Meteoritt over Oslo

I går aftes arbeidet jeg en del med mine fototing. Rundt halv ni tenkte jeg at jeg burde komme meg noe ut. Da det var så bra vær, tok jeg med kameraet for å ta noen nattbilder. Jeg tok på meg, gikk ut og tok et bilde like ovenfor der jeg bor i Akersveien. Jeg gikk videre oppover langs kirkegården og så opp mot blokkene på høyden i Westye Egebergs gate for å vurdere mulige nattmotiv.

Akkurat da kom meteoritten over blokkene. Den var formet som en lysskive med en hale bak seg og kom meget fort. Lysskiven var nok på størrelse med måneskiven. I lyset var det både gule og blå farver.

Jeg ble bare stående og se på fenomenet som ikke varte mer enn noen sekunder for meg. Men det var noe utrolig vakkert å få se. Jeg tenkte ikke på å bruke kameraet selv om det i grunnen var innstilt for fotografering i mørket. Da jeg i dag fikk se fotoene på avisenes nettsider, ser jeg at de overhodet ikke er istand til å gjengi det jeg så med mine øyne.

Meteoritten fløy på tvers av min vei. Den krysset Akersveien og jeg fulgte den med øynene over Vår Frelsers gravlund. Men så sluknet den og løste seg opp i glødende biter før den ble helt mørk.

Det var i grunnen ren flaks at jeg fikk se den, men det fylte meg med en dyp takknemlighet å få sen noe så enestående og vakkert. Muligens er det en engangs opplevelse i livet. Men jeg tror aldri jeg kommer til å glemme dette synet.