I dag vil vi først og fremst holde oss til den gamle paktens tid. Grunnen til det er at den nye pakten som begynte med Jesus Kristus ikke lar seg forstå uten på bakgrunn av den gamle pakten.
Riktignok kjente den gamle pakten ikke til Guds treenige eksistens. Men likefullt erfarte de gamle jødene Guds virke på en slik måte at det kunne ha vært mulig for dem å erkjenne at Gud er én i tre personer.
Et for oss kjent motiv er Guds besøk til Abraham i Mamres eikelund (1 Mos 18). Abraham ser tre menn som står foran ham. Dette er fremstilt i kristen kunst som om det er Guds treenighet Abraham får møte. Vi kan se for oss Andrej Rubljovs berømte ikon malt rundt 1410-20. Denne beretningen er kanskje den nærmeste en treenig fremstilling av Gud i Det gamle Testamentet. Men det er ikke en diskusjon vi tar opp her.
Det som er viktig for oss er at vi tror at skriftene og overleveringene også i Det gamle testamentet er inspirert av Den hellige Ånds virke. For selv om det jødiske folket ikke hadde erkjent Guds treenighet, er det klart at Gud alltid er treenig.
Ser man gjennom tekstene i sin helhet, kan vi se at Gud følger en pedagogisk vei fra skapelsen av for å gjøre mennesket beredt til den endelige åpenbaringen av Guds hele og fulle sannhet gjennom Jesus Kristus. Mennesket må forberedes gjennom tidens gang for bedre å kunne være mottagelig for åpenbaringen av Guds fulle og hele sannhet. Vi kan lese Det gamle Testamentets skrifter i lys av dette. Den historiske gangen som beskrives, fører frem til det nye som kommer når Guds Sønn blir menneske.
En sentral plass gjennom de mange skrifter, har templet, rommet, stedet for Guds nærvær. Templet er der Gud er. Templet er det stedet hvor mennesket kan tilbe, ære, lovprise, takke, be og annet i Guds nærvær. Her kan mennesket be om tilgivelse for sine synder og bære frem sine ulike ofre. Loven regulerer handlingene i templet. Prester er innsatt for å tjene de troende gjennom liturgier, offerhandlinger, feiringer og meget annet.
Men mange er ikke klar over at templet ikke begynner med bygget i Jerusalem. Nei, Guds tempel er med allerede lenge før, men i andre former. Vi kan faktisk snakke om et aller første tempel, et urtempel i Det gamle testamentet. Og det er faktisk hagen i Eden. Her levde mennesket nemlig i samvær med Gud, på Guds sted. Det sted hvor Gud er, hviler, hvor Gud er nær.
Adam fikk i oppdrag av Gud å passe på hagen. Han innsettes ved det som den første prest i historien, presten som hegner om urtemplet, som passer på det.
Mange tror at det er kvinnen, Eva som er skyld i syndefallet, men egentlig var det Adam ifølge dette oppdraget. Han skulle som hagens beskytter forhindret at slangen kom inn i hagen. Dessuten var han til stede under samtalen mellom Eva og slangen. Han kunne ha grepet inn og stoppet hele hendelsen. Adam sviktet da det gjaldt som mest. Det fikk varige konsekvenser.
Når vi ser på disse gamle teologiske fortellingene, er ikke spørsmålet avgjørende om hva som kan verifiseres historisk eller ikke, men hvilken dypere sannhet om mennesket og virkeligheten de åpner. Uten tvil må disse tidlige teologene vært ledet av Den hellige Ånd, uten selv å ha visst det. Innholdet i fortellingene er et genialt forsøk på å forstå hvorfor verden er slik den er.
Disse gamle teologene betraktet verden rundt seg, også den gangen med mange av lignende problemer mellom menneskene som i dag, sjalusi, tyveri, drap, sult, nød, lidelse, krig og ødeleggelser. De forstod gjennom sin tro på Gud, at det kan ikke være dette Gud ville med skaperverket og skapelsen av menneskene. Det må være menneskene som må ha gjort noe galt innledningsvis, det må være noe mennesket har forårsaket. De avslører med sin fortelling at mennesket ikke ville bøye seg under Guds vilje, men ønsket å ta Guds plass. Dette skjedde ved at mennesket ikke ville adlyde Guds opprinnelige bud.
Templet kommer igjen på viktige steder i historien. For oss er det transportable templet som israelittene hadde med seg i ørkenen helt sentralt. Ved Sinai ble det etablert en pakt mellom Gud og folket av vidtrekkende konsekvens. Folket opplevde at Gud var med dem på veien. Hver gang skyen fylte teltet, forstod folket at Gud var kommet. Paktens Ark som stod der inne, ble forstått som Guds sete, trone. Gud «tabernaklet» blant sitt folk. Det er verbet for Guds nærvær blant folket, å tabernakle. Et viktig begrep for oss.
Senere bygger kong Salomo det første permanente templet i Jerusalem. Utsmykningen inne i templet skulle minne om urtemplet, hagen i Eden. De nøyaktige beskrivelsene av alt inne i templet er for å oppnå dette. I det aller innerste rommet, i det aller helligste, ble Paktens Ark oppbevart. Den stod på en klippe som raget opp gjennom gulvet, Jerusalems høyeste punkt hvor ifølge tradisjonen Abraham hadde forberedt ofringen av Isak. Bare ypperstepresten kunne gå inn i dette aller helligste en gang i året for å møte Gud, som satte seg på Paktens Ark. Ypperstepresten bar et slør foran ansiktet, da han ikke fikk lov til å se Gud ansikt til ansikt.
I år 586 før Kristus ble templet ødelagt av babylonerne. Dette er en traumatisk hendelse i det jødiske folkets historie som de aldri helt kom over. Folket ble deportert. De fremmedes nærvær gjorde landet urent, landet som var gitt folket av Gud. Var det deres skyld? Hadde de ikke levd opp til Guds kall for folket?
Vi kan se av salmene og andre tekster at det utvalgte folkets kall var å gjøre Guds nærvær midt iblant dem, synlig for verden. Folk fra nord og sør, fra vest og øst, skulle komme som pilegrimer til Jerusalem for å ære Gud. Meningen med å være utvalgt, var ikke å holde Gud for seg selv. Nei, utvelgelsen bestod i å være et eksemplarisk folk for alle folk. Gjennom det utvalgte folkets liv i lydighet til Gud, skulle alle folk kunne finne veien til Gud. Templet skulle være stedet hvor man kommer nærmest Gud, uansett hvilken bakgrunn et menneske måtte ha hatt.
Men det ble ikke slik, folket levde ikke opp til Guds vilje. Vi kan tenke oss slike og andre spørsmål må ha naget i folkets sjel. Selv om de fikk begynne å bygge opp templet igjen i 535 før Kristus, ble det aldri mer det samme. Paktens Ark og meget annet av det som hadde tilhørt templet av hellige gjenstander var borte for alltid. Men liturgier og ofringer ble tatt opp igjen, også presteskapet ble gjenetablert og man ønsket å drive templet i tråd med loven og tradisjonene.
Det er fra den tiden, rundt 600 før Kristus, og fremover at tanken om en Messias, en Guds salvet, en som skulle rette opp og rense Israel igjen, begynte å vokse frem. Kan vi ikke se Den hellige Ånds virke i denne prosessen? Var ikke de mange profeter inspirert eller de som skrev salmene, visdomslitteraturen og meget annet inspirert?
Det er dette andre templet som står når Guds Sønn trer inn i verden. Før Kirsti komme, har landet opplevd flere okkupasjoner og kriger. Rundt år 19 før Kristus hadde kong Herodes den Store revet templet og bygget et meget større tempel. Men da det ble gjort på en slik måte at templets liturgi kunne fortsette under hele byggeprosessen, regnes ikke Herodes’ tempel som et nytt tempel, men som fortsatt det andre templet.
På Jesu tid hadde det vokst frem ulike grupperinger med ulike oppfatninger både om tempelet og Messias. Det var konflikter mellom fariseerne og saddukeerne. Hva er riktig kult, hva er riktig liturgi, hvordan skal prestene være, hvordan skal loven tolkes? Og mange andre konfliktfylte spørsmål skilte dem.
Esseerne som levde et klosterlignende liv både i en del av Jerusalem og på ulike steder i ødemarken, blant annet i Qumran, avviste templet i Jerusalem og mente de var gruppen som levde det egentlige og korrekte livet i tråd med Moselovene. Dette kjenner vi til takket være alle funnene av gamle dokumenter som ble gjemt i forbindelse med det jødiske opprøret mot romerne som begynte i år 66 etter Kristus og som ble gjenfunnet i tiden etter 1947.
Selotene var en gruppe som ønsket politiske og militære operasjoner mot okkupantene og som nok helst ønsket en krigersk Messias.
Så bare på bakgrunn av alle de historiske data vi har i dag fra tiden rundt Kristi fødsel, kan vi tenke oss at Gud i sin treenige enighet som har fulgt med folket hele veien etter hvert måtte komme frem til en beslutning om å gripe inn på en helt ny og annen måte enn det som hadde vært tilfellet før. Det er dette store og nye Guds verk vi skal se nærmere på neste lørdag.
P. Arne Marcos Blogg 