Preken: 3. søndag i påsketiden

Kirkens første dag er en dramatisk dag. Det er skjedd noe helt nytt som aldri har skjedd før. Et menneske er stått opp fra de døde. Døden kunne ikke holde på Guds Sønn som er blitt menneske. Hans menneskelige natur er uten synd og derfor kan Faderen vekke ham opp. Men han er oppstanden til en ny virkelighet.

Det må være grunnen til at de to disiplene som er på vei til Emmaus ikke kjenner ham igjen selv om de kommer til å tilbringe noen timer med den oppstandene. Dette gir oss en klar pekepinn om at han er forandret gjennom oppstandelsens herlighet. Likevel fremstilles den oppstandene Herren av Lukas i de samme tjenestene som den jordiske Jesus: han underviser dem, spiser med dem, åpner deres øyne for sannheten. Les mer «Preken: 3. søndag i påsketiden»

Preken: Første påskedag

Vi møter i dag to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår Kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.

Les mer «Preken: Første påskedag»

Preken: Langfredag

Herren er lagt i graven, en ny grav, understreker Johannes. Det er viktig, da intet rundt vår Herre er tilfeldig. Josef fra Arimatea hadde midler til å få ordnet den. Nikodemos kom også til og sammen svøpte de Herrens legeme i linklær.

Men selv om Jesus er død, er ikke Guds Sønn død. Inngangen til graven er lukket. Men inne i graven er det en indre vei. For i tiden fra graven lukkes igjen til oppstandelsens øyeblikk påskedag, farer Sønnen ned i dødsriket. Det gjør graven til et meget viktig sted på vår jord. Her blir fysikk og metafysikk forent til en ny virkelighet.

Les mer «Preken: Langfredag»