Pave Frans

Kronikk offentliggjort i NRK Ytring 14.3.2013

En grunnleggende overbevisning i troen, er at Gud er kjærlighet. Det er grunnen Kirken står og lever på og som man må kunne se gjennom Kirkens menneskelige sider. Kun Gud er fullkommen og tilkommer alle egenskaper i sin fylde. Vi mennesker, skapt i Hans bilde, ligner Ham i en del av våre egenskaper. Hver enkelt får noen gaver og talenter for fellesskapets beste, men ingen får alt. Så når en blir valgt til pave, blir man valgt som den man er, med sine sterke og svake sider. Ingen er perfekte. Likevel er nåden og frelsen gitt inn i den menneskelige virkeligheten som Kirken også er.

Vi tror at Den hellige Ånd virker når en ny pave velges. Men det kan være et virke vi ikke alltid forstår umiddelbart og som vi må lære å lese over tid. Da konklavet begynte tirsdag ettermiddag, var det få som regnet med at kardinalene ville velge en pave allerede dagen etter. Spekulasjonene var mange. Selv tenkte jeg allerede den gangen Joseph Ratzinger ble valgt som den andre ikkeitalienske paven at veien nå kunne åpnes for en fremtidig pave fra en annen verdensdel, forhåpentligvis Latinamerika. Fra en pave fra den tidligere kommunistiske østblokken via det kapitalistiske vesten til det fattige sør. Det er i seg selv en spennende bevegelse og som viser Guds forsyn.

Italienerne var sikkert skuffet over at ikke en av deres egne ble valgt. Men Jorge Mario Bergoglio ble født i Buenos Aires av italienske foreldre, så hans røtter ligger i Italia. Dessuten har han valgt navnet Frans etter den hellige Frans av Assisi, Italias mest kjære helgen og en av de mest avholdte og inspirerende helgener i hele Den katolske kirken.

Når vi fikk se at denne lærde og høyt utdannede mannen kan stå frem på en så enkel og likefrem måte, lover det godt for veien videre. Da han kom ut på balkongen i går kunne han virke usikker. Men da vi kom nærmere syntes han å være i fred med seg selv. Det første han sier er overraskende enkelt, bare et ”god aften”, med et varmt og faderlig smil.  Og at han bøyde seg da han bad de mange fremmøtte å be for ham, lot oss få se noe nytt. En pave som bøyer seg ydmykt foran det troende folk. I sannhet en tjenernes tjener. Vi vet at han som erkebiskop i Buenos Aires knelte ned foran aidssyke og kysset deres føtter. Lik en Frans som pleiet spedalske.

Så navnet Frans er ingen tilfeldighet. Navnet er program. Frans av Assisi levde i en tid da Kirken befant seg i en alvorligere krise enn i vår tid. Frans spilte en sentral rolle i en fornyelse i sin samtid. Han var dessuten kjent for sin kjærlighet til skaperverket og hans mange folkelige ideer for de troende, som julekrybben eller korsveien. Videre stod han i dialog med muslimene i Det hellige land.

Er dette bakgrunnen for den nye pavens navnevalg, kan vi vente oss en del viktige og gode ting i årene som kommer. Han kan lykkes i å innføre noen viktige fornyelser i Kirken. Med det mener jeg ikke det mange tror i Norge. Paven kan ikke forandre Kirkens lære på sentrale moralske spørsmål. Det er ikke hans oppgave og det er heller ikke tjenlig for menneskene. Men han kan fornye sider ved Kirkens ledelse og sette sitt preg på den.

Men hans nærhet til Frans kommer ikke av at han er fransiskaner. Nei, han er jesuitt, og er den første jesuitten som er blitt pave. Ordenen ble grunnlagt av Ignatius av Loyola og stod under motreformasjonens tegn i lang tid. Ordenen har tjent Kirken på en nær måte og er karakterisert ved at dens medlemmer alltid har fått en høy og lang utdannelse.

I over to hundre år ledet ordenen et av historiens mest interessante sosiale prosjekter med indianerreduksjonene i Argentina, Brasil og Paraguay. Den nye paven er kjent for sin sosiale holdning og han er sikkert godt kjent med jesuittenes historie. Vi kan regne med at dette vil være med på å prege hans pontifikat. Hans erfaring fra en fattigere virkelighet enn vi har i Europa vil være viktig i hans forkynnelse og hans lære.

Så når jeg innledningsvis skriver at Gud er kjærlighet, bør vi spørre oss om vi som mennesker reflekterer dette i våre handlinger og holdninger. Pave Frans vil gjøre det på sin måte og jeg håper det vil være til Kirkens og verdens beste.