Jeg ønsker alle som leser bloggen en riktig godt nytt år 2024! La oss håpe menneskeheten nærmer seg løsninger på de mange problemer og utfordringer vår verden står overfor.

Legger ved et bilde jeg tok nettopp med blikket sørover fra Tromsø. I dag er det knapt tre uker til solen atter kan skinne i byen om været tillater det.

Kjære lesere av bloggen,

jeg ønsker dere alle en velsignet julehøytid og gode dager!

Hjertelig hilsen p. Arne Marco

Jeg oppdaget i dag at jeg har helt glemt å legge ut et foredrag jeg har holdt flere ganger om pave Frans’ encyklika «Laudato Si». Det er nå gjort og teksten kan leses her: https://arnemarcoblog.com/foredrag/laudato-si-foredrag/

Jeg har i det siste hatt to samtaler med Pål Johannes Nes om ulike tema på EWTN Norge

Den første er med video og dreide seg om noe fra intervjuene pave Frans holdt i forbindelse med hans 10 års jubileum som pave: https://www.youtube.com/watch?v=NUYLs3DaSuQ

Den andre samtalen er en podcast om begrepet pastoral som kan høres her: https://www.ewtn.no/ukens-samtale-p-arne-marco-pastoralt/

Det er en stor mengde litteratur i den spansktalende verden og Buenos Aires har en mengde bokhandlere. I Avenida Santa Fe ligger flere store nesten på rekke og rad. Men ingen overgår Ateneo i eleganse da det er et tidligere teater som er bygget om. For første gang var jeg på besøk der. Buenos Aires er en meget stor by og selv om jeg har vært her mange ganger, er det meget jeg ennå ikke har sett eller besøkt. Til vanlig bor og befinner jeg meg i et av forstedene i Gran Buenos Aires, Morón, som også har en del bokhandlere, men av mindre format.

Jeg kjøpte et par bøker av José Luis Borges og en av Samanta Schweblin. Det er nyttig å lese på originalspråket, selv om mitt ordforåd ikke alltid dekker alle ordene. Jeg legger ved noen foto fra Ateneo.

Les mer «Bøker» →

I går besøkte jeg for første gang dette museet sammen med mitt fadderbarn. Vi var i nærheten og oppdaget museet som enten er helt nytt eller gjort nytt. Det er et sterkt museum å besøke og forteller den dypt mørke historen om jødehatet før og under den andre verdenskrigen. Det var streng kontroll med dokumentasjon etc. før vi fikk gå inn, hvilket er fullt ut akseptabelt og forståelig.

Museet har mange gjenstander og gode interaktive tilbud som gjør fortellingen levende. Foto, video, lyd og meget annet. Sterkt er et stort rom hvor mange navn stiger oppover veggene hvor bokstavene til slutt frir seg og stiger opp mot himmelen. Noen inntrykk kan sees her: https://www.museodelholocausto.org.ar/

Mange jøder kom til Argentina før og under krigen og det var interessant å lese lokale vitnesbyrd om hvordan landet reagerte på det som skjedde i Europa. I dag lever det godt og vel 180.000 jøder i Argentina. De første kom i 1619.

For oss var det interessant å få besøke museet. Da jeg bodde i Tyskland besøkte jeg Dachau, men jeg har aldri fått besøkt Auswitsch eller Treblinka. I sommer har jeg lest flere bøker om det som skjedde med jødene i Norge og det er også ubehagelig lesning. I Norge leser jeg for tiden igjen «Maus» av Spiegelman og også «Overleve i Treblinka» av Richard Glazar. Før det leste jeg bl.a. «Likvidasjonen» av Synne Corell og «Hvor ble det av alt sammen. Plyndringen av jødene i Norge» av Berit Reisel. Alt sterke og foruroliggende tekster. Det er vanskelig å forstå det hele. Jeg heller i dag til at planene om utryddelsen av jødene i Europa var hovedårsaken til den andre verdenskrigens utbrudd og at «Lebensraum» for tyskerne var bare en overfladisk idé for å dekke over det egentlige motivet.

I Norge synes vi at inflasjonen er blitt vel høy, men her i Argentina er det vanlig med 60-80% i året. Da det er gått tre år siden sist jeg var her, merker jeg forskjellen tydelig. Der jeg veksler dollar i pesos fikk jeg nå 275 pesos per dollar. Da jeg bodde her var verdien en til en. Så prisene på alt går nå i hundreder eller tusener pesos. Da 1.000 pesos er den største seddelen, fikk jeg en rull med sedler da jeg vekslet inn et par hundre dollar. Men for oss fra Norge er det billig her. En middag på restaurant kan koste 10 til 15 dollar per person, alt etter hva man spiser og drikker.

Det pussige er at ikke alle priser stiger tilsvarende inflasjonen. Der jeg bor, ville bussen inn til Morón sentrum ha kostet en peso, altså en dollar, på den tiden jeg bodde her. Nå koster det 28 pesos. Men etter den offisielle dollarkursen i dag er en dollar verdt 153 pesos. Så kollektivtransporten er meget billigere enn tidligere for oss som kommer utenfra.

Når folk har spart opp nok pesos i lønn, kjøper de gjerne dollar så fort som mulig, da det gir mer enn å ha pengene i banken. For tiden får man bare kjøpe 200 dollar av gangen. Så i mange hjem lagres det dollar i kontanter. Tillitten til bankene er ikke særlig utpreget.

Inflasjonen fører også til at folk prøver å få bundet priser når de f.eks. kjøper noe med avbetaling. Mange butikker tilbyr å betale i fire – tolv avdrag rentefritt, noe som da lønner seg i og med at verdien av pengene faller så raskt. Men slik kan butikkene sikre seg kunder.

Det er underlig at politikerne ikke kan få stoppet denne skjeve utviklingen som nå har pågått i over 20 år. I forhold til inflasjonen ser det ikke ut til å spille noen rolle hvem som sitter ved makten.

Rett i nærheten av der jeg bor, er det for lenge siden anlagt en naturpark med mange ulike planter, trær, sommerfulger og fulger fra Argentina. Det skal være kolibrier her, som jeg har sett før, men som dessverre er svært vanskelig å få øye på, spesielt da de er meget små. Parken er fint lagt opp og det er godt å kunne spasere litt ute i et mer naturlig område hvor ellers alt overalt er svært urbant.

Det fascinerende ved å være her er at det er helt annen vegetasjon, andre fugler osv.

Noen bilder jeg tok på dagens spasertur:

Les mer «Reserva Natural Urbana» →

Det er blitt tatt opp noen videoer med meg nå mens jeg vikarierer i Bodø. Her får jeg legge ut tanker jeg har til ulike tema ved vår tro og lære. De ligger på St. Rita Radio under denne lenken: https://www.stritaradio.no/p-arne-marco

For meg er dette et nytt medium for formidling. Riktignok har jeg under pandemien holdt troskurs via Zoom, men da har jeg sett de jeg snakket med. Nå ser jeg i grunnen bare han som filmer meg, Clemens Cavallin. Idéen var hans og jeg er takknemlig for at han har gitt meg denne muligheten. Stort sett sier jeg alt i en sammenheng, som one-take. Men av og til kommer det inn forstyrrelser utenfra som fører til en kort pause eller en restart på et spesielt sted. Dette er klippet vekk. Videre er det Clemens som legger inn musikk og illustrasjoner til det jeg snakker om.

Jeg håper serien kan vekke glede og interesse!