En av de dype mysterier ved vår treenige Gud, er at Gud er slik at alle personer som døpes mottar Den hellige Ånd. Men ikke slik at vi kan tenke oss at Den hellige Ånd deles i milliarder av deler, slik at det blir en del per døpt. Nei, det er bare én Ånd. Men Den hellige Ånds vesen er at Ånden kan være i uendelig stort antall mennesker og virke i hver enkelt av dem.
Denne «oppdelingen» eller «mangfoldiggjøringen» av Den hellige Ånds nærvær, har noe analogt ved seg som brødet og vinen som kan forvandles til Kristi Legeme og Blod igjen og igjen uten noen gang å ta slutt. Dette peker på egenskaper i Gud som vi vel neppe reflekterer over til vanlig, men som peker på guddommelige krefter som bryter med vår forståelse av Guds virkelighet.
Det forteller oss at Gud omfavner oss på en måte som bare Gud vet hvordan er. Vi er ikke overlatt til oss selv, men er berørt av Gud og Guds nærvær. Gud har gjort seg tilgjengelig på en måte som tidligere tider før Kristus ikke kunne ha drømt om. Så høyt elsker Gud menneskene.
Og Guds kjærlighet er så omfattende at den ønsker å nå alle mennesker. Det er derfor Kirken ble sendt ut i verden for å gjøre alle til Kristi disipler. Like lite som Kirken kan splittes, får hun ikke være nok i seg selv, men hun må for alltid bli åpen så lenge ikke hvert eneste menneske er med i Kirken.
Hver eneste som døpes mottar Den hellige Ånd for dette oppdraget. Både å gjenforene de kristne i én kirke, men også å gjøre alle mennesker til Kristi disipler. Uten unntak!
Den hellige Ånd gis ikke bare for enkeltes liv og vei til Gud, men for alles liv og vei til Gud. Derfor er enhver av oss, medlem av et stort VI i Den katolske Kirken.
Som Paulus så riktig beskriver deler Gud ut mange gaver gjennom Ånden til de troende slik at det store fellesskapet kan bygges opp. Ingen kan gjøre alt, alle kan gjøre noe. Derfor de ulike gaver med ulike karakterer.
Det er videre grunnen til at rommet er så stort i Den katolske Kirken og at der er så mange veier, så mange spiritualiteter, så mange lærere, så mange hellige og så mange medlemmer. Enhver kan finne sin vei, sitt rom. I livets løp kan det være at veiene forandres, at rommene skiftes. Men blikket må være festet på det ene målet, Gud! Det er det Den hellige Ånd bevirker om man lar Ånden virke i en.
I fermingens sakrament blir Åndens nærvær og virke i personen bekreftet og styrket. Biskopen ber Gud om Den hellige Ånds syv gaver til hver av konfirmantene. Disse forteller oss hva Ånden gjør i oss. I bønnen blir Ånden kalt Trøsteren. Det er en direkte oversettelse av Parakleten som på latin ble oversatt til Consolator. Joseph Ratzinger forklarer at Ånden er den «som trer inn i vår ensomhet og deler den med oss; som er med oss i ensomheten slik at den slutter å være ensomhet». Gud tar virkelig bolig i personen ved Ånden.
Ånden gjør de syv gavene biskopen nedkaller levende. Ånden gir visdom og forstand, Ånden hjelper personen i dennes søken etter Gud, etter å forstå. Ånden åpner sinnet for Guds vilje. Ånden gir råd og styrke, det vil si Ånden hjelper når vi må ta grunnleggende avgjørelser eller når vi er usikre på konsekvensene av avgjørelsene. Ånden styrker i prosessens gang. Videre ber biskopen om kunnskaps og fromhets Ånd. Ånden styrker fornuften under utdannelsen og hjelper ved overgivelsen til Gud i fromheten. Og sist, men ikke minst, Ånden fyller personen med Gudsfrykt, det betyr at personen utvikler den riktige respekten og ærbødigheten overfor Gud og Guds vilje.
Dette kunne utfylles langt mer, men poenget er at den døpte personen ikke er overlatt til ensomheten, men holdes av Gud gjennom Ånden. Dette utvides gjennom Kirkens sakramenter som opprettholder det levende i troen og personen. Slik er ikke mennesket overlatt til seg selv, men understøttet av Gud gjennom hele livets vei, og da særlig om man lar Gud slippe til gjennom Ånden virke.
Gavene som er oss gitt gjennom dåpens og fermingens sakrament gir vekstmuligheter for hele livet. Om en bare utvikler gavene litt eller meget, det som teller for Gud er at Gud tillates nærværet og får virke i personen. Livet er langt, og for mange lenger enn noen gang. Derfor kan det være perioder hvor noen av gavene utvikles sterkere, mens andre ikke i samme grad. Det kan også være perioder i livet hvor gavene kanskje glemmes helt for så å gjenoppdages senere. Det avgjørende er at Gud trekker aldri tilbake Ånden selv om noen skulle falle helt fra i troen. Gud fra sin side vil gjøre det som kan gjøres for at en frafallen vil finne tilbake til Gud, selv om det kan dreie seg om lange tider og prosesser. Ånden vil alltid søke å finne løsninger.
Men hvorfor gjør Gud i det hele tatt alt dette? Hvorfor bryr Gud seg på denne måten? Det vi har erkjent gjennom Jesu Kristi forkynnelse, er at Gud åpner himmelen for menneskene. Sønnens oppstandelse fra de døde, viser at døden ikke er avslutningen på menneskets eksistens. Døden er en overgang fra en virkelighet til en annen. Men den himmelske virkeligheten i Guds direkte nærvær er slik at synd ikke har noen plass der. Det er derfor vi har læren om renselsen som kan skje i mellomrommet mellom livet her og inntredenen i himmelen, en tilstand som sjelen går gjennom for å befri personen fra den siste rest av egoisme, den siste avstand til Gud i sjelen. Fra dette mellomrommet trer vi inn i himmelen med vårt oppstandene legeme. En tilstand Gud har skapt oss til.
Himmelen er ikke bare en ny jord og en ny himmel, men også et sted i evighet. En virkelighet vi knapt kan forestille oss. Men himmel må være en virkelighet hvor ingen av vår virkelighets mangler eksisterer og hvor alt bare er lys, varme og kjærlighet. Intet som kan formørke noe som helst. Himmelen hvor vi lever evig i Guds nærvær, er målet for Den hellige Ånds virke i oss. Når vi har ankommet himmelen får vi leve med Gud i Guds treenige enighet i all evighet. Da vil vi få svare på alle spørsmål, da vil vi se en helhet i en skjønnhet som vi knapt kan fatte her.
Men nå er det ikke vår kirkes lære at det himmelske mål, fritar oss for engasjement i denne virkeligheten. Med målet for øyet kan vi gi oss hen til Guds kjærlighet til oss mennesker ved å fornye denne verdens åsyn til stadig mer å bli lik den himmelske verden. Dette livet er ikke bare et venterom før vi slipper inn i det endelige rommet, men et sted for vår eksistens og vårt vitnesbyrd som Jesu Kristi brødre og søstre. Ved Den hellige Ånds gaver, nærvær og virke, kan vi allerede her gjøre vårt for at verden blir mer det Gud vil at verden skal være, selv om vårt virkefelt kanskje bare er begrenset til egen familie, kolleger og venner.
Her vil jeg kort nevne at jeg selvfølgelig ikke hevder at Den hellige Ånd kun virker i de døpte. Jeg har valgt å vinkle det slik fordi jeg preker til døpte. Men Guds frelsesvilje gjelder ikke bare de døpte, men alle mennesker. Vi må aldri glemme at Gud også gjennom oss, kan nå mange som ikke kan tro, eller som ikke kan vet om hva vi tror. Vårt oppdrag er være trofaste mot vår tro og tjene Gud slik vi har forstått det nå. I morgen feirer vi Den hellige Ånds store fest, Pinsen. Pinsen er starten på Kirkens vei gjennom tiden til Guds evige rike, prosessen som er Den hellige Ånds verk. Vi vil be Den hellige Ånd atter en gang om å styrke i oss gavene vi har fått, slik at vi vokser stadig nærmere det Gud har bestemt enhver til å være, nemlig Kristuslik. Jo mer vi er ett med Kristus, jo mer er vi oss selv. Ikke noe ville glede Den hellige Ånd mer enn å føre oss helt dithen mens vi vandrer vår vei gjennom livet.
P. Arne Marcos Blogg 