Forleden dag ble det offentliggjort at annenhver kvinne i Oslo under 25 år har tatt abort. Det synes jeg er meget foruroligende. Det faktum at svært mange mennesker aldri blir født grunnet abort, vitner etter min mening om en dyp menneskeforakt i vår samtid.
Stikkord: Synd
Preken: 31. søndag i kirkeåret
Menneskesønnen er «kommet for å oppsøke og frelse det som var gått tapt». Dette er et budskap som ikke er lett å begripe: Gud er en Gud som søker det fortapte for å frelse det. Det snur helt opp ned på våre forestillinger. Menneskelig sett mener vi ofte at Gud ønsker det perfekte, det fullkomne. Kun den som gjør seg til helgen, kan håpe på frelse. Frelsen er noe man fortjener etter egen innsats. Dette var fariseerenes religiøsitet og er en form for tro som alltid spøker blant menneskene.
Preken: Ellevte søndag i kirkeåret
Kvinnen kneler ned for Herrens føtter. Hun erkjenner hvor skjønn Gud er, hvilket stort hjerte Han har, hva Han har åpenbart i Jesus Kristus. Hun gråter ut sin synd og salver Herren med kostbar olje. Hennes anger lyser opp Herren. Kan han annet enn å tilgi?
Müllersaken henlagt
Det kom ikke som noen overraskelse at politiet har henlagt saken om overgrepet som biskop Georg Müller gjorde grunnet foreldelse. Det betyr selvfølgelig ikke at ugjerningen ikke var kriminell. Men det avdekker et problem i rettssystemet. Etter det jeg har hørt, vil et barn som blir utsatt for overgrep før tenårene lett kunne bruke 20 år eller lengre før personen blir i stand til å snakke om overgrepet. Med foreldelsesmatematikken til rettssystemet, kan en gjerningsmann regne med å kunne gå fri for sin kriminelle handling. Derfor burde det ikke finnes foreldelsesfrister. Dessuten er et overgrep på et barn så til de grader en krenkelse av personen med mulige konsekvenser for resten av livet, at kun lovens aller strengeste straffeutmåling burde være vanlig og forventet strafferamme.
Les mer «Müllersaken henlagt»
Overgrep og Judas
Ethvert seksuelt overgrep på barn, ungdom eller voksne er forkastelig og uhyrlig. Ekstremt ille er det, dersom gjerningsmannen er en prest. Etter slike handlinger bør en prest kastes ut av prestestanden. Det er et slikt svik at en videre tjeneste må anses som umulig. Det kan ikke tolereres at ugjerningsmannen blir flyttet på og får en ny tjeneste et annet sted. Vedkommende må ganske enkelt bort.
Preken: 5. fastesøndag
Kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd (Joh 8,1-11)
Stenene ble liggende igjen. Intet ord mer om fordømmelse. De lovkyndige og fariseerne gikk sin vei. Og vi kan anta at de gikk med mange tanker i hodet.
I utgangspunktet hadde alt vært greit og klart: En kvinne grepet i ekteskapsbrudd må stenes. Slik foreskriver Moseloven det. I dag virker det hardt og umenneskelig på oss. Men den gang skulle trusselen om dødsstraff beskytte ekteskapets hellighet.
Men alt ble anderledes. De ville gjøre en kort prosess, men den fikk et annet forløp. Fordi de som alt var helt klart for, gikk vekk med en uforrettet sak.
Preken: 4. fastesøndag
Vi har i dag hørt den meget kjente lignelsen som gjerne blir kalt lignelsen om den fortapte sønnen. En lignelse som kanskje er den mest bevegende av alle Herrens lignelser. Men det en lignelse som står i fare for å bli ensidig utlagt dersom vi retter vår oppmerksomhet bare på synderen som gjør bot.
Selvfølgelig dreier det seg også om bot og omvendelse. Og Kristus vil innby oss med denne lignelsen til å vende tilbake til Gud, skulle vi ha vendt oss bort fra Ham.
Men lignelsen dreier seg ikke først og fremst om den «fortapte sønnen» og hans omvendelse, ei heller om brorens misunnelse og mangel på glede over brorens gjenkomst. De to sønnenes skjebner og vesener tjener i grunnen bare til å åpenbare farens hjerte. En far som er et bilde på Herrens egen himmelske far. Aldri har Kristus fremstilt sin far i himmelen på en mer levende og tydelig måte.
Preken: 3. Fastesøndag
Ulykker og katastrofer er en vanlig del av dagens nyhetsbilde. Når vi leser og hører om det, kan det være at tanken slår oss: «Godt at det ikke var meg». Eller kanskje vi til og med mener at det kan ikke skje oss.
Men skjer det likevel noe, er vi raske til å spørre: «Hvorfor skjedde det meg, hvorfor akkurat meg?» Vi kan også finne på å spørre: «Hva har jeg gjort galt at det skjer meg?»
P. Arne Marcos Blogg 