Slutt – Søndagsbladet 130920

Kjære menighet,

dette blir den siste utgaven av Søndagsbladet skrevet av meg. Om og hvordan det vil fortsette, vet jeg ikke i skrivende stund. Men jeg håper det vil kunne fortsette. Tilsammen har jeg laget 345 Søndagsbladet i de syv årene jeg har vært i menigheten. Alle ligger lagret på data. Søndagsbladet er laget med programmet Pages på Apple. Det er et program som er mer et Desktop Publishing program enn Word og gjør det enklere å lage denne typen trykksaker.

I årenes løp har det blitt mange innholdsmessig ulike tema på bladets forsider. Det har ikke alltid vært like lett å komme på et tema. Men likevel har jeg nesten alltid klart å komme i mål med eget stoff.

Det er en god utfordring å forsøke og behandle tema på en begrenset plass. Dessuten er det en god øvelse å formulere seg skriftlig. Til vanlig synes jeg nemlig det er meget enklere å legge frem innhold på muntlig vis. De som har vært med meg på de senere årenes troskurs har nok lagt merke til det.

Fortsett å lese «Slutt – Søndagsbladet 130920»

Lunde – Søndagsbladet 060920

Kjære menighet,

under årets ferie kom jeg mer eller mindre tilfeldig til å lese Maja Lundes tre romaner, «Bienes historie», «Blå» og «Przewalskis hest». Tilfeldig fordi ikke planlagt. Det begynte med «Przewlaskis hest» som jeg kjøpte i en bokhandel i Arendal. Deretter fulgte «Bienes historie» og til slutt «Blå». Det er i grunnen sjelden jeg leser romaner fordi jeg bruker mye tid på faglitteratur.

Alle bøkene opplevde jeg som lettleste og verdt å lese. Hun har en god stil og flyt. De sentrale personene fremstår som levende og man blir stadig mer kjent med dem i løpet av en bok. Jeg synes personene virker troverdige i beskrivelsene. Også deres kunnskap og aktiviteter er godt beskrevet. I «Blå» kjente jeg godt igjen seiler-beskrivelsene fra mange turer med seilbåter som min far hadde. Men en slik storm seileren i boken opplever, har jeg ikke selv hvert med på, ei heller å seile så langt.

To av bøkene, «Bienes historie» og «Przewalskis hest» har tre tidsepoker hver, en fra 1800-tallet, en fra vår tid og en fremtidig. «Blå» har bare samtid og fremtid. Da kapitlene veksler mellom epokene blir det tidvis som om man leser tre romaner i en bok som er flettet sammen. Da bøkene bør leses dersom de synes interessante, ønsker jeg ikke å gå inn på selve innholdet.

Fortsett å lese «Lunde – Søndagsbladet 060920»

Ansvar? – Søndagsbladet 300820

Kjære menighet,

min ferie er ennå ikke avsluttet. Men da jeg ikke kunne reise ut av Norge i år har jeg blitt i landet. Jeg har i tiden som har gått vært i Arendal, Kristiansand, Stavanger, Åros og Lillehammer og besøkt kollegaer, venner og kjente. Fortsatt har jeg noen dager igjen av ferien som jeg kommer til å tilbringe her hjemme på Stabekk. I ukene som kommer har jeg meget å rydde og pakke.

For en tid tilbake fikk jeg tilsendt kopier av dekretene som ble utstedt av biskop Bernt Eidsvig med utnevnelsene av patrene Anthony Erragudi SVD og Piotr Sledz SVD. Av dekretene går det frem at begge overtar ansvaret for vår menighet fra den 15. september med alle rettigheter og plikter, samtidig med at jeg løses fra min stilling som menighetens sogneprest.

I uken som gikk fikk alle prestene på tirsdag en mail fra biskopen om at han utnevner Mgr. Torbjørn Olsen til sogneadministrator for menigheten vår fra den 16. september. Utnevnelsen er foreløpig begrenset til årets utgang skriver biskopen. Videre heter det at Mgr. Olsen kun skal overta det administrative ansvar, men ikke det liturgiske ansvar. Men en sogneadministrator har begge ansvarsområdene. Mgr. Olsen beholder i denne tiden alle de andre oppgavene han har.

Fortsett å lese «Ansvar? – Søndagsbladet 300820»

Corona – Søndagsbladet 020820

Kjære menighet,

Coronaviruset fortsetter å prege vår verden. Min reise i ferien er nå kansellert og jeg venter på en refusjon som skal komme senest innen 90 dager. Så i år kommer jeg til å feriere rundt i Sørnorge, men med base fra Stabekk.

En av de store utfordringene med pandemien er de ulike tilnærmingene landene har valgt for å beskytte seg eller ikke. Det er pussig å se hvordan politiske oppfatninger fører til så forskjellig handling. Enten til det gode eller det skadelige for de ulike folk. Situasjonen i dag er fortsatt så uoversiktlig at det er vanskelig å ha noen formening om hvor lenge vi kommer til å måtte leve med begrensninger. Noen mener det kan ta både et og flere år før vi har kontroll med pandemien. Dette betyr mange forandringer for samfunnene.

I går står det at nye smittede i Norge er hovedsakelig smittet i utlandet. Det betyr at mange tok en risiko ved å reise til utlandet. Dette er nok året hvor man bør bli i Norge uansett.

Fortsett å lese «Corona – Søndagsbladet 020820»

Nidaros – Søndagsbladet 260720

vi ferier Olsok i dag, da selve dagen faller på førstkommende onsdag. Slik kan vi ferie Olav den hellige i fellesskap. Jeg velger å dele noen tanker jeg har gjort tidligere om hvordan møtet med helgenkongens gravkirke i Nidaros må ha vært:

La oss forestille oss hvordan det må ha vært for pilegrimene i middelalderen å ha nådd frem til den praktfulle katedralen i Nidaros, det nåværende Trondhjem. 

De var sikkert slitne etter mange ukers eller måneders reise, fra Norge eller utlandet. Da de for første gang endelig fikk se katedralen reise seg høyt over de mange små og større trehusene i byen ved elven Nids utløp, må det ha vært en stund av en enorm lykke og glede. Kanskje ønsket de å be om helbred ved helgenkongens grav, eller de gjorde bot for ugjerninger, eller hadde andre motiver. Uansett motivasjon må synet av katedralen for menneskene for syv – åtte århundrer siden tatt pusten fra dem. Store byggverk var en sjeldenhet i Norge den gang. Katedralen som var bygget på det høyeste stedet på halvøyen som elven flyter rundt, må ha virket usannsynlig ruvende i forhold til resten av bebyggelsen. Dens tårn må ha vært som et spir som rørte ved himmelen.

Fortsett å lese «Nidaros – Søndagsbladet 260720»

SVD – Søndagsbladet 190720

Kjære menighet,

i uken som gikk, kom kunngjøringen fra bispedømmet at p. Anthony Erragudi SVD og p. Piotr Sledz SVD overtar ansvaret for vår menighet med virkning fra den 15. september. Da de tilhører en orden, vil jeg i dag presentere ordenen for dere. Patrene kan presentere seg når de er kommet hit.

SVD står for «Societas Verbi Divini» – Det Guddommelige Ords Selskap. Ordenen kalles også gjerne Steyler misjonærer etter stedet hvor ordenen ble grunnlagt. Den ble grunnlagt den 8. september 1875 av den tyske presten Hl. Arnold Janssen i den nederlandske byen Steyl. På den tiden var det på grunn av kulturkampen forbudt å grunnlegge ordener i Tyskland. 

Hl. Arnold Janssen, som var født 5. november 1837 i Goch ved Niederrhein, ble presteviet den 15. august 1861 i Münster. Han ble etterhvert meget interessert i misjon og det var bakgrunnen for hans ordensgrunnleggelse. Ordenen opplevde tidlig mange kall og vokste fort. Allerede i 1879 reiste de første misjonærene til Kina. Hl. Arnold Janssen døde den 15. januar 1909 i Steyl. Han ble saligkåret av pave Paul VI den 19. oktober 1975 og helligkåret av pave Johannes Paul II den 5. oktober 2003.

Fortsett å lese «SVD – Søndagsbladet 190720»

Fredens dronning – Søndagsbladet 120720

Kjære menighet,

på torsdag den 9. juli feiret vi minnedagen for «Vår Frue av Freden», eller Maria, Fredens dronning. Det er en minnedag som har en tilknytning til min orden, Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter (SSCC). I sentrum står en liten figur som står i ordenes klosterkirke i Rue de Picpus i Paris.

(De følgende historiske beskrivelser stammer fra Fr. Louis Yims artikkel «The Saga of Our Lady of Peace» offentliggjort den 7. april 2014 i Hawaii Catholic Herald. Fr. Yim var arkivar og historiker i bispedømmet Honolulu og er nå pensjonist). 

Figuren som er knapt 30 cm høy, er skåret ut av et ukjent mørkt hardt treslag på begynnelsen av 1500-tallet i Frankrike. Den skal ha vært bestilt av en Jean de Joyeuse og gitt i bryllupsgave til hans unge brud, Francoise de Voisins. Figuren er laget i en typisk renessanse stil. Maria er meget vakker i en gresk kjole og hun holder Jesusbarnet på hennes venstre arm. I hennes høyre hånd er det en olivengren, symbolet på fred.

Fortsett å lese «Fredens dronning – Søndagsbladet 120720»

Formel 1 – Søndagsbladet 050720

Kjære menighet,

pandemien har gjort dette året anderledes enn alle andre år tidligere. Mange som er glad i ulike sportsgrener har ikke fått den samme gleden i år. Personlig har jeg ventet på at Formel 1 sesongen i billøp endelig skal starte og idag skjer det. Egentlig skulle den ha startet i Australia i midten av mars, men ble så avlyst i likhet med mange løp på senere datoer. Opprinnelig var det planlagt 22 løp i år, mer enn noen gang. I år var blant annet Vietnam første gang med på kalenderen.

Det er i år 70 år siden Formel 1 begynte, en sport som har vært gjennom mange ulike faser, men som fortsatt kjøres på noen av de opprinnelige banene som Monaco, Monza og Silverstone. Disse er selvfølgelig bygget om flere ganger og er i dag av en helt annen standard enn i begynnelsen. Sikkerheten har stått i høysetet. Dersom man ser løp fra femtitallet og sekstitallet er det rørende naivt over datiden med fotografer og andre rett ved banekanten. Dessuten tribuner alt for nært. Den aller verste ulykken til nå kom ikke i Formel 1 men i 24-timers løpet på Le Mans i 1955, et av verden tre mest berømte billøp sammen med Monaco og Indianapolis 500. En grusom kollisjon på oppløpssiden førte til at en av bilene eksploderte inn i mengden som var alt for nær banen. Over 80 mistet livet.

Fortsett å lese «Formel 1 – Søndagsbladet 050720»