Maria – en betraktning

Ønsker vi å nærme oss Marias skikkelse, nærmer vi oss Guds kjærlighet, men også Guds mysterium. Det er bare mulighet å nærme seg henne, dersom man forstår den teologiske betydningen av det første menneskeparets fall. Hele frelseshistorien deretter handler om Guds søken etter mennesket, Guds ønske om å være Gud for menneskene. Men samtidig er også ønsket der å rette opp igjen det gale Adam og Eva hadde utløst i menneskeheten gjennom sin grunnleggende ulydighet og mistillit til Guds kjærlighet og evner. De var falt for fristelsen å være guddommelig uten Gud.

Grunnen til at jeg skuer mot den bibelske begynnelsen er at Maria og det som skjer med Guds Sønn som blir menneske i Jesus, kan ikke forstås uten denne opprinnelige hendelsen som bakteppe. Forstår man ikke konsekvensen av syndefallet, forstår man ikke Jesus og Maria.

På et tidspunkt i historien bestemmer Gud seg for å tre inn i historien for å gjøre det som ikke lykkes gjennom å kalle mennesker gjennom mange tusen år. Nemlig selv å være det fullkomne menneskelige svar på Guds kjærlighet. Dette er en så genial guddommelig plan at intet menneske ville være i stand til å tenke den.

Fortsett å lese «Maria – en betraktning»

Transsubstansiasjonens mysterium

Skjærtorsdag er høytiden hvor Kirken feirer Kristi innstiftelse av eukaristien. Dagen inviterer til å dele noen refleksjoner med dere.

Læren om eukaristien som Kirken har utviklet samsvarer med sammenhengen mellom tro og fornuft som Kirken alltid har forsvart. Men Kirken hevder ikke at ved å tenke så langt det lar seg gjøre inn i troens mysterium at dermed er mysteriet helt og fullt ut forstått. På ingen måte. Det er en søken etter å gå inn i dybden på mysteriet, men det er ikke å oppheve mysteriet. I denne søkningen har Kirken alltid også erfart seg som ledet og inspirert av Den hellige Ånd.

Ved innstiftelsen av det nye påskemåltidet før Jesu lidelse, død og oppstandelse som satte i verk den nye eksodus, den nye utgangen, som var en av forventningene til Messias komme og som Jesus tilsvarte som den nye Moses, tok han brød og sa «Ta og spis alle derav, dette er mitt legeme» og tilsvarende om vinen: «Ta og drikke alle derav, dette er mitt blod» gjengitt etter Kirkens liturgi.

Dette er det som utløser tenkningen: hva vil det si helt tenkt så langt det lar seg gjøre, at brød ER legeme, at vin ER blod? Jesus sier ikke at disiplene skal ta det som tegn, han sier ikke at det er symbol. Han peker mot brødets og vinens vesen, deres eksistens, som blir hans legeme og blod. Det er eksistensen som forvandles. Det er realitet, ikke noe annet. Fortsett å lese «Transsubstansiasjonens mysterium»

Eukaristisk faste i virustider

På nettsiden til The Catholic World Report er det en artikkel «Joseph Ratzinger on fasting from the Eucharist» med noen sitater fra en bok gitt ut i USA i 1986 av Joseph Ratzinger: «Behold the Pierced one» som gav meg idéen til at dette også kan gjengis på norsk. Etter å ha søkt gjennom flere av bindene av hans samlede skrifter på tysk som til nå er kommet ut, har jeg funnet den tyske originalen. Den er fra slutten av et foredrag med tittelen: «Kommunion – Kommunität – Sendung. Über den Zusammenhang von Eucharistie, Gemeinschaft (Gemeinde) und Sendung der Kirche». Dette foredraget er blitt oversatt og tatt med i den amerikanske boken som nok er satt sammen på en annen måte enn tyske utgivelser.

I de samlede skrifter er foredraget gjengitt i bind 8/1 «Kirche – Zeichen unter den Völkern» på sidene 308-332. Det Ratzinger skriver på sidene 329 – 331 kan passe inn i den spesielle situasjonen vi har nå i forbindelse med restriksjonene grunnet utbruddet av Corona-viruset:

«Da Augustinus følte at døden nærmet seg, ‘ekskommuniserte’ han seg selv og tok på seg offentlig bot. I hans siste dager stilte han seg solidarisk med de offentlige synderne som ved å lide avkallet på kommunionen søkte tilgivelse og nåde. Han ville møte Herren med ydmykheten til dem som sultet og tørstet etter rettferdigheten, etter Ham den rettferdige og nådige. På bakgrunn av hans prekener og tekster som på storartet måte beskriver Kirkens mysterium som kommunion med Kristi Legeme og bygget som Kristi legeme ved eukaristien, har denne gesten noe rystende over seg. Den gjør meg desto mer ettertenksom jo oftere jeg reflekterer over den. Gjør vi det ikke i dag ofte for lett med mottagelsen av det helligste sakramentet? Ville det ikke av og til vært nyttig eller til og med nødvendig med en slik åndelig faste for å fordype og fornye vårt forhold til Kristi Legeme? Fortsett å lese «Eukaristisk faste i virustider»

Verdens lys

Under gårsdagens messetekster møter vi Herrens ord hvor han sier «Dere er verdens lys«. Det kan vi se i sammenheng med det jeg skrev forleden om «Gud eller penger«. Herrens ord er nemlig en beskrivelse, ikke et bud. Han sier ikke at «Dere skal være verdens lys» eller «Dere bør være verdens lys«. Nei, han sier at «Dere er …» Det er altså noe som kjennetegner de som tilhører Kristus, de som har valgt Gud. Hvordan er det mulig?

Herren snakker ikke om lys i vanlig forstand, det er ikke det lys vi ser med våre øyne. Det er annet lys, et lys som kun kan sees i troen, med hjertet. Det er Guds lys det er snakk om, et overjordisk lys, et metafysisk lys, et lys av en annen virkelighet. Det er lys som blir lagt inn i personen i dåpen, det er en indre virkelighet som tennes i personen. Den døpte kalles til å la dette lyset skinne gjennom den man er, det man sier, det man gjør. Jo mer en person lykkes i å handle godt og riktig, jo tydeligere vil dette guddommelige lyset bli. Det er målet og meningen med all kristelig moral og etikk. Dåpens lys bekreftes og forsterkes i fermingens sakrament.

Fortsett å lese «Verdens lys»