En boligs mulige betydning

Mitt mellomvære i den gamle prestegården begynner å ta bedre form. For å føle seg hjemme et sted er det viktig å kunne prege stedet ved en selv. Til det finnes det selvfølgelig ingen objektive kriterier. Det vil være helt forskjellig fra menneske til menneske. Men det er viktig å ha en bolig.

Hvor man enn er i verden, vil man kunne se at mennesket søker å skape seg en form for bolig, enten det er i et kummerlig forhold under en bro, eller i et bittelite hus i en slum eller i en klostercelle, i en leilighet, eller i et villa eller i et palass eller en av de utallig mange varianter. Uansett størrelse og form, trenger vi noe som er et hjem for oss, det være seg man er hjemløs som kan være vanskelig etter om det er valgt slik eller blitt slik. (Jeg vet fra mitt arbeid med hjemløse i Münster at der er de som bevisst har valgt et slikt liv).

Les mer «En boligs mulige betydning»

Preken: 15. søndag i kirkeåret

Når vi hører dagens evangelium bør vi stille oss de følgende spørsmål: Er min sjels grunn fruktbar eller ligner den en hardtråkket sti, en steingrunn eller er den full av torner, som nesten intet vokser i? Hva må jeg forandre ved meg slik at Guds Ord kan kime og slo rot i meg? – Med andre ord: Lignelsen ser ut til å kalle oss til å prøve oss selv og til å gi oss dårlig samvittighet.

Men Kristi hensikt er egentlig å bevirke det motsatte: ikke å ta fra oss motet, men å reise oss opp; han vil ikke la oss tenke på egen svakhet, men på det godes seire.

Les mer «Preken: 15. søndag i kirkeåret»

Gikk jorden under?

I følge en såkalt kristen radiovert, Harold Camping, vil de troende i dag bli rykket til himmelen, mens andre må vansmekte her til den 21. oktober. En ting er at han kan mene noe slikt, noe annet er at mange tror på ham. Det finnes intet grunnlag i Skriften hverken for å finne en dato eller å mene at de troende blir rykket til himmelen.

Les mer «Gikk jorden under?»

Preken: 33. søndag i kirkeåret

Ser vi oss rundt i vår verden av idag, er det ikke vanskelig å oppdage det aktuelle i Kristi ord i dagens evangelium. Hva evangelisten overleverer oss fra den gangen kunne like godt være en beskrivelse av vår egen tid. Daglig hører vi i nyhetene om forskjellige kriger og uroligheter, et folk reiser seg mot et annet folk, der finnes voldsomme jordskjelv, naturkatastrofer, mange steder hungersnød og sykdommer. Det skjer mange forferdelige ting. Nærmer tidenes ende seg?

Les mer «Preken: 33. søndag i kirkeåret»

Preken: 32. søndag i kirkeåret

Saddukerne trodde ikke på oppstandelsen fra de døde. De tilhørte en aristokratisk presteklasse. I sin lære bygget de utelukkende på Mosebøkene og der kunne de ikke finne noen ting om en oppstandelse. Derfor ville de nå prøve hva Jesus hadde å si til dette. Episoden skjedde i Jerusalem etter Jesu inntog, altså like før hans korsfestelse. De forskjellige grupper som hadde bygget opp en sterk motstand mot ham søkte etter en mulighet til å få ryddet ham av veien. De ville gjerne få tatt ham på en eller annen feil i troen eller læren.

Les mer «Preken: 32. søndag i kirkeåret»

Preken: Langfredag

Herren er lagt i graven, en ny grav, understreker Johannes. Det er viktig, da intet rundt vår Herre er tilfeldig. Josef fra Arimatea hadde midler til å få ordnet den. Nikodemos kom også til og sammen svøpte de Herrens legeme i linklær.

Men selv om Jesus er død, er ikke Guds Sønn død. Inngangen til graven er lukket. Men inne i graven er det en indre vei. For i tiden fra graven lukkes igjen til oppstandelsens øyeblikk påskedag, farer Sønnen ned i dødsriket. Det gjør graven til et meget viktig sted på vår jord. Her blir fysikk og metafysikk forent til en ny virkelighet.

Les mer «Preken: Langfredag»