Mitt mellomvære i den gamle prestegården begynner å ta bedre form. For å føle seg hjemme et sted er det viktig å kunne prege stedet ved en selv. Til det finnes det selvfølgelig ingen objektive kriterier. Det vil være helt forskjellig fra menneske til menneske. Men det er viktig å ha en bolig.
Hvor man enn er i verden, vil man kunne se at mennesket søker å skape seg en form for bolig, enten det er i et kummerlig forhold under en bro, eller i et bittelite hus i en slum eller i en klostercelle, i en leilighet, eller i et villa eller i et palass eller en av de utallig mange varianter. Uansett størrelse og form, trenger vi noe som er et hjem for oss, det være seg man er hjemløs som kan være vanskelig etter om det er valgt slik eller blitt slik. (Jeg vet fra mitt arbeid med hjemløse i Münster at der er de som bevisst har valgt et slikt liv).