I sommer var vi alle vitne til en ondskap vi ikke trodde skulle være mulig å oppleve i Norge. En enkelt person forbereder og gjennomfører et attentat så grusomt at det er vanskelig å sette ord på det. En bombe er noe man har opplevd mange steder. Men et kaldblodig massedrap på nesten 70 ungdommer på Utøya, sprenger alle våre forestillinger. Hendelsen virker selv i ettertid som helt uvirkelig.
Det er naturlig å spørre seg hvordan er det mulig at et menneske kan være så ondt. Fordi dette er først og fremst ondskap, ugjerningen fra den 22. juli behøver ikke å bli karakterisert som noe annet. Det er heller ikke nødvendig å komme med mange forskjellige utspekulerte analyser. Det er ren og skjær ondskap.
Dessverre er en slik ondskap ikke nødvendigvis enestående og vi blir i grunnen stadig vekk konfrontert med ondskap. Om ikke i vårt eget nærmiljø, møter vi det ofte nok gjennom de forskjellige media. Da er det ikke uvanlig at vi spør oss hvorfor det onde skjer. Hvordan kan Gud tillate at det skjer? Eller hvorfor griper ikke Gud inn?
Det er spørsmål man ikke uten videre kan svare på. Men det som bør være helt klart, er at onde handlinger ikke er i tråd med Guds vilje. Tvert imot. Men skulle Han gripe inn hver gang når det skjer noe ondt? Eller skulle Han latt være å skape oss fordi vi kom til å gjøre onde handlinger? Når vi stiller slike spørsmål kan vi merke at vi begynner å begi oss inn i et område som vi forstår er en del av Guds mysterium. Gud valgte likevel å skape oss og Han valgte å gi oss en frihet som virkelig er full og hel. Vi står fritt til å velge om vi vil følge Gud og Hans ville eller ikke. Han hindrer oss ikke i våre valg.
Men det løser ikke det ondes problem. Det som er sikkert er at alt er skapt av Gud, det finnes intet som ikke er skapt av Ham. Derfor må det onde komme fra noe som er skapt. Og det må komme fra noe som valgte å ikke adlyde Gud.
Tradisjonen og teologien forteller oss at det onde har kommet inn i skaperverket gjennom noen englers fall. Engler er skapninger som tjener Gud direkte og som lever for Guds åsyn. Noen skal ha motsatt seg Guds plan om å bli menneske i Sønnen og måtte derfor forlate Guds himmel. Dette skal ha skjedd før menneskets skapelse. I Lukas evangeliet sier Herren til disiplene: ”Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn” (Lk 10,18).
Så Gud Sønnens kors før alt ble skapt? Ja, vil teologien fortelle oss. Likevel valgte Gud å skape verden og oss. Det er her vi rører ved mysteriet. Gud er slik Gud at Han velger å skape til tross for det ondes mulighet. Eller sagt på en annen måte: Gud er slik overstrømmende kjærlighet at Han skaper selv om ikke kjærligheten vil bli gjengjeldt. Det springer ut av Guds overskudd av kjærlighet.
Når vi snakker om det ondes problem, ser vi både på de falne englers virke i verden og menneskenes handlinger. De falne engler er de vesener vi kaller djevel er og demoner. Kristus driver dem ut av menneskene for å bekrefte at Guds makt er meget større. Han sier aldri at de ikke finnes, men fordriver dem.
Deres eksistens betyr ikke at de er skyld i menneskenes onde handlinger. De kan menneskene forårsake selv gjennom gale valg eller manglende vurderingsevne eller hva det enn måtte skyldes. At der eksisterer onde vesener, unnskylder ikke mennesket fra å ta ansvarlige valg. Til vanlig har de ikke tilstrekkelig makt over mennesket. Spesielt ikke dersom en er døpt og tilhører Kristus. Men likevel kan vi godt si at enhver synd vi begår, er et stikk til satan og hans kumpaner og er en handling mot Gud.
Det er en ting som et meget farlig og som det må advares på det sterkeste mot. Det er all okkult og spiritistisk praksis. Den åpner mennesket for det demoniske og gjør det mottagelig. Det kan føre til lidelser over lang tid også etter at man er kommet ut av det igjen.
Gud har faktisk gjort noe meget viktig for å hjelpe oss og overvinne det onde. Han sendte oss sin enbårne Sønn. Sønnen grunnla vår kirke for å gi oss et rom i vårt liv hvor vi mottar Guds nåde gjennom ord og sakramenter. Dette gis oss for å styrke oss og hjelpe oss til å bli stadig bedre til å etterleve Sønnens nye bud om kjærligheten. Vi skal elske Gud, vår neste og oss selv. Kun en ekte kjærlighet som springer ut ifra Guds kjærlighet vil forvandle og fornye verden slik at den stadig mer blir slik Gud vil den skal være.
Gud har gjort noe mot det onde. Han har skapt og kalt oss gjennom Kirken i dåpen.
Offentliggjøres i bladet Q 4/2011
P. Arne Marcos Blogg 