Oppstanden – Søndagsbladet 160417

Kjære menighet,

nylig ble Herrens grav i Gravkirken i Jerusalem gjenåpnet etter en lengre tid med restaurering og arkeologiske undersøkelser. Vi kjenner til graven fordi det ble aldri glemt i hvilken grav Herren hadde ligget. Etter oppstandelsen ble den holdt i hevd. Ingen andre er noensinne senere blitt lagt i den.

Men la oss se hva graven betyr teologisk. Det er selvfølgelig ikke slik at dens tomhet bekrefter oppstandelsen, selv om tomheten er en logisk konsekvens av oppstandelsen. Nei, det som er meget mer sentralt i troen enn den tomme graven, er det som skjer etter at graven ble lukket, før oppstandelsen: Herrens nedfart til dødsriket.

Vi vet ikke meget om hvordan dødsriket skal beskrives, men den teologiske forestillingen er at det er det «geografiske» stedet hvor de døde ventet på Frelseren. Det er et «sted» i skaperverket. Det er det sted hvor Sønnen ved nedstigningen kommer lengst unna Faderen innenfor skaperverket. Ingen kan kom så langt fra Faderen som Sønnen har vært.

Det eksisterer mange fromme tanker og beskrivelser om hva Herren gjorde i dødsriket, men det avgjørende for oss er at fra dette stedet vekket Faderen opp Sønnen til oppstandelsens herlighet. Med oppstandelsen ble dødens lenker brutt på den ene siden og himmelens porter åpnet på den andre siden. På en måte kan man si at oppstandelsen delte dødsriket i himmel og helvete.

Graven blir derfor til et helt spesielt hellig sted på denne vår jord. Den peker på en dypere sannhet i vår virkelighet. Døden har ikke lenger det siste ordet, men oppstandelsen og det evige liver er blitt til en reell mulighet. Menneskenes frelse er uløselig knyttet til hele hendelsen fra Herrens død på korset til hans oppstandelse den tredje dagen. Her er nøkkelen til frelsen.

Et annet teologisk element er at Herren sa han ville bygge opp templet på tre dager, sitt legemes tempel som Johannes kommenterer. Det er det som skjer i dette tidsrommet fra korsfestelsen til oppstandelsen. Kristus er selv det nye templet, det nye stedet for tilbedelsen. Hans legeme og blod er den nye paktens tempel. Det gamle er avsluttet og oppfylt. Nå er alle steder hvor Herrens legeme er, hellige steder. I den nye pakten er han selv tempel, alter, prest og offer. Kirkerommets hellighet kommer fra legemets nærvær i tabernaklet. Herrens legeme gjør tilbedelsen mulig.

Spissformulert kan man si at Kirken er til for eukaristien, og at eukaristien konstituerer Kirken.