Hva gjør ikke mange i dag for å være moderne, for å være «in»? Den som ikke er «in» kan fort være «out». Man blir da ikke lenger tatt alvorlig og skjøvet ut over sidelinjen, over og ut. Dette er noe man kan være redd for.
Men den som vil være «in» til enhver tid, kan fort bli til et siv som bøyer seg etter vinden. Det å ville være «in» på den ene siden, kan fort føre til at man blir «out» på den andre siden. Uten å bestemme seg for et eller annet, er det lett å la seg manipulere av andres normer og forventninger. Kanskje det er derfor det finnes så mange utilfredse, stressede, forbitrede og skuffede mennesker, fordi så få har mot til å være «out» en gang imellom.
I dagens evangelium er det en setning som er iøynefallende. Herren ber til Faderen: «Jeg har bragt dem ditt ord; og verden har lagt dem for hat, fordi de ikke hører den til, slik som heller ikke jeg hører verden til.» De, med det mener Kristus sine disipler, som tok imot hans ord og lot det forandre livet deres.
Men også vi, som i dag følger Kristus, er ment. Man kunne spørre: hva kommer det av at vi i dag, i vårt samfunn, ikke blir hatet, avvist eller angrepet? Herren sier, at Guds ord er årsaken til verdens hat. Vi er kjent med Guds ord i Bibelen og bekjenner at vi tror på det. Hvorfor er da virkningen så annerledes i dag enn den gang? Har vi kanskje temmet det og svekket det, forandret det og omfortolket det, slik at det har mistet sin utfordrende dynamikk og nå forstår seg godt med denne verden?
Kristus mener ikke at disiplene skal forakte verdenen og overlate den til seg selv. Nei, de skal leve i verden, men på en slik måte at de blir til tegn for en virkelighet, som går utover det synlige og begripelige. De kan sette pris på denne verdens verdier, skjønnhet og muligheter, de kan forske dem, benytte dem og glede seg over dem, men ikke gjøre seg avhengige av dem. Derfor ber Herren også: «Jeg ber deg ikke om å ta dem bort fra verden, men å bevare dem fra det onde.»
Som mennesker med en sunn distanse til tidens strømninger og trender, fri fra tvangen til å måtte være med på alt, kan kristne, kan vi bli til et håpets tegn for andre. Vi kan også bli til ubekvemme formanere, til profeter, som minner om at det ikke er velstand og det å ha meget, som er livets egentlige mål, men Guds rike, der alle menneskene kan finne kjærlighet, trygghet, lykke og fred. Slik er det Herren tenker seg de kristne som Guds utsendinger, misjonærer på en ekte og riktig måte.
Det finnes slike mennesker. De er som lys i mørket, som brer en atmosfære av håp og tilforlatelighet rundt seg, som støtter og utfordrer, uten å være klar over det selv. De deltar i livet, midt i den harde virkeligheten. De lever helt i verden, men uten å være «in» i den. Når de utsettes for spott og angrep, holder de ut, der hvor andre kanskje hadde gitt opp for lengst. Det er en gave hvis vi kan kjenne slike mennesker.
«Jeg har bragt dem ditt ord; og verden har lagt dem for hat, fordi de ikke hører verden til. Jeg ber deg ikke om å ta dem bort fra verden, men å bevare dem fra det onde.» Slik ba Herren for oss alle, like før hans ende. Ved sin oppstandelse har han bevist at Guds kjærlighet er sterkere enn forfølgelse, hat og død, enn ethvert «out» for Guds ords skyld. Derfor kan ikke kristne bare være tilpasset vårt moderne samfunn.
Å ville være en disippel, en Kristi-utsending, en misjonær i vår tid, krever en personlig avgjørelse. Vi må prioritere. «Ingen kan tjene to herrer.» Det er mulig og det lønner seg å være «out» i denne verden, for å nettopp bringe den nærmere Gud. Mange har allerede våget det og er blitt til kilde og inspirasjon for andre, og har selv erfart dybde og indre glede. Derfor bør vi be om mot til å etterfølge Kristus på en riktig måte i vår tid.
P. Arne Marcos Blogg 