Fred er uten tvil noe mennesker flest ønsker seg. I kristen tro er freden bygget på Herren selv, på Jesu Kristi fredsgave. Da han kom til apostlene påskedag, var fred det første han ønsket dem.
Men det er ikke den freden vi som mennesker kan lage, men den fred som er i Gud og som Gud vil dele med oss. Det er en fred som hvert enkelt menneske kan motta ved å åpne seg for Guds vilje og være lydig til den. Det er fred som vekkes ved Den hellige Ånds virke i de troendes hjerter. Ut ifra Guds evige fred og kjærlighet, kan menneskene gjøre seg håp om å skape en ekte og varig fred blant menneskene. Slik kan verden bli ny. Freden begynner i hvert enkelt menneskes hjerte som søker det gode.
Allerede på sin vei, hadde Herren oppfordret menneskene til en radikal fredsholdning: ”Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere” (Matt 5,44). Dette er noe som sprenger våre menneskelige grenser og krever en grunnholdning som mange i vår verden er fremmed for. Det er en holdning som krever at man er villig til å overvinne seg selv, til å se bort fra seg selv, og som bygger på en dyp kjærlighet til den neste.
Den katolske kirkes katekisme understreker at fred i verden er nødvendig for at ”menneskets liv skal aktes og vokse” (2304). Det leder til det kritiske spørsmålet om livet virkelig aktes i vår moderne sivilisasjon. Jeg velger å svare nei på det spørsmålet fordi vi ikke verner om menneskets liv fra unnfangelse til død. Kirken sier ”ethvert menneskeliv, fra unnfangelsesøyeblikket av inntil døden, er hellig fordi personen er villet for sin egen skyld i den levende og hellige Guds bilde og likhet” (2319). Både abort og eutanasi er derfor angrep på menneskets liv. Et samfunn som tillater dette, vil ikke kunne skape ekte fred.
Katekismen understreker også at fred ikke bare er ”fravær fra krig og begrenser seg ikke til likevekt mellom motstridende parter”. Nei, fred må være at alle våpen fjernes og at vi får en våpenfri verden. Det er det som faktisk skal være grunnlaget for Nobels fredspris, arbeidet for en fredelig verden uten våpen. Han forstod hvor viktig en verden uten våpen vil være for å sikre menneskenes fremtid. Derfor er det et underlig paradoks at Norge som får dele ut prisen også er våpenprodusent.
Kristus priser dem salig som skaper fred (Matt 5,9). Derfor sier katekismen videre at ”de som avstår fra vold og blodsutgytelse, og som griper til midler som er tilgjengelige for de svakeste i forsvaret av menneskerettighetene, avlegger et vitnesbyrd om evangelisk kjærlighet, under forutsetning av at dette gjøres uten skade for andres og samfunnets rettigheter og plikter” (2306).
Allerede i Det gamle Testamentet fikk menneskene budet om at de ikke skal slå i hjel. Gud vil ingens død. Derfor må ethvert samfunn unngå krig og vold i så stor grad som mulig.
Men det kan ikke bare være et spørsmål om å slutte fred oss mennesker imellom. Uten tvil må vi også slutte fred med den natur vi lever i. Klimakrisen og de økologiske utfordringer vi kommer til å stå overfor i stadig sterkere grad, viser til at vi mangler forståelse for konsekvensene av vårt eget virke.
Det er interessant at Jesus Kristus i en annen sammenheng sa at menneskene kan ikke tjene både Gud og pengene (Luk 16,13). Han må ha forstått hvor svakheten i vår menneskelige natur ligger. Det er vel ikke å overdrive når jeg påstår at i vår tid betyr penger jevnt over langt mer enn Gud.
Pengene gjør oss døve og blinde i vår relasjon til Gud, men også til hverandre, til skaperverket og til oss selv. Vår higen etter penger og materielle goder, gjør det vanskelig for oss å leve i tråd med Guds vilje. I en slik verden kan nok ikke ekte fred skapes fullt ut, selv om det selvfølgelig er viktig å arbeide for fred i så stor grad som mulig.
På veien til fred må det også arbeides for sosial rettferdighet og unngå at det blir for store forskjeller mellom fattig og rik, både innenfor et land, men også i forholdet mellom landene. Ingen har rett til mer enn andre. I Norge burde vi spørre oss om vår oljerikdom er ment for oss eller om den ikke burde deles. Rikdom er ikke seg selv et moralsk problem, men hva man gjør med rikdommen blir et moralsk spørsmål.
Fred er noe vi mennesker må stå sammen for å kunne skape. Om man er troende eller ikke, om man er kristen eller ikke. Hvilken bakgrunn vi enn har som mennesker, så burde det være mulig å kunne være samlet om et inderlig ønske om å skape fred. Det forutsetter gjensidig respekt, men også en ekte interesse for andre og en kjærlighet til mennesket uten grenser.
P. Arne Marcos Blogg 