Menneskesønnen er «kommet for å oppsøke og frelse det som var gått tapt». Dette er et budskap som ikke er lett å begripe: Gud er en Gud som søker det fortapte for å frelse det. Det snur helt opp ned på våre forestillinger. Menneskelig sett mener vi ofte at Gud ønsker det perfekte, det fullkomne. Kun den som gjør seg til helgen, kan håpe på frelse. Frelsen er noe man fortjener etter egen innsats. Dette var fariseerenes religiøsitet og er en form for tro som alltid spøker blant menneskene.
Stikkord: Tilgivelse
Preken: Ellevte søndag i kirkeåret
Kvinnen kneler ned for Herrens føtter. Hun erkjenner hvor skjønn Gud er, hvilket stort hjerte Han har, hva Han har åpenbart i Jesus Kristus. Hun gråter ut sin synd og salver Herren med kostbar olje. Hennes anger lyser opp Herren. Kan han annet enn å tilgi?
Preken: 5. fastesøndag
Kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd (Joh 8,1-11)
Stenene ble liggende igjen. Intet ord mer om fordømmelse. De lovkyndige og fariseerne gikk sin vei. Og vi kan anta at de gikk med mange tanker i hodet.
I utgangspunktet hadde alt vært greit og klart: En kvinne grepet i ekteskapsbrudd må stenes. Slik foreskriver Moseloven det. I dag virker det hardt og umenneskelig på oss. Men den gang skulle trusselen om dødsstraff beskytte ekteskapets hellighet.
Men alt ble anderledes. De ville gjøre en kort prosess, men den fikk et annet forløp. Fordi de som alt var helt klart for, gikk vekk med en uforrettet sak.