Kategori: Vatikanet

Pave Frans 10 års jubileum

~ Arne Marco

Den 13. mars var det 10 år siden pave Frans ble valgt til pave. I den forbindelse ble jeg bedt om å skrive noe til Kirkens nettside katolsk.no. Teksten følger her:

Det var et historisk øyeblikk den 13. mars 2013 da Kirken fikk den første paven fra et annet kontinent og som er jesuitt. Noe slikt hadde aldri skjedd før. At han til og med valgte navnet Frans og ikke et av de mange store navn knyttet til jesuittenes orden, var en overraskelse.

Kanskje kan man bruke ordet overraskende om mange sider ved pave Frans’ pontifikat, uavhengig av hvordan man vil vurdere dem. Men noe som kommer tydelig frem i hans budskap, er ønsket om at de troende skal finne en fornyet glede i å tilhøre Kristus, ja at hele Kirken må gjenfinne en slik glede. Denne skal være fundamentet for Kirkens synodale prosess, som hverken dreier seg om restrukturering eller forandring av Kirkens lære, men som vil inspirere til fornyet misjon og evangelisering. Vi har et gledens budskap å forkynne.

Les mer «Pave Frans 10 års jubileum» →

På konferanse i Vatikanet

~ Arne Marco

Forrige uke reiste jeg til Roma for å delta på en konferanse arrangert av Dikasteriet for legfolk, familier og livet som representant for Den nordiske bispekonferanse. Vi var rundt 65 biskoper, 35 prester og 110 legfolk som deltok fra mange land. Med arrangørene var vi nærmere 240 til sammen.

Konferansen ble holdt i Synode aulaen i Paul Vis audienshall i Vatikanet og varte fra torsdag morgen til og med lørdag formiddag. Hver av de tre dagene begynne med en messe kl. 08.00 ved Den hellige Stols alter i Peterskirken. Jeg var innkvartert i Vatikanets hotell for geistlige, Domus Romana Sacerdotalis like ved muren mot Borgo de Angelis. Så jeg hadde en forfriskende tur opp til Vatikanet hver morgen.

Les mer «På konferanse i Vatikanet» →

Foredrag om den synodale prosessen i Kirken

~ Arne Marco ~ Legg igjen en kommentar

På lørdag den 4. februar holdt jeg et foredrag på Katharinahjemmet om den synodale prosessen for ordnesøstre i Oslo. Da jeg er involvert som koordinator for prelaturet Tromsø, baserte jeg meget av innholdet på min erfaringer med prosessen. Det er en del sider ved denne som jeg nok er kritisk til, som det vil gå frem av teksten. Den ligger under menyen Foredrag på bloggen: https://arnemarcoblog.com/foredrag/den-synodale-prosess/

Det er nå også mulig å lytte til foredraget her: https://www.ewtn.no/foredrag-om-den-synodale-prosessen-i-kirken-p-arne-marco/

Jeg åpner opp for kommentarer dersom noen ønsker å komme med et innspill.

Den synodale vei i Tyskland

~ Arne Marco

Vatikanet har kommet med en erklæring angående den synodale vei i Tyskland og St. Rita Radio/EWTN Norge bad meg om en kommentar til erklæringen som ble offentliggjort i dag: https://www.ewtn.no/den-synodale-vei/. Først følger erklæringen oversatt til norsk av søster Anne Bente Hadland og deretter kommentaren. Den legger jeg også ut her:

Kommentar til «den synodale vei»

Vatikanet kritiserer «den synodale vei» i Tyskland fordi den tror at den kan komme med bestemmelser som binder biskopene. «Den synodale veien» ble satt i gang på bakgrunn av overgrepene mot barn og unge som har funnet sted gjennom mange år i Tyskland. Men innholdet i «den synodale veien» har så langt ingen sammenheng med overgrepene og man må kritisk slå fast at veien meisles ut på ofrenes rygg uten å ta hensyn til ofrene. Det er et nytt overgrep som skjer.

De «beslutninger» som «den synodale vei» til nå har presentert er ingen løsning på problemene, men et forsøk på å gjøre Den katolske kirke i Tyskland identisk med de protestantiske kirkene. Veien undergraver biskopenes apostoliske myndighet og deres hyrdeoppdrag. Kirken er kalt til å forkynne omvendelse til Kristus og troen på Evangeliet, intet annet. Dersom man holder seg til innholdet i dokumentene fra Det annet Vatikankonsil og Kirkeretten fra 1983, som er den praktiske hjelpen for gjennomføringen av konsilet, har man alt som trenges for å forbli trofast til Kristus og hans brud, Kirken. Enhver synodal vei må lytte her. For å gjøre det så enkelt som mulig: les om alles kall til hellighet i kapittel 5 i Lumen Gentium. Leves det, er all fornyelse mulig.

Det som skjer i Tyskland, springer ikke ut fra Den hellige Ånds virke. Vatikanets bekymring for Kirkens enhet er helt berettiget. Gjennom historien har det vært alt for mange kirkesplittelser som fordunkler det kristne vitnesbyrd i verden. Tyskland har allerede gjort seg utmerket i så måte på 1500-tallet og det er ingen grunn til å gjenta det.