Dessverre kommer det av og til nyheter om overgrep i Kirken som bare er tragisk. Men samtidig er av og til nyhetene rigget på en måte som er mer spekulativ enn noen annet og som kan føre til kraftige, men feilaktige reaksjoner. Et slikt eksempel kom Johann B. Mjønes med i NRK Ytring en stund før jul hvor han forbannet Kirken.
Rapporten fra Frankrike opererer med estimerte overslag som per i dag ikke er begrunnet. Det de fant var 2.700 ofre for overgrep i perioden 1950 til 2020 gjennom intervjuer og ytterligere 4.800 ved en gjennomgang av arkiver. Det er altså 7.500 det er snakk om. Men estimatet ble lagt på 216.000 ofre. 3.200 geistlige er beskyldt for overgrep. Skulle estimatet fra Frankrike være korrekt, betyr det at hver geistlig skal være skyld i overgrep mot 67,5 personer i snitt. Det har neppe noen rot i virkeligheten. Det ville være langt over det man har funnet i andre land.
En studie i USA fra 2004 viser at 59 % av de beskyldte prestene der, har hatt ett offer, mens færre enn 3 % har forbrutt seg mot mer enn 10 ofre. Så hvorfor det enorme overdrevne tallet i den franske studien? Det førte til at på bakgrunn av de relativt få kjente overgrep i Norge, mener Mjønes at det med tilsvarende estimat som i Frankrike må være mellom 500-1000 ofre i Norge. Problemet er at man kan ikke forholde seg til antatte ofre, bare til de reelle ofrene.
I mellomtiden er det kommet en annen studie fra Frankrike som viser at det maksimalt kan dreie seg om 27.000 ofre selv om dette også er et estimat. Man kan spørre seg da hva som er hensikten med å offentliggjøre estimater det ikke er dekning for. Selvfølgelig er hvert offer tragisk og overgrep forkastelig.
Noe annet som undersøkelser i USA viser, er at mens menn til vanlig som begår overgrep i snitt er 25 år gammel når de begynner med det, er en prest i snitt 39 år gammel. Dette bør undersøkes nærmere for å forstå hva det er som skjer i en prests liv som gjør at han begynner med overgrep. Et annet aspekt er at Vatikanet har offentliggjort at mer enn 80 % av overgriperne er homofile prester. Atter noe som bør undersøkes nærmere.
Så langt viser ingen undersøkelser at det er en høyere prosent andel overgripere blant geistlige i Kirken eller i kirkene enn det er i samfunnet ellers. Selvfølgelig er det en skandale at det i det hele tatt forekommer overgrep i alle sammenheng og dette er noe alle institusjoner og samfunnet bør arbeide sammen for å motarbeide.
Så når Mjønes skyter med stort kaliber og forbanner en sjettedel av jordens befolkning og forlater Kirken, kommer han ikke til noe sted hvor det er bedre.
Så rett før jul synes Ole Martin Holthe at turen er kommet til ham for å skryte av sine valg og seg selv i en kronikk i Aftenposten. Han kommer med noen rare tanker om at Kirken er redd for seksualitet. Faktum er at Kirken er den eneste institusjonen som har en lære, dersom den følges, som respekterer menneskets person og frihet også i seksualiteten. Ingen lære beskytter mennesket mer enn Kirkens lære. Men læren må selvfølgelig etterleves! At det ikke gjøres av mange, er allerede en rot til elendigheten.
Det Holthe propagerer i kronikken er heller det som har ført til overgrep. Ingen av de ting han forslår vil forhindre overgrep. Hverken kvinnelige prester (som er en umulighet ut fra Skriften), gifte prester, eller gifte homofile, eller homofile gifte prester vil forhindre overgrep. Særlig det siste virker latterlig når det er hovedsakelig homofile prester som har begått overgrep. Her bør Holthe være klar over at barn som utsettes for overgrep er få sammenlignet med tenåringer eller unge voksne. Ofrene er nesten alle gutter og unge menn!
Selvfølgelig har han helt rett i sin kritikk av håndteringen av overgrep i Kirken. Men her er det heller ingen forskjell fra alle andre institusjoner og samfunnet generelt. Hele tiden leser vi f.eks. hvordan anklager om voldtekt henlegges. Også det verdslige samfunnet har mange blinde flekker.
Bør man da ikke rette blikket mot den dypereliggende grunnen for de mange seksuelle misforhold? Er det ikke nettopp den såkalte seksuelle frigjøring som er en av hovedårsakene? Årsaken er i hvert fall ikke Kirkens lære om seksualitet. Og da tenker jeg ikke bare på 68-erne, som nok må ta meget av skylden. Nei, svært mange av tenkerne fra og med Jean-Jacques Rousseau frem til vår tid har skyld i denne elendigheten.
Her kan jeg ikke gå lengre inn i dette, men bare anbefale en glimrende bok av Carl R. Trueman: The Rise and Triumph of the Modern Self. Cultural Amnesia, Expressive Individualism, and the Road to Sexual Revolution. Crossway, Illinois, 2020. Dersom Holthe er faglig seriøs, er det mer troverdig om han innarbeider denne boken i sin kunnskap fremfor å tre ut av Den katolske kirke.
P. Arne Marcos Blogg 