I følge en såkalt kristen radiovert, Harold Camping, vil de troende i dag bli rykket til himmelen, mens andre må vansmekte her til den 21. oktober. En ting er at han kan mene noe slikt, noe annet er at mange tror på ham. Det finnes intet grunnlag i Skriften hverken for å finne en dato eller å mene at de troende blir rykket til himmelen.
Stikkord: Eskatologi
Preken: 33. søndag i kirkeåret
Ser vi oss rundt i vår verden av idag, er det ikke vanskelig å oppdage det aktuelle i Kristi ord i dagens evangelium. Hva evangelisten overleverer oss fra den gangen kunne like godt være en beskrivelse av vår egen tid. Daglig hører vi i nyhetene om forskjellige kriger og uroligheter, et folk reiser seg mot et annet folk, der finnes voldsomme jordskjelv, naturkatastrofer, mange steder hungersnød og sykdommer. Det skjer mange forferdelige ting. Nærmer tidenes ende seg?
Preken: 32. søndag i kirkeåret
Saddukerne trodde ikke på oppstandelsen fra de døde. De tilhørte en aristokratisk presteklasse. I sin lære bygget de utelukkende på Mosebøkene og der kunne de ikke finne noen ting om en oppstandelse. Derfor ville de nå prøve hva Jesus hadde å si til dette. Episoden skjedde i Jerusalem etter Jesu inntog, altså like før hans korsfestelse. De forskjellige grupper som hadde bygget opp en sterk motstand mot ham søkte etter en mulighet til å få ryddet ham av veien. De ville gjerne få tatt ham på en eller annen feil i troen eller læren.
Preken: 31. søndag i kirkeåret
Menneskesønnen er «kommet for å oppsøke og frelse det som var gått tapt». Dette er et budskap som ikke er lett å begripe: Gud er en Gud som søker det fortapte for å frelse det. Det snur helt opp ned på våre forestillinger. Menneskelig sett mener vi ofte at Gud ønsker det perfekte, det fullkomne. Kun den som gjør seg til helgen, kan håpe på frelse. Frelsen er noe man fortjener etter egen innsats. Dette var fariseerenes religiøsitet og er en form for tro som alltid spøker blant menneskene.
Preken: 21. søndag i kirkeåret
Denne søndagens tekster dreier seg om frelsen. Frelsen er Guds gave til menneskene som Han gir fritt. Guds kjærlighet er slik at Han ønsker at mennesket skapt i Hans bilde ikke skal forbli i intet men kunne sette seg til bords hos Ham i Hans rike.
Preken: 19. søndag i kirkeåret
Som mennesker søker vi ofte å slå oss ned, sitte i ro, binde oss fast. Men Gud kan ville noe annet av oss. Denne søndagens tekster handler om å bryte opp, gi seg på vei. Vi skal leve i oppbrudd, oppbrudd på grunn av troen, på grunn av Guds kunngjøring, oppbrudd fordi man snart skal avlegge regnskap.
Preken: Syvende påskesøndag
Vi venter på Den Hellige Ånds komme pinsedagen. Alle dagens tekster dreier seg om en overgangens tilstand. Overgangen fra det jordiske livet til det himmelske rike. Men vi lever i en slik tilstand allerede nå, ikke bare i døden. For som Paulus sier: “For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig ved vår dødelige kropp” (2 Kor 4,11).
Preken: Sjette påskesøndag
Vi står i overgangen mellom Herrens tid og Kirkens tid, skjønt det er ikke egentlig en overgang fra Herren til Kirken, men Herren i Kirken på ny måte. Kirken er Herrens brud og mystiske legeme. Kirkens urtid med Herren synlig til stede går over til Kirkens tid med Herren usynlig til stede.
Herren går til sin Far for å komme til Kirken i ord og sakrament. Den hellige Ånd, Talsmannen, virker i Kirken for å gjøre dette mulig. Han underviser Kirken i denne nye virkeligheten som Kirken er i Kristus. Dette rommet hvor Faderen og Sønnen kommer og tar bolig i de som elsker Gud og akter på Hans ord.
P. Arne Marcos Blogg 