Kristus lover disiplene at han vil be Faderen om å sende en annen Talsmann. Han ber om det som vi kan forstå som resultatet av hans sendelse: at En blir for bestandig blant menneskene, En av den treenige Guds tre personer.
Han vil be Faderen om det, ikke kreve det. Og han ber ikke om det nå, men kommer til å be om det i fremtiden, altså når han er vendt tilbake til Faderen. At han ber og ikke krever er en konsekvens av at han vender tilbake til Faderen. Han vender tilbake i kjærlighetens fylde og denne fylden forplikter Faderen til å oppfylle alle Sønnens ønsker, Sønnen som gjorde alt av kjærlighet til Faderen. Les mer «Preken: 6. søndag i påsketiden»