å få begynne livet som prest på, dagen Herren kom inn i Jerusalem for de siste og avgjørende dagene i hans liv før død og oppstandelse.

Når en prest i vår kirke er ny, er det vanlig at han feirer flere såkalte første messer, primismesser. Etter messen kan den nyviede presten gi den såkalte primisvelsignelsen, en særskilt velsignelse som bare kan gis i den første tiden. Denne gis enkeltvis til de troende etter messen. Les mer «30 år prest»