Hyrdebrev: 5. Søndag i fastetiden

Våre biskoper i de nordiske land har skrevet et hyrdebrev om den menneskelige seksualiteten som ble lest opp i alle kirker i Norden i går. Hyrdebrevet er et viktig brev og det er verdt for alle å lese det og reflektere over det. Derfor legger jeg det også ut på min blogg.

I går hadde EWTN Norge ved Pål Johannes Nes en samtale med søster Anne Bente Hadland OP og meg om brevet. Det er et program man kan lytte til og jeg har fått høre at flere mener at man bør først høre på vår samtale, før man leser brevet. Derfor en lenke til samtalen her: https://www.ewtn.no/ukens-samtale-p-arne-marco-og-sr-anne-bente-hyrdebrev/

Kjære brødre og søstre!

Fastens førti dager minner om de førti dager Kristus fastet i ødemarken. Men det er ikke alt. I Bibelen står førti-dagers perioder stadig for etapper i Guds frelsesverk, som fortsetter den dag i dag. Det første av slike inngrep fant sted på Noas tid. Da Herren så hvor destruktivt mennesket var blitt,(1) overgav han jorden til en rensende dåp. ‘Og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter.’ (2) Derpå fulgte en ny begynnelse. 

DA NOA og slekten hans igjen trådte ut i en renvasket verden, sluttet Gud sin første pakt med alt kjød. Han lovet at flom aldri mer ville ødelegge jorden. Av mennesket fordret han rettferd: Å ære Gud, å bygge fred, å være fruktbart. Vi kalles til å leve velsignet her på jord, til å finne glede i hverandre. Vårt potensiale er vidunderlig, så lenge vi husker hvem vi er, for Gud skapte mennesket i sitt bilde.(3) Bildet er vi kalt til å realisere ved livsvalgene vi tar. For å bekrefte pakten, gav Gud et himmelsk tegn: ‘Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når […] buen blir synlig i skyene, vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjød.’(4)

Les mer «Hyrdebrev: 5. Søndag i fastetiden»

På konferanse i Vatikanet

Forrige uke reiste jeg til Roma for å delta på en konferanse arrangert av Dikasteriet for legfolk, familier og livet som representant for Den nordiske bispekonferanse. Vi var rundt 65 biskoper, 35 prester og 110 legfolk som deltok fra mange land. Med arrangørene var vi nærmere 240 til sammen.

Konferansen ble holdt i Synode aulaen i Paul Vis audienshall i Vatikanet og varte fra torsdag morgen til og med lørdag formiddag. Hver av de tre dagene begynne med en messe kl. 08.00 ved Den hellige Stols alter i Peterskirken. Jeg var innkvartert i Vatikanets hotell for geistlige, Domus Romana Sacerdotalis like ved muren mot Borgo de Angelis. Så jeg hadde en forfriskende tur opp til Vatikanet hver morgen.

Les mer «På konferanse i Vatikanet»

Besøk fra US Marines i Bodø

Her i Bodø har det vært rundt 800 soldater fra US Marines som har deltatt på øvelsen Cold Response. Allerede for flere uker siden fikk jeg besøk av feltpresten oberstløytnant p. David Dagle og Chief Warrant Officer 4 James W. Domorod. De pleier å besøke den lokale katolske kirken og eventuelle katolske institusjoner. Vi snakket en del om mulighetene i Bodø og vi ble enige om et besøk i menigheten under en messe og også et skolebesøk. Det eneste som tok en tid å få til var å finne en dato som passet.

På høytiden for Herrens bebudelse den 25. mars kom de begge med noen soldater til messen om aftenen. P. Dagle koncelebrerte messen.

U.S. Marines and Norwegian civilians hold a catholic service together to reinforce strong bonds between the U.S. and Norway during Exercise Cold Response 2022, March 26, 2022. Exercise Cold Response ’22 is a biennial Norwegian national readiness and defense exercise that takes place across Norway, with participation from each of its military services, as well as from 26 additional North Atlantic Treaty Organization allied nations and regional partners. (U.S. Marine Corps photo by Cpl. Eric Ramirez)
Les mer «Besøk fra US Marines i Bodø»

Overgrep i Den katolske kirken

Dessverre kommer det av og til nyheter om overgrep i Kirken som bare er tragisk. Men samtidig er av og til nyhetene rigget på en måte som er mer spekulativ enn noen annet og som kan føre til kraftige, men feilaktige reaksjoner. Et slikt eksempel kom Johann B. Mjønes med i NRK Ytring en stund før jul hvor han forbannet Kirken.

Rapporten fra Frankrike opererer med estimerte overslag som per i dag ikke er begrunnet. Det de fant var 2.700 ofre for overgrep i perioden 1950 til 2020 gjennom intervjuer og ytterligere 4.800 ved en gjennomgang av arkiver. Det er altså 7.500 det er snakk om. Men estimatet ble lagt på 216.000 ofre. 3.200 geistlige er beskyldt for overgrep. Skulle estimatet fra Frankrike være korrekt, betyr det at hver geistlig skal være skyld i overgrep mot 67,5 personer i snitt. Det har neppe noen rot i virkeligheten. Det ville være langt over det man har funnet i andre land.

En studie i USA fra 2004 viser at 59 % av de beskyldte prestene der, har hatt ett offer, mens færre enn 3 % har forbrutt seg mot mer enn 10 ofre. Så hvorfor det enorme overdrevne tallet i den franske studien? Det førte til at på bakgrunn av de relativt få kjente overgrep i Norge, mener Mjønes at det med tilsvarende estimat som i Frankrike må være mellom 500-1000 ofre i Norge. Problemet er at man kan ikke forholde seg til antatte ofre, bare til de reelle ofrene.

Les mer «Overgrep i Den katolske kirken»

Hl. Johannes Paul II

I dag feirer Kirken minnedagen for den hellige pave Johannes Paul II. Han er den eneste helgen jeg til nå har fått hilse på i likhet med utallige mange andre mennesker. Jeg vil mimre litt om når jeg fikk se og møte ham.

Det begynner egentlig før han ble valgt til pave. I min tid som ungdom i Kirken var ikke akkurat paven en vi snakket så meget om. Selvfølgelig ble hans navn alltid nevnt i messene, men i ungdomstiden er man gjerne opptatt med meget annet. Nå har det seg slik at jeg flyttet til Trondheim like etter at pave Johannes Paul I var valgt. Et valg jeg fikk med meg i nyhetene etter at jeg også hadde fått med meg at pave Paul VI var død. Jeg ankom byen en ukes tid etter denne pavens valg.

I Trondheim møtte jeg et meget godt studentmiljø i St. Olav menighet. P, Olav Müller var sogneprest og vi møttes ofte med ham. På NTH ble det også fort kjent at jeg er katolikk, som vanlig var jeg den eneste i klassen. Sjokket var stort da jeg etter kort tid fikk høre at den nye paven var død etter bare 33 dager. Nå ble alt helt anderledes for meg. For i Trondheim var det et miljø som interesserte seg for pavevalgt og alt som henger sammen med det. Her kan man ikke overdrive p. Claes Tandes kunnskap og innsikt. (På den tiden var han ennå lærer). En helt ny verden åpnet seg for meg. Jeg fikk vite om mulige papabile kardinaler, et tema jeg aldri hadde tenkt over før.

Les mer «Hl. Johannes Paul II»

Biskop Eidsvigs brev om messeplikt

Messeplikten, et budskap til de troende 

Den 12. mars suspenderte jeg de troendes messeplikt – for å uttrykke meg juridisk. Siden den tid har jeg fått en god del spørsmål om jeg virkelig har anledning til å gjøre dette, og hvor lenge det er holdbart å opprettholde en slik avgjørelse. 

Spørsmålene er gode, for de røper en lengsel etter å delta i messen og motta kommunionen. Ordet «plikt» forbindes ofte med noe negativt eller ubehagelig. Men fra apostlenes tid og til vår egen er søndagen en fest og et møte med den oppstandne Herre – og alle som sammen med oss utgjør hans kirke.  

Den oppstandne kommer til fellesskapet av de troende, den første påske, da han viser seg for apostlene og kvinnene ved graven – og i hver messefeiring gjennom Kirkens historie. For den som tror, er det selvsagt intet offer å møte ham sammen med prestene og fellesskapet av troende. Augustins ord: Dere er hva dere mottar, Kristi legeme, beskriver dette guddommelige og menneskelige fellesskap meget presist. Og hvordan kunne vi leve vår tro hvis vi ikke vil møte Herren i sakramentet, i de helliges samfunn?  Les mer «Biskop Eidsvigs brev om messeplikt»

Strømming av messer

Situasjonen vi er oppe i har ført til at vi her i Mariakirken menighet også ønsker å overføre messene på søndager og høytidsdager på nettet. Da det også etter virustiden vil kunne være et tilbud for syke eller andre som har vanskelig for å komme til kirke en søndag, arbeider vi for å få til en permanent løsning. Dette gjøres i samarbeid med Konica-Minolta som vi har et godt forhold til.

Vi har leaset et kamera, en dedikert PC og en mikserpult for lyden. For å kunne overføre bilde og lyd på en stabil måte, er det ikke nok å benytte wifi, men vi trengte en kabelkobling. Så det er blitt lagt en kabel fra switchen i kontoravdelingen i Villa Maria opp til kirkerommets orgelgalleri. Dette er blitt gjort på en ordentlig måte i begynnelsen av den stille uke. Håpet var å kunne begynne overføringene med messene på første påskedag. Les mer «Strømming av messer»

Kvinnelige katolske prester?

Nylig ble en norsk katolsk kvinne «ordinert» til prest i Trondheim. Det har avfødt forskjellige reaksjoner i medier og sikkert også andre steder. Jeg vil forsøke å belyse problemstillingen ut fra et teologisk ståsted.

En ting man må være klar over er at en slik ordinasjon ikke har noen virkning i personen. Kun menn kan ordineres til prester og kun da skjer vesenforandringen i personen ved Den hellige Ånds virke som gjør det mulig at f.eks. brød og vin forvandles til Kristi Legeme og Blod i messen, igjen ved Den hellige Ånds virke. Dette vil ikke skje i dette tilfellet. Det samme gjelder for de andre sakramentene. Derfor blir denne kvinnens «prestetjeneste» bare en simulering og ekskommunikasjonen hun selv her valgt ved å la seg ordinere er korrekt stadfestet. Les mer «Kvinnelige katolske prester?»

Rettssaken

Rettssaken i Tingretten mellom Oslo Katolske Bispedømme (OKB) og Staten er over. Dommeren håper i følge avisen å være ferdig med dommen til 6. januar neste år. Alt etter utgang, er det vel å forvente at den tapende part, enten det blir OKB eller Staten, vil anke saken til Lagmannsretten. Da blir det nok et års tid til neste runde. Muligens havner alt til slutt i Høyesterett. Med andre ord kan denne prosessen ledsage oss i lang tid fremover.

Personlig skulle jeg ønske denne prosessen ikke fant sted. Men et gode ville være om det som synes å være uklart i tolkningen av loven vil finne sin klarhet. Uansett er det opplagt at uavhengig av enhver lovs ordlyd kan ikke personer registreres på en liste uten deres viten og så presenteres for Staten som om de vet at de står på listen. Og spesielt ikke med personnummer. Dette er blitt korrekt hevdet som krenking av personvernet og det forbauser meg at denne siden av saken ikke har vært mer fremme i media. Les mer «Rettssaken»

Pave Frans’ budskap til Verdens misjonssøndag

Kjære brødre og søstre,

Verdens misjonssøndag 2015 finner sted samtidig med året for det konsekrerte liv, noe som gir en ytterligere stimulans for bønn og refleksjon. Hvis alle døpte er kalt til å vitne om Jesus ved å forkynne troen mottatt som en gave, så gjelder dette særlig for enhver gudviet mann og kvinne, fordi der er en klar sammenheng mellom vigslet liv og misjon. Jesu etterfølgelse som er grunnlaget til fremveksten av vigslet liv i Kirken, er svaret til kallet om å ta sitt kors opp og følge ham, for å etterligne hans hengivenhet til Faderen, hans tjeneste og kjærlighet, for å miste livet for så å finne det på nytt. Siden Kristi hele eksistensen er preget av misjon, så gjelder dette også for menn og kvinner som på en særlig måte følger ham.

Den misjonære dimensjon, som i vesentlig grad tilhører Kirken, er også iboende i alle former for gudviet liv, og kan ikke ignoreres uten å forvrenge og skjemme denne karisma. Misjon handler ikke om proselyttisme eller strategi; misjon er en del av troens «grammatikk», noe uunngåelig for dem som lytter til Åndens røst som hvisker «kom» og «gå ut». Den som følger Kristus må uvegerlig bli misjonær, for han vet at Jesus «går med ham, snakker til ham, puster med han. Han fornemmer Jesus levende nærvær er hos ham midt i misjonsarbeidet «(Evangelii Gaudium, 266). Les mer «Pave Frans’ budskap til Verdens misjonssøndag»