Søndagsbladet 041015

Kjære menighet,

mens jeg var i Argentina leste jeg ferdig pave Frans encyklika «Laudato Si» fordi jeg ble bedt om å skrive en artikkel om den til det kommende nummeret av årsskriftet «Segl». Den er meget god og jeg likte meget godt hvordan Paven fremstiller helheten i de økologiske utfordringer og ikke bare global oppvarming. Kritikerne får det til å se ut som om han bare skriver om det. Men han skriver om alt fra menneskets åndelige økologi til globale utfordringer av mange slag. Mot slutten har han en vakker betraktning over eukaristien. Det gode er videre at Paven har et optimistisk håp om at vi er i stand til å møte utfordringene og foreta de nødvendige skritt for å lykkes.

Jeg ønsker å dele hans håp og jeg håper hans reise til USA har en positiv effekt før de kommende forhandlingene i Paris. Les mer «Søndagsbladet 041015»

Søndagsbladet 180115

Flere forskningsstasjoner melder  at 2014 var det varmeste året siden målingene startet rundt 1880 på globalt plan. Det dreier seg om den gjennomsnittlige overflatetemperaturen på jorden. Og 2014 ble det uten at det var et «El niño»-år. Det betyr at det er et «normalt» år som setter ny rekord. Når det er «El niño»-år, kan det ofte bli varmere enn gjennomsnittet tilsier, mens når det er «La niña»-år, blir det kaldere. Begge begrepene er knyttet til værfenomener i Stillehavet som har innflytelse på hele kloden.

Resultatet for 2014 forteller at den gjennomsnittlige overflatetemperaturen i virkeligheten ikke har hatt noen pause i stigningen de senere år. Det som har sett ut som det har vært innenfor den statistiske variasjon over tid. Det som hele tiden har vært underslått av dem som har påstått pausen, er at temperaturen i havet hat steget sterkt i hele perioden. Havet utgjør det meste av overflatearealet. Dessuten er havet blitt varmere på stadig større dyp. Dette gir en pekepinn på at vi har en oppvarming i vente i mange tiår fremover. Les mer «Søndagsbladet 180115»

Temperaturresultat 2013

Nå begynner dataene for klimaet i 2013 å komme. Ofte kan vi lese i nyhetene at temperaturen har flatet ut de siste 16 årene. Men det er nok en ”sannhet” med modifikasjoner.

Den første grafikken viser at 2013 er det 5. varmeste året noensinne. Det blir det når man tar med oppvarmingen i Arktis. Bildet viser meget godt at vi lever i en varm tid. Forvirringen om temperaturen skyldes av vi i de siste årene hadde en såkalt La Niña-effekt, den kaldeste effekten, spesielt i 2011 og godt utover i 2012. Disse to årene ble de varmeste av denne typen noensinne. 2013 har vært et mellomrom på vei til de varme år med El Niño-effekt. Om fenomenet dukker opp i år eller neste år, er ikke lett å si, men da de kaldeste årene var de varmeste noensinne, kan vi forvente at de neste varmeste år vil sette nye rekorder.

Les mer «Temperaturresultat 2013»

Et godt spørsmål

I dagens utgave av A-magasinet stiller Sunniva Rose, en ung fysiker, det gode spørsmålet om ikke kjernekraft har fått et ufortjent dårlig rykte. Og hun svarer med ja, noe jeg er enig med henne i.

Vi lever i en tid med en enormt energibehov på den ene siden og med et alvorlig utslippsproblem av klimagasser på den andre siden. Disse utslippene bør i grunnen reduseres så fort det bare lar seg gjøre etter min mening, og det helst ned til maksimalt 10 % av dagens utslipp. Da er det et spørsmål om det er mulig å fylle energibehovet med solkraft, vindkraft og annen alternativ energi, eller om man dog ikke også bør satse på mer nuklearenergi.

Les mer «Et godt spørsmål»

Isen i Arktis

I disse dager befinner vi oss på vei inn i en ny rekord for issmeltingen i Arktis. Området som er dekket av is er mindre enn noen gang. Dagens bilde fra en av satelittene ser slik ut:

Isens utbredelse i areal den 25. august 2012

Kurven for 2012 er oppsiktsvekkende bratt nedadgående. Den gamle rekorden på mangel på is fra 2007 ser ut til å skulle bli slått med stor margin. Hva denne utviklingen betyr på sikt, vet vi ikke, men den lover ikke godt. Vitenskapelig er det slått fast at den globale oppvarmingen vi er vitne til og som fører til ekstremvær mange steder på jorden, i liten grad skyldes naturlige årsaker. Det er utslippet av CO2 og annet fra menneskenes industri, energiproduksjon og transport som er hovedårsaken til denne utviklingen.

Nytt om klima

For ikke så lenge siden gjorde en leser av bloggen meg oppmerksom på at kardinal George Pell, erkebiskop i Sydney i Australia, holdt et innlegg i slutten av oktober med tittelen «One Christian Perspective on Climate Change«. Jeg har lest innlegget og jeg er ikke spesielt imponert over kardinalens innlegg. Han gjør seg til talsmann for de såkalte klimaskeptikerne, eller klimarealistene som de kaller seg i Norge, det vil si for en argumentasjon som ikke er vitenskapelig basert. Jeg har ikke overskudd til å tilbakevise disse argumentene all den tid jeg selv ikke er en klimaforsker. Men så vidt meg bekjent er de alle behørig tilbakevist gjennom forskningen. Dette hindrer selvfølgelig ikke at de samme feil tas opp igjen og opp igjen uten at det tas hensyn til de vitenskapelige fakta.

Les mer «Nytt om klima»

Historisk klimakunnskap for nåtiden

Nylig ble resultatene av videre forskning på tidligere klima offentliggjort i «Accurate estimates of Arctic land surface temperatures during the Early Pliocene from two novel proxies» av Csank, Tripati, Patterson, Eagle, Rybczynski, Ballantyne og Eiler fra forskjellige geofysiske institutter i USA. Grunnen til at denne tiden er interessant, er at da var CO2 innholdet i atmossfæren tilnærmet vår tids. Dette er rundt tre millioner år siden og da lå verdiene av CO2 i atmossfæren mellom 365 ppm og 410 ppm i flere tusen år.

Les mer «Historisk klimakunnskap for nåtiden»

Munchmuseet

Denne uken kom nyheten om at Riksantikvaren ikke er positiv til noen av forslagene om Munchmuseets mulige plassering i Bjørvika. Personlig synes jeg det ville være best om museet kunne forbli på Tøyen. Der er det mer enn nok plass til å bygge et meget større museum samt at det vil være plass for tilstrekkelig parkering. Det kan ikke etter min oppfatning være riktig å konsentrere nesten alt det som er viktig å besøke, både for nordmenn og turister, skal legges innenfor et lite område av byen. Når vi vet hvor lite flink Oslo er med å bygge ut infrastrukturen i takt med behovet, kan man regne med et trafikkollaps når Bjørvika er ferdig utbygget.

Les mer «Munchmuseet»