Vatikanet har kommet med en erklæring angående den synodale vei i Tyskland og St. Rita Radio/EWTN Norge bad meg om en kommentar til erklæringen som ble offentliggjort i dag: https://www.ewtn.no/den-synodale-vei/. Først følger erklæringen oversatt til norsk av søster Anne Bente Hadland og deretter kommentaren. Den legger jeg også ut her:
Kommentar til «den synodale vei»
Vatikanet kritiserer «den synodale vei» i Tyskland fordi den tror at den kan komme med bestemmelser som binder biskopene. «Den synodale veien» ble satt i gang på bakgrunn av overgrepene mot barn og unge som har funnet sted gjennom mange år i Tyskland. Men innholdet i «den synodale veien» har så langt ingen sammenheng med overgrepene og man må kritisk slå fast at veien meisles ut på ofrenes rygg uten å ta hensyn til ofrene. Det er et nytt overgrep som skjer.
De «beslutninger» som «den synodale vei» til nå har presentert er ingen løsning på problemene, men et forsøk på å gjøre Den katolske kirke i Tyskland identisk med de protestantiske kirkene. Veien undergraver biskopenes apostoliske myndighet og deres hyrdeoppdrag. Kirken er kalt til å forkynne omvendelse til Kristus og troen på Evangeliet, intet annet. Dersom man holder seg til innholdet i dokumentene fra Det annet Vatikankonsil og Kirkeretten fra 1983, som er den praktiske hjelpen for gjennomføringen av konsilet, har man alt som trenges for å forbli trofast til Kristus og hans brud, Kirken. Enhver synodal vei må lytte her. For å gjøre det så enkelt som mulig: les om alles kall til hellighet i kapittel 5 i Lumen Gentium. Leves det, er all fornyelse mulig.
Det som skjer i Tyskland, springer ikke ut fra Den hellige Ånds virke. Vatikanets bekymring for Kirkens enhet er helt berettiget. Gjennom historien har det vært alt for mange kirkesplittelser som fordunkler det kristne vitnesbyrd i verden. Tyskland har allerede gjort seg utmerket i så måte på 1500-tallet og det er ingen grunn til å gjenta det.
P. Arne Marcos Blogg 