Temperatur 2017

NASA har offentliggjort at 2017 er det nest varmeste året målt til nå. Det er oppsiktsvekkende i og med at det ikke var noe El Niño fenomen i fjor. Kurven under viser dette godt. 2015 og 2016 satte nye rekorder med El Niño fenomenet. Men 2017 uten fenomenet har klart å bli varmere enn 2015. Dette er meget foruroligende og forskere tror at vi har kommet på et nytt og høyere nivå med temperaturer.

Det er også nå kommet for en dag at oljeselskapene i USA ble advart mot økte CO2-utslipp da man feiret 100 år for oljens første funn i 1959.

På femtitallet hadde amerikanske klimaforskere satt i gang en seriøs forskning basert på det som allerede hadde vært gjort tidligere. I 1959 begynte så den regelmessige målingen av CO2 innholdet i atmosfæren på Mauna Loa i Hawaii:

Tidlig ble forskerne sjokkert over å se økningen fra år til år, som på tidlig sekstitall var langt lavere enn i dag. Derfor ble den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson advart mot videre utslippsøkning i november 1965. Dette førte til ingen reaksjon og USA har siden den gangen øket sine utslipp med seks ganger.

Da målingene begynte i 1959, var det 312 ppm CO2 i atmosfæren. Nå har vi passert 405, altså en tredel mer CO2 på knapt seksti år. Men det stiger meget raskere i dag enn den gangen.

Sammenligner man de globale utslippene i verden fra 1751 til i dag, ser man at de har fordoblet seg fra 1988 til 2014 sammenlignet med 1751 til 1987:

Man har også målt økningen av energien i havet. Det viser seg at den er fordoblet bare siden 1997:

Som man kan se, varmes havet også på større dyp enn 2000 meter. Uten tvil kommer dette til å slå tilbake på oss i tiårene som kommer.

Til nå har vi bare sett begynnelsen på klimaforandringene som er i gjære. I Norge vet vi f.eks. at vannmengden i nedbør er øket de siste hundre årene. Denne vil nok øke raskere i tiårene som kommer. Overalt vil det bli større katastrofer enn det vi har sett.

Dette skyldes ene og alene at vi ikke har tatt advarslene alvorlig som vi har mottatt i snart seksti år. Det virker som om vi ikke er istand til å forestille oss at det vi gjør, ikke er godt for planeten vi lever på.

Det er som om det er brudd mellom oss mennesker og «vår» verden og planeten vi lever på. Vi vil ikke forstå naturen med «overvinne» den. Men kan vi leve uten naturen? Er ikke vårt grunnleggende menneskelige problem å finne her? Alt tyder på at planeten reagerer langt mer sensibelt selv på det minste inngrep enn det vi er villige til å innse. Her ligger det utfordringer både til teologisk, filosofisk, naturvitenskapelig og økonomisk tenkning.