Som medlem av Den Norske Turistforeningen mottar jeg tidsskriftet «Fjell og vidde». I årets nummer 1 har det en lengre artikkel om vindkraften over 12 sider, utstyrt med fotografier, kart og faktabokser. Artikkelen peker på mange miljømessige problemer rundt byggingen av vindkraftanleggene. Det kan virke som om det er det økonomiske motivet som er viktigere enn det miljømessige motivet for å bygge disse. I hvilken grad en vindmølle blir karbonnøytral og når, er vanskelig å vite. Men da de er stort sett beregnet til å ha en levetid på bare 20-25 år, blir det ikke mange av disse årene hvor de virkelig leverer ren energi. Det drives en utstrakt rasering av naturen for å få plassert de enkelte vindmøllene som må stå med en viss avstand dem imellom i landskapet. For hver mølle må det lages en egen tilgang i form av et veisystem. Alt dette forårsaker utslipp.

Men før man i det hele tatt kommer så langt, er det allerede sluppet ut en mengde CO2 og annet i produksjonen og transporten av møllene. En god del av møllene kommer helt fra Kina. Delene til møllenes tårn men også rotorbladene er så enorme at det kreves spesialtransporter for å frakte dem til byggeplassen. Enkelte steder må de vanlige veiene utvides for at disse transportene skal komme frem. Alt dette fører med seg utslipp.