Maria Magdalena velger å gå så tidlig søndag morgen til graven at det ennå er mørkt. Det kan peke på hennes sinnstilstand. Hun hadde sett Jesus dø på korset. Morgenmørket symboliserer hennes sorg og tap av håp: Jesus, verdens lys, er død.
Men i det hun kommer til graven møter hun det fullstendige uventede. Graven er åpen fordi stenen foran den er fjernet. Hun ble nok så sjokkert at hun med en gang løp tilbake til Simon Peter og disippelen Herren hadde kjær. Hun må sett i et glimt inn i graven at Herrens legeme ikke lå der. Hun ser ut til å tro at noen har brutt seg inn og tatt kroppen.
De to løper med en gang til graven. Johannes kommer frem først og ser inn og ser lik klærne, men la Peter gå først inn i graven.
Beskrivelsen av lik klærne viser til ulike viktige ting om hva som kan ha skjedd med Jesus. Det første er at lik klærne fortsatt er der bare kan bety at Jesu legeme ikke var stjålet, fordi eventuelle røvere ville neppe ha tatt av klærne før de tok med seg legemet. Det andre er at lik klærne peker mot noe helt annet som må ha skjedd med Jesus til forskjell fra det som ble beskrevet om Lasarus. For da Jesus ropte til Lasarus at han skulle komme ut av graven, «kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet» (Joh 11,44), så Jesus gav de som var til stede beskjed om å løse ham fra klærne.
Men Jesus som ikke er i graven, er ikke bundet av lik klærne eller svetteduken om hodet. Han trenger heller ingen til å befri ham. Noe helt radikalt annet er skjedd med Jesus. Mens Lasarus ble vekket tilbake til dette livet og ville siden dø igjen, er ikke Jesu oppstandelse en gjenopplivning, men Guds verk og forvandling til en udødelig, herlighetsfylt eksistens. Paulus skriver: «… Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham» (Rom 6,9).
Det tredje er at svetteduken som dekket hodet var sammenfoldet på et sted for seg selv. Det viser til en bevisst handling. Det må være Gud som har gjort dette. Graven er tom fordi Gud har virket helt konkret i den.
Johannes gikk inn etter Peter i graven og det står at «han så, og trodde». Om denne troen allerede er den fullstendige troen på oppstandelsen, eller om troen ennå befinner seg i sin begynnelse, det vet vi ikke. Evangelisten kommenterer videre at disiplene ennå ikke hadde forstått det som Skriften sa, at Jesus skulle oppstå fra de døde.
Men hva som menes her med Skriften, vet vi heller ikke, fordi det er ingen referanse. Riktignok skriver både Daniels bok og 2. Makkabeerbok om de rettferdiges oppstandelse, eller Jesaja om den lidende tjeners opphøyelse (Jes 52,13), men ingen beskriver en klar og tydelig profeti om en oppstanden Messias.
Det kan kun være ved Den hellige Ånds hjelp at de første kristne blir i stand til å lese Skriften med en dypere og åndelig forståelse av hvordan Jesu død og oppstandelse har vært en del av Guds plan helt fra begynnelsen.
Men helt sentralt for troen, er de kommende konkrete møtene med den oppstandene Jesus, hans nye eksistens som alle evangeliene og Paulus beskriver. Ifølge Paulus var det opptil 500 som fikk møte den oppstandene (1 Kor 15,6). Så vår tro på oppstandelsen bygger på alle vitnene og Kirkens overlevering, opplyst og ledet av Den hellige Ånd. Derfor kan vi i dyp glede i dag og i tiden som kommer feire Herren som overvant døden og som åpnet veien for oss til Guds evige rike. Det sanne eksodus. Jesus, verdens lys, er ikke død, men lever og sitter ved Faderens høyre i Guds himmel. Dette lyset, lyser inn i Kirken og i oss gjennom sakramentene hvor vi berøres av den oppstandene Herren og Guds lys. Derfor kan Kristus si at vi er verdens lys. Vår glede over oppstandelsen er et lys i verdens mørke og manglende tro.
P. Arne Marcos Blogg 