En biografi til om pave Benedikt XVI

Nylig avsluttet jeg lesningen av en videre biografi om pave Benedikt XVI, skrevet før Peter Seewalds biografi. Denne er skrevet av Elio Guerreiro og har tittelen «Benedikt XVI. Die Biographie». Originalen er på italiensk og ble utgitt i 2016. Jeg har lest den tyske oversettelsen som kom ut i 2018 hos Herder Verlag. Pave Frans har skrevet forordet og boken har til slutt et kort intervju med pave Benedikt. Boken er tilegnet Guerreiros lærere: Hans Urs von Balthasar, Henri de Lubac og Joseph Ratzinger. Tre av de 20. århundrets viktigste og beste teologer. Boken er på 653 sider, litt over halvparten av Seewalds biografi i sideantall. Selve innholdet er på 587 sider, da det følger fotnoter og et personregister. I mellom disse to siste delene er det en oversikt over Joseph Ratzingers samlede skrifter som ennå befinner seg i utgivelser. Da jeg samler dette, er det fint å få se hva det er som ennå kommer til å komme ut.

Elio Guerreiro er født i 1948 i Italia og er utdannet teolog, filosof og historikker. Han er også vært lenge direktør for tidsskriftet Communio, som er grunnlagt av bl.a. Hans Urs von Balthasar og Joseph Ratzinger. Han er også ansvarlig for Jaca Book og Edizioni San Paolo og har skrevet mange bøker. Biografien om Benedikt XVI er også gitt ut på engelsk av Ignatius Press med tittelen «Benedict XVI: His Life and Thought». Den skal være tilgjengelig i Norge.

Les mer «En biografi til om pave Benedikt XVI»

Preken: 2. Søndag i fastetiden B

I evangeliet møter vi i dag den vakre scenen hvor Herren åpenbarer sin herlighet foran tre av apostlene, Peter, Jakob og Johannes. Nå i fastetiden setter Kirken denne teksten sammen med Guds prøve av Abraham. Det må ha sin grunn.

I Herrens forklarelse på fjellet viser Faderen at Jesus virkelig er Hans egen Sønn. Ham har Gud kjær, ham skal vi lytte til. Men disiplene som er med Jesus på fjellet vet ennå ikke at Gud vil gi Sønnen hen til menneskene og for dem. Sønnen vil komme til å bli det egentlige og eneste offer i den nye pakten som ennå skal etableres.

For jødene var Abrahams offer en sentral hendelse i deres forhold til Gud og de understreker at det er et dobbelt offer: Faren som løfter kniven; sønnen, Isak, som går med på å bli ofret. Abraham blir gjerne for oss kristne sett som et bilde som viser hen til Herrens kommende offer. Men Abraham måtte ikke gjennomføre ofret. Men grep han ikke kniven med den forestillingen at han skulle gjennomføre det?

Les mer «Preken: 2. Søndag i fastetiden B»

Preken: 1. Søndag i fastetiden B

I dag leste jeg først opp biskop Berislav Grgics hyrdebrev for fasten, som kan leses her: http://www.katolsk.no/nyheter/2021/02/biskop-berislav-grgic-fastebudskap-la-oss-etter-den-hellige-josefs-eksempel-ga-herren-imote-paskedag. Deretter delte jeg noen tanker til søndagens tekster:

«Tiden er inne, og Guds rike er nær». Med disse ordene begynner vår herre Jesus Kristus sin misjon. Han kaller dem som hører ordene til å vende om og tro på evangeliet.

Lesningene i dag viser til noe vesentlig ved vår eksistens som vi skal huske på i fastetiden. Begge beretter om Noah hendelsen. I den første lesningen får vi referert pakten Gud inngår med Noah etter at storflommen er over og verden er blitt renset og fornyet. Regnbuen er tegnet på pakten og Guds løfte om at vannet aldri igjen skal bli til en storflom.

Apostelen Peter tar tak i dette i sitt brev hvor han i dåpens vann ser motstykket til storflommen. Slik den renset jorden for all synd og begynte alt nytt, renser dåpen for all synd og gir nytt liv.

Les mer «Preken: 1. Søndag i fastetiden B»

Preken: Askeonsdag

Vi trer i dag inn i fastetiden, en nådens tid for oss troende. Tekstene Kirken har valgt ut skal være en hjelp for å forstå hvordan vi skal faste riktig. Det dreier seg om hvordan vår Gud ønsker vår faste.

Det helt avgjørende er ønsket om å vende om til Gud av hele vårt hjerte. Det er det sentrale i fastetiden. Den skal hjelpe oss til å fornye vårt hjerte. Den skal hjelpe oss til å finne tilbake til det vesentlige og sentrale i troen. Vi er gjennom dåpen i Kirken Guds barn og Jesu Kristi brødre og søstre. Det er grunnlaget for et annet liv enn det, det verdslige livet tilbyr.

Vår faste skal hjelpe til å vende om til vår Herre av vårt hele hjerte og sinn.  Det vi velger å gi avkall på, skal være noe som er viktig for oss og som koster oss noe. Men det er ikke avkallet som er målet med dette, men å skape mer rom og plass til troen og vår Gud i vårt hjerte og vårt liv. Det dreier seg om å finne mer tid. Tid til bønn, til skriftlesning, til betraktning av de hellige mysterier. Kirkens sakramenter bygger opp under ønsket om å styrke hjertets renhet.

Les mer «Preken: Askeonsdag»

Preken: 6. Søndag i kirkeåret B

En spedalsk møter Herren og ber om å bli helbredet. Han har hørt om Herrens mektige helbredelser.

I dette møtet viser Herren oss det nye som kommer med Ham, med Guds rike. Han møter den spedalske på en annen og ny måte enn det som var vanlig i hans samtid. Den gangen ble en spedalsk utstøtt fra det menneskelige samfunnet – noe man kan forstå ut ifra datidens hygieniske forskrifter og begrensede medisinske muligheter.

Men som om det ikke var nok å bli utstøtt og isolert, fikk de syke pålagt en unødvendig og ekstra byrde. Rabbinerne mente nemlig at det var alvorlige synder eller forbrytelser som var årsaken til sykdommen og at det derfor måtte være strengt forbudt å nærme seg en syk. Man måtte holde seg unna dem. Og kom en syk på sin side for nær, ble han jaget vekk ved at man kastet stener etter ham.

Herren derimot tillater den spedalske å nærme seg og gjør noe som var helt utenkelig for en jøde: han berører den syke med hånden. Han er den guddommelige Frelseren som er kommet til menneskene, som ikke bare sørger for den sjelelige helsen, men som viser med berøringen at han ikke frykter smitten. Han er Guds Sønn som tar menneskets sykdom, synden, bevisst på seg. For å forstå Jesu oppførsel, kan vi tenke på Jesajas beskrivelse Guds lidende tjener: «Han tok våre plager, han bar våre sykdommer».

Les mer «Preken: 6. Søndag i kirkeåret B»

Helse – en oppdatering

Jeg var i går hos fastlegen og jeg trodde jeg ville bli friskmeldt. Men legen gjorde meg oppmerksom på at anfallene jeg har hatt tar så meget energi og kraft at han ville forlenge sykemeldingen min. Så jeg er fortsatt 50% sykemeldt frem til og med den 21. februar og deretter 25% frem til og med den 7. mars. Nå i løpet av februar har jeg en tre dagers Holter-EKG og en EEG-undersøkelse på universitetssykehuset.

Jeg hadde i dag messen i Karmel. I natt har det falt rundt 15-20 centimeter sne. Da jeg kom ned til kontoret i byen etter en halvtimes gange merker jeg hvordan kreftene ennå ikke er helt tilbake. Jeg ble ganske sliten. Men det er selvfølgelig godt å gå. Jeg vil nå fortsette å feire messene i klosteret. Det blir stusselig i lengden å feire messene alene hjemme. Selv om det nå er meget mer sne her, er det heldigvis til ikke så spesielt kaldt. Det kaldeste jeg har opplevd har vært -9 grader.

Preken: 5. Søndag i kirkeåret B

Herren går til et ensomt sted for å be. Det er kjernen i denne søndagens evangelium. Vi får høre om hvordan aktivitetene fyller opp Herrens tid. Der er meget nød blant menneskene som han møter så godt han kan. Herren har begynt sitt forkynnelsesoppdrag og er på vei til mange steder. Overalt kommer menneskene til ham med sine lidelser og plager, han helbreder dem og driver ut demoner. Guds rike har begynt sitt virke midt iblant dem.

Vi kan forestille oss hvordan Herrens menneskelige krefter blir brukt fullt og helt. Da blir det helt sentralt for ham å kunne trekke seg tilbake i bønn. Han gjør det lenge før det lysner for virkelig å kunne være for seg selv. I bønnen befinner han seg i åpen dialog med Faderen. For Guds Sønn som ikke tar del i syndens virkelighet, er bønnen som en åpen, gjensidig kanal mellom Faderen og ham. I rommet mellom dem er Den hellige Ånd. Treenigheten befinner seg i kommunikasjon en kort stund, en åpen strøm mellom de tre personene i Treenigheten. Kanskje det ikke er mange minuttene de får sammen før disiplene finner Herren.

Les mer «Preken: 5. Søndag i kirkeåret B»

Kroglund: Termostat

Under sykdomsperioden har jeg fått lest en god del flere bøker enn jeg til vanlig får lest. Men da jeg gjerne leser i 5-10 bøker samtidig, tar det av og til en god stund til jeg blir ferdig med de enkelte bøker.

I begynnelsen av denne uken ble jeg ferdig med: Kroglund, Andrew P.: Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden. Solum Bokvennen, 2020, 496 sider. Boken er delt opp etter temaer. De er nummerert som kapitler, og hvert tema har mange underavsnitt. Det gjør bokens innhold meget oversiktlig.

Temaene er som følger: Klima som evolusjonens motor; Klima som sivilisasjonens fødselshjelper og ødelegger; Klima som mytologisk virkelighet; Klima som sykdomsgenerator; Klima som den norske flåttens beste venn; Klima som nye landskap og endret natur; Klima som nytt kosthold; Klima som konflikt; Klima som Det Nye Nords fødselshjelper; Klima som vekker den sovende kjempen; Klima som ingeniørenes våte drøm; Klima som skaperkraft; Klima som kilde til nye fortellinger; Klima som veien til det gode liv; Etterord – Av klima er du kommet – til klima skal du bli.

Les mer «Kroglund: Termostat»