Klima – oppdatering

I dag kom meldingen om at mars 2024 har vært globalt i snitt 1,68 C varmere enn snittet 1850-1900 (baselinjen) basert på Copernicus data i en Spiegel artikkel. Tidligere er det kommet ut at temperaturen i 2023 var 1,46 C over baselinjen, mens januar 2023 – januar 2024 var 1,52 C over baselinjen og februar 2023 – februar 2024 var 1,56 C over baselinjen. Dagene 8. – 11. februar 2024 var 2 C over baselinjen, de varmeste dager til nå registrert. Nå sier klimaforskerne at dette ikke betyr at 1,5 C målet er overskredet. For å kunne konstantere det, må temperaturen ligge over 1,5 C over lengre tid. Men tendensen er tydelig.

I mitt forrige innlegg viste jeg en kurve over havtemperaturen mellom 60 grader sør og 60 grader nord. Dagens kurve som er oppdatert til og med 8. april, viser at fra og med 14. mars 2023 har samtlige dager hatt høyere havtemperatur enn noensinne siden målingene begynte. Diagrammet måtte dessuten økes i høyden for å gi bedre plass til årets kurve:

Les mer «Klima – oppdatering»

Noen tanker om klima

I dag er det kommet en nyhet om at årets januar er den varmeste i globalt snitt siden målingene startet. Det samme gjelder for mer enn det andre halvåret i fjor, hver måned var en rekordmåned. Oppvarmingen førte til at 2023 var 1,46 grader Celsius varmere enn basislinjen for 1,5 garder Celsius temperaturstigningen som er det såkalte Paris målet. Men flytter vi oss med en måned, altså etter januar 2023 til etter januar 2024, er stigningen 1,52 grader Celsius, første gang over målet. Nå mener klimaforskerne helt riktig at dette ennå ikke betyr at grensen er overskredet, fordi det må i så fall være et ti år med en snittemperatur på 1,5 grader Celsius eller mer. Men samtidig er det tydelig at oppvarmingen er raskere enn forventet. Og det skyldes utelukkende våre utslipp over hele kloden som ennå ikke har sunket noe særlig.

På målestasjonen for CO2 i atmosfæren på Mauna Loa på Hawaii er verdien i dag 425,46 ppm (parts per million). Det var denne målestasjonen som Keeling åpnet i 1959. Da var det rundt 315 ppm i årssnitt. Nå vet vi at denne forskningen også ble støttet av selskapene for fossilt brennstoff allerede i 1954 og at disse kull-, olje- og gasselskapene har visst siden sent 50-tall at økning av CO2-uslipp, vil øke oppvarmingen av planeten. Dette har vært vitenskapelig kjent siden 1800-tallet og den første artikkelen som skrev om oppvarming ved økt utslipp av CO2 ble offentliggjort i USA på tidlig 1900-tall. Den nye kunnskapen fra 50-tallet førte til at den amerikanske presidenten advarte mot økte utslipp i en tale i november 1965. Altså før Norge begynte å utvinne olje og gass …

Les mer «Noen tanker om klima»

Det grønne skiftet?

Det snakkes om det grønne skiftet på ulike måter i de ulike partier. Men min tanke med disse ord, er ikke å se på de enkelte partiprogrammer, men å stille noen spørsmål hva det grønne skiftet er tenkt å skulle være. Min forståelse av dette begrepet gjennom mediene er at det først og fremst dreier seg om at energien som brukes skal i stadig større grad være produsert på grønt vis, altså være fornybar. Det skal være utslippsfri energi. Dessuten leser jeg at man forventer samtidig et stadig høyere energiforbruk fremover. Det grønne skiftet dreier seg altså ikke om en eventuell redusering av energibehovet. Videre ser det grønne skiftet ut til ikke å handle om å bevare naturen, bare om å redusere utslipp og samtidig leve som før. Når man da ser hvordan for eksempel vindmølleparker direkte raserer naturen, forstår man at det ikke er ønsket å ta med vern av naturen i det grønne skiftet. Naturen skal fortsatt ødelegges.

I dag er det en artikkel på NRKs nettside om hvordan Norge bløffer om vern av havområdene. Vi har etablert verneområder, men tillater både fiske og tråling i disse områdene. Forskere fra Havforskningsinstituttet mener at vi ikke verner havet i de områder vi har definert som verneområder. Det sier en del om naturens verdi for oss.

Les mer «Det grønne skiftet?»

Kroglund: Termostat

Under sykdomsperioden har jeg fått lest en god del flere bøker enn jeg til vanlig får lest. Men da jeg gjerne leser i 5-10 bøker samtidig, tar det av og til en god stund til jeg blir ferdig med de enkelte bøker.

I begynnelsen av denne uken ble jeg ferdig med: Kroglund, Andrew P.: Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden. Solum Bokvennen, 2020, 496 sider. Boken er delt opp etter temaer. De er nummerert som kapitler, og hvert tema har mange underavsnitt. Det gjør bokens innhold meget oversiktlig.

Temaene er som følger: Klima som evolusjonens motor; Klima som sivilisasjonens fødselshjelper og ødelegger; Klima som mytologisk virkelighet; Klima som sykdomsgenerator; Klima som den norske flåttens beste venn; Klima som nye landskap og endret natur; Klima som nytt kosthold; Klima som konflikt; Klima som Det Nye Nords fødselshjelper; Klima som vekker den sovende kjempen; Klima som ingeniørenes våte drøm; Klima som skaperkraft; Klima som kilde til nye fortellinger; Klima som veien til det gode liv; Etterord – Av klima er du kommet – til klima skal du bli.

Les mer «Kroglund: Termostat»

Vindkraft – miljøvennlig?

Som medlem av Den Norske Turistforeningen mottar jeg tidsskriftet «Fjell og vidde». I årets nummer 1 har det en lengre artikkel om vindkraften over 12 sider, utstyrt med fotografier, kart og faktabokser. Artikkelen peker på mange miljømessige problemer rundt byggingen av vindkraftanleggene. Det kan virke som om det er det økonomiske motivet som er viktigere enn det miljømessige motivet for å bygge disse. I hvilken grad en vindmølle blir karbonnøytral og når, er vanskelig å vite. Men da de er stort sett beregnet til å ha en levetid på bare 20-25 år, blir det ikke mange av disse årene hvor de virkelig leverer ren energi. Det drives en utstrakt rasering av naturen for å få plassert de enkelte vindmøllene som må stå med en viss avstand dem imellom i landskapet. For hver mølle må det lages en egen tilgang i form av et veisystem. Alt dette forårsaker utslipp.

Men før man i det hele tatt kommer så langt, er det allerede sluppet ut en mengde CO2 og annet i produksjonen og transporten av møllene. En god del av møllene kommer helt fra Kina. Delene til møllenes tårn men også rotorbladene er så enorme at det kreves spesialtransporter for å frakte dem til byggeplassen. Enkelte steder må de vanlige veiene utvides for at disse transportene skal komme frem. Alt dette fører med seg utslipp.

Les mer «Vindkraft – miljøvennlig?»

Temperatur 2017

NASA har offentliggjort at 2017 er det nest varmeste året målt til nå. Det er oppsiktsvekkende i og med at det ikke var noe El Niño fenomen i fjor. Kurven under viser dette godt. 2015 og 2016 satte nye rekorder med El Niño fenomenet. Men 2017 uten fenomenet har klart å bli varmere enn 2015. Dette er meget foruroligende og forskere tror at vi har kommet på et nytt og høyere nivå med temperaturer.

Temperatur 2017

Det er også nå kommet for en dag at oljeselskapene i USA ble advart mot økte CO2-utslipp da man feiret 100 år for oljens første funn i 1959.

Les mer «Temperatur 2017»

Temperaturresultat 2013

Nå begynner dataene for klimaet i 2013 å komme. Ofte kan vi lese i nyhetene at temperaturen har flatet ut de siste 16 årene. Men det er nok en ”sannhet” med modifikasjoner.

Den første grafikken viser at 2013 er det 5. varmeste året noensinne. Det blir det når man tar med oppvarmingen i Arktis. Bildet viser meget godt at vi lever i en varm tid. Forvirringen om temperaturen skyldes av vi i de siste årene hadde en såkalt La Niña-effekt, den kaldeste effekten, spesielt i 2011 og godt utover i 2012. Disse to årene ble de varmeste av denne typen noensinne. 2013 har vært et mellomrom på vei til de varme år med El Niño-effekt. Om fenomenet dukker opp i år eller neste år, er ikke lett å si, men da de kaldeste årene var de varmeste noensinne, kan vi forvente at de neste varmeste år vil sette nye rekorder.

Les mer «Temperaturresultat 2013»

Et godt spørsmål

I dagens utgave av A-magasinet stiller Sunniva Rose, en ung fysiker, det gode spørsmålet om ikke kjernekraft har fått et ufortjent dårlig rykte. Og hun svarer med ja, noe jeg er enig med henne i.

Vi lever i en tid med en enormt energibehov på den ene siden og med et alvorlig utslippsproblem av klimagasser på den andre siden. Disse utslippene bør i grunnen reduseres så fort det bare lar seg gjøre etter min mening, og det helst ned til maksimalt 10 % av dagens utslipp. Da er det et spørsmål om det er mulig å fylle energibehovet med solkraft, vindkraft og annen alternativ energi, eller om man dog ikke også bør satse på mer nuklearenergi.

Les mer «Et godt spørsmål»