Jeg oppdaget i dag at jeg har helt glemt å legge ut et foredrag jeg har holdt flere ganger om pave Frans’ encyklika «Laudato Si». Det er nå gjort og teksten kan leses her: https://arnemarcoblog.com/foredrag/laudato-si-foredrag/
Forfatter: Arne Marco
Hyrdebrev: 5. Søndag i fastetiden
Våre biskoper i de nordiske land har skrevet et hyrdebrev om den menneskelige seksualiteten som ble lest opp i alle kirker i Norden i går. Hyrdebrevet er et viktig brev og det er verdt for alle å lese det og reflektere over det. Derfor legger jeg det også ut på min blogg.
I går hadde EWTN Norge ved Pål Johannes Nes en samtale med søster Anne Bente Hadland OP og meg om brevet. Det er et program man kan lytte til og jeg har fått høre at flere mener at man bør først høre på vår samtale, før man leser brevet. Derfor en lenke til samtalen her: https://www.ewtn.no/ukens-samtale-p-arne-marco-og-sr-anne-bente-hyrdebrev/
Kjære brødre og søstre!
Fastens førti dager minner om de førti dager Kristus fastet i ødemarken. Men det er ikke alt. I Bibelen står førti-dagers perioder stadig for etapper i Guds frelsesverk, som fortsetter den dag i dag. Det første av slike inngrep fant sted på Noas tid. Da Herren så hvor destruktivt mennesket var blitt,(1) overgav han jorden til en rensende dåp. ‘Og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter.’ (2) Derpå fulgte en ny begynnelse.
DA NOA og slekten hans igjen trådte ut i en renvasket verden, sluttet Gud sin første pakt med alt kjød. Han lovet at flom aldri mer ville ødelegge jorden. Av mennesket fordret han rettferd: Å ære Gud, å bygge fred, å være fruktbart. Vi kalles til å leve velsignet her på jord, til å finne glede i hverandre. Vårt potensiale er vidunderlig, så lenge vi husker hvem vi er, for Gud skapte mennesket i sitt bilde.(3) Bildet er vi kalt til å realisere ved livsvalgene vi tar. For å bekrefte pakten, gav Gud et himmelsk tegn: ‘Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når […] buen blir synlig i skyene, vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjød.’(4)
Les mer «Hyrdebrev: 5. Søndag i fastetiden»To samtaler på EWTN Norge
Jeg har i det siste hatt to samtaler med Pål Johannes Nes om ulike tema på EWTN Norge
Den første er med video og dreide seg om noe fra intervjuene pave Frans holdt i forbindelse med hans 10 års jubileum som pave: https://www.youtube.com/watch?v=NUYLs3DaSuQ
Den andre samtalen er en podcast om begrepet pastoral som kan høres her: https://www.ewtn.no/ukens-samtale-p-arne-marco-pastoralt/
Pave Frans 10 års jubileum
Den 13. mars var det 10 år siden pave Frans ble valgt til pave. I den forbindelse ble jeg bedt om å skrive noe til Kirkens nettside katolsk.no. Teksten følger her:
Det var et historisk øyeblikk den 13. mars 2013 da Kirken fikk den første paven fra et annet kontinent og som er jesuitt. Noe slikt hadde aldri skjedd før. At han til og med valgte navnet Frans og ikke et av de mange store navn knyttet til jesuittenes orden, var en overraskelse.
Kanskje kan man bruke ordet overraskende om mange sider ved pave Frans’ pontifikat, uavhengig av hvordan man vil vurdere dem. Men noe som kommer tydelig frem i hans budskap, er ønsket om at de troende skal finne en fornyet glede i å tilhøre Kristus, ja at hele Kirken må gjenfinne en slik glede. Denne skal være fundamentet for Kirkens synodale prosess, som hverken dreier seg om restrukturering eller forandring av Kirkens lære, men som vil inspirere til fornyet misjon og evangelisering. Vi har et gledens budskap å forkynne.
Les mer «Pave Frans 10 års jubileum»Preken: 1. Søndag i fastetiden A
Tekster: 1. Mos 2,7-9,19a.3,-17; Rom 5,12-19; Matt 4,1-11
Hagen Gud skaper forteller at Gud gav mennesket alt det som er nødvendig for å leve godt i denne verden. Det er hagen et bilde på. Mennesket manglet intet. Bare et av hagens trær har Gud forbeholdt seg selv. Dette er det første bud og som gis uten å måtte begrunnes.
En slange dukker opp og sår tvil i menneskets hjerte om Gud virkelig er god da Gud jo har forbudt det å spise av ett av trærne. Mennesket ser ikke lenger alt det gode det har fått av Gud og ser nå kun dét, det mener å ikke ha fått. Enden på visen og det ironiske i teksten er at mennesket kun vinner erkjennelsen av å være naken etter å spist den forbudte frukten. Det håpet å bli som Gud, men fikk bare åpnet øynene for sin nakenhet, at det er blottstilt overfor Gud. Mennesket er avhengig av Gud. Det var fra Gud det fikk sin livspust. Fortellingen om menneskets syndefall er fortellingen om menneskets fristelse til å ville være lik Gud i stedet for å underordne seg Gud.
Det er skaperverkets store mysterium og som vi som skapninger må holde ut i vårt forhold til Gud: Gud gav oss en frihet som stiller oss overfor valget. Valget mellom å velge Gud og Guds vilje eller følge vår egen vilje. Kun et fritt vesen kan velge mellom godt og ondt. Forutså Gud at mennesket ikke kunne motstå fristelsen å ville være som Gud? Var det fra første stund av klart at Gud ville sende sin Sønn i den samme fristelse for å motstå den og beseire den? Teologien svarer «Ja» på disse spørsmålene og lar oss ane dybden i frelsens mysterium.
Les mer «Preken: 1. Søndag i fastetiden A»Preken: Askeonsdag
I dag begynner fastetiden og Kirken lar oss høre viktige tekster for at vi skal forstå fasten riktig, slik vår Gud ønsker vår faste.
Noe helt avgjørende er ønsket om å vende om til Gud av hele vårt hjerte. Det dreier seg om en hjertets fornyelse. Det enhver enkelt av oss velger å gjøre som faste skal hjelpe til denne fornyelsen. Velger vi f.eks. å gi avkall på noe som er viktig for oss og som koster oss å la være og gjøre, kan det skape mer rom og plass til vår Gud i vårt hjerte. Eller å forsøke bevisst og gjøre gode gjerninger, vil virke fornyende på hjertet. Mottagelsen av sakramentene vil bidra til ytterligere å øke hjertets renhet. Likeledes bønn, betraktning og skriftlesning.
Herren understreket hvor viktig det er at det vi velger å gjøre, er noe som kun vår «Far i himlene» vet. Vi skal ikke fortelle hverandre hva vi velger å gjøre. Vi skal ikke sammenligne våre forsett. Vi skal unngå at det blir synlig for andre at vi faster. Fasten er noe dypt personlig mellom Gud og den enkelte. Vi faster fordi vi vil fordype vår kjærlighet til Ham, fordi vi elsker Ham, fordi vi vil igjen ha mer rom og plass for denne kjærligheten.
Les mer «Preken: Askeonsdag»På konferanse i Vatikanet
Forrige uke reiste jeg til Roma for å delta på en konferanse arrangert av Dikasteriet for legfolk, familier og livet som representant for Den nordiske bispekonferanse. Vi var rundt 65 biskoper, 35 prester og 110 legfolk som deltok fra mange land. Med arrangørene var vi nærmere 240 til sammen.

Konferansen ble holdt i Synode aulaen i Paul Vis audienshall i Vatikanet og varte fra torsdag morgen til og med lørdag formiddag. Hver av de tre dagene begynne med en messe kl. 08.00 ved Den hellige Stols alter i Peterskirken. Jeg var innkvartert i Vatikanets hotell for geistlige, Domus Romana Sacerdotalis like ved muren mot Borgo de Angelis. Så jeg hadde en forfriskende tur opp til Vatikanet hver morgen.
Les mer «På konferanse i Vatikanet»Preken: 5. Søndag i kirkeåret A
Tekster: Jes 58,7-10; 1 Kor 2,1-5; Matt 5,13-16
Innholdet i dagens korte evangelium følger etter saligprisningene. Disse innleder Herrens berømte preken oppe i fjellet. I denne prekenen vil han forklare hva det betyr å leve under Guds herredømme. Den er først og fremst rettet til disiplene. Men en stor folkemengde er også tilstede og slik kan mulige fremtidige disipler få høre Herrens preken.
Prekenen utdyper den grunnleggende holdningen disiplene skal ha til Gud som «deres Far», til Jesus Kirstus som deres herre, til hverandre som brødre og søstre og til andre, til og med deres fiender. Som Guds barn skal de leve annerledes i verden enn andre og følge en standard som er intet ringere enn å være «fullkommen som deres himmelske Far er det» (Matt 5,48).
Men prekenen er mer enn en diskurs om det å være disippel eller om etikk. Det viktigste er først og fremst å spørre etter ham som holder denne prekenen. Med Kristi radikale krav og unike autoritet finner vi en dyp lære om Kristus, kristologi, i prekenen. For eksempel sier han at disiplene vil bli forfulgt for hans skyld, ikke for Guds eller Lovens skyld.
Les mer «Preken: 5. Søndag i kirkeåret A»Foredrag om den synodale prosessen i Kirken
På lørdag den 4. februar holdt jeg et foredrag på Katharinahjemmet om den synodale prosessen for ordnesøstre i Oslo. Da jeg er involvert som koordinator for prelaturet Tromsø, baserte jeg meget av innholdet på min erfaringer med prosessen. Det er en del sider ved denne som jeg nok er kritisk til, som det vil gå frem av teksten. Den ligger under menyen Foredrag på bloggen: https://arnemarcoblog.com/foredrag/den-synodale-prosess/
Det er nå også mulig å lytte til foredraget her: https://www.ewtn.no/foredrag-om-den-synodale-prosessen-i-kirken-p-arne-marco/
Jeg åpner opp for kommentarer dersom noen ønsker å komme med et innspill.
Preken: 4. Søndag i kirkeåret A
Tekster: Sef 2,3.3,12-13; 1 Kor 1,26-31; Matt 5,1-12a
Gud har gitt oss mennesker en spesiell plass i skaperverket. Ifølge Bibelen, er vi skapt i Guds bilde. Det betyr at tross alle forskjeller mellom Gud og oss, som nok er større enn noen likhet, gjenspeiler vi likevel noe av Gud. Vi gjør det ved vår kreative virksomhet, ved egenskaper som kjærlighet, ansvar og erkjennelse … ved å ha skapt oss i sitt bilde, har Gud gitt oss en egen, dyp verdighet, som rekker langt dypere enn den verdighet vi mennesker kan innrømme hverandre. Gud tiltror oss å være i Guds bilde og handle tilsvarende.
Tenker vi på vår plass i skaperverket, må det å være Guds bilde bety at vi mennesker må oppføre oss slik i skaperverket at resten av skapningene kan gjenkjenne noe av Gud i vår omgang med dem. Vi er Guds representanter i skaperverket og skal behandle det tilsvarende.
Vi er ikke gud, eller som gud, men vi kan likevel utføre guddommelige ting.
Les mer «Preken: 4. Søndag i kirkeåret A»
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.