En blogg for å kunne meddele mine tanker rundt kirke, tro og liv.
Da er vi kommet til det tidspunktet av året hvor solen holder seg under horisonten. Riktignok har den vært «borte» en stund grunnet fjellene i sør. Den kommer opp igjen den 15. januar, men kan ikke sees i byen før noen dager senere. Men selv om det er mørketid, er det lyst en stund midt på dagen. Det blir aldri helt natt hele dagen. Noen bilder fra i dag som viser solens refleksjon i skyene:
Ved begynnelsen av adventstiden bør vi ta oss tid til å forstå betydningen av advent og dens budskap om at Gud er på vei til oss. For oss er det en formaning om å være forberedt og våkne.
At Gud er på vei til sin verden var en forutanelse som stadig ble sterkere i den gamle paktens tid. Den gangen ventet de seg endetiden med Messias komme. Johannes døperen hadde en umiddelbar forutanelse. Hans oppgave var å berede veien for Herren i ørkenen og forkynne en avgjørende dom: «Øksen ligger alt klar ved roten av trærne» (Luk 3,9). Det som måtte komme etter ham er Guds siste inngripen i historien. Skjønt det ble annerledes enn han hadde tenkt ved at Guds Sønn som ble menneske, forsonet verden med Gud gjennom sin død og oppstandelse og som skapte Kirken som rommet hvor vi møter den kommende Guds nåde og barmhjertighet.
Dagens tre tekster er alle rettet mot at Gud kommer. De vil vekke oss opp av likegyldighetens søvn, minne oss om å vente beredt på Herren med brennende fakler eller med olje i lampene. Paulus er spesielt påtrengende i den andre lesningen: man kan avlese i den tid man selv har fått, at Gud nærmer seg, gjennom vår omvendelse kommer Gud oss nærmere.
Les mer «Preken: 1. Søndag i advent A»Skiltet som er satt over vår Herre Jesus Kristus er korrekt selv om det var ment som en hån. Han er i sannhet jødenes konge. Men dette kunne de ikke begripe. Men han er ikke bare jødenes konge, han er konge for hele verden fordi han er en konge av en annen verden. En annen verden som er Guds verden. Og derfor er han også konge over vår verden fordi vår verden er skapt av Gud.
Herrens kongedømme er i Guds rike, det riket som lever usynlig tilstede i alle de døpte og som en gang vil bli synlig for alle. Det er synlig for alle dem som tas inn i Guds evige rike.
Den ene forbryteren forstod mer enn de fleste som var tilstede. Han ber om at Herren må huske på ham når han kommer med sitt rike. Han er åpen for Herrens messianske betydning.
Les mer «Preken: Kristi Kongefest C»Ser vi på vår verden av i dag, er det ikke vanskelig å oppdage det aktuelle i Kristi ord i dagens evangelium. Hva evangelisten overleverer oss fra den gangen kunne like godt vært en beskrivelse av vår egen tid.
Hvor er vi i dag? Russland har angrepet Ukraina på den mest grusomme og forbryterske måte som først og fremst går utover sivilbefolkningen. Men der er også mange andre forskjellige kriger og uroligheter. Folk reiser seg mot et annet folk, der er borgerkriger i enkelte land. Vi hører om naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, hurikaner, vulkanutbrudd og annet. Mange steder lider menneskene under hungersnød og sykdommer. Sett i en helhet, skjer det uten tvil mange forferdelige ting. Men betyr det at tidenes ende nærmer seg?
På et slikt spørsmål kan vi svare både ja og nei. Ja, fordi vi som kristne alltid skal leve som om vi venter en snarlig slutt på denne virkeligheten og Kristi gjenkomst. Nei, fordi ingen, heller ikke Sønnen, kjenner timen, kun Faderen. Det finnes ingen mulighet å regne seg frem til et tidspunkt, heller ikke ved hjelp av Bibelen. Det finnes ingen skjulte budskap som noen utvalgte skulle kjenne til.
Les mer «Preken: 33. Søndag i kirkeåret C»Saddukeerne trodde ikke på oppstandelsen fra de døde. De tilhørte en aristokratisk presteklasse. I sin lære bygget de utelukkende på Mosebøkene og der kunne de ikke finne noe skrevet om en oppstandelse. Derfor ville de nå prøve hva Jesus hadde å si til dette. Episoden skjedde i Jerusalem etter Jesu inntog, altså like før hans korsfestelse. De forskjellige grupper som hadde bygget opp en sterk motstand mot ham søkte etter en mulighet til å få ryddet ham av veien. De ville gjerne få tatt ham på en eller annen feil i troen eller læren.
Eksemplet de gir Jesus var teoretisk mulig den gangen. Saddukeerne synes nok de hadde tenkt ut et svært så utspekulert eksempel med de syv brødrene, kvinnen som ble enke gjentatte ganger og barnløsheten i hvert ekteskap.
Nå ville de gjerne vite hvordan Jesus forestilte seg det evige liv i forhold til det jordiske. De tenkte tydeligvis at det himmelske livet ville være mer eller mindre identisk med det jordiske, som en direkte forlengelse. Men svaret til Herren, viser at oppstandelsen ikke er en slik forlengelse av det jordiske livet, men noe helt nytt.
Les mer «Preken: 32. Søndag i kirkeåret C»I går var jeg for første gang i byens botaniske have sammen med mitt fadderbarn. Hun bor nå inne i selve byen og er interessert i å bli kjent med byens mange ulike severdigheter. Da byen er meget stor, tar det tid å komme til de stedene med offentlig transport. Fra her jeg bor i Morón inn til der mitt fadderbarn arbeider, tar det nesten to timer.
Vi møttes utenfor stedet hvor hun arbeider og vi tok bussen derfra på Avenida Santa Fe til Palermo. Etter en merienda (kaffetid i fire-/femtiden i Argenitina), gikk vi en tur gjennom den botaniske haven. Den ble åpnet i 1898 og dekker 80 mål med 1.500 ulike trær og planter fra flere kontinenter. Dessverre intet fra Norge eller Norden, noe som nok skyldes det varme klimaet i Buenos Aires. Det er drivhus, en sommerfuglhave, botanisk bibliotek, aktiviteter for barn og annet i haven. Men disse er bare åpne i helgene eller i høytidene. Videre har parken en stor mengde skulpturer, så den er virkelig verdt et besøk. Det er veier i mange ulike retninger i parken, så man kan gå lange turer på et overskuelig område.
Selvfølgelig tok jeg noen bilder som jeg gjerne deler med dere:
Det er en stor mengde litteratur i den spansktalende verden og Buenos Aires har en mengde bokhandlere. I Avenida Santa Fe ligger flere store nesten på rekke og rad. Men ingen overgår Ateneo i eleganse da det er et tidligere teater som er bygget om. For første gang var jeg på besøk der. Buenos Aires er en meget stor by og selv om jeg har vært her mange ganger, er det meget jeg ennå ikke har sett eller besøkt. Til vanlig bor og befinner jeg meg i et av forstedene i Gran Buenos Aires, Morón, som også har en del bokhandlere, men av mindre format.
Jeg kjøpte et par bøker av José Luis Borges og en av Samanta Schweblin. Det er nyttig å lese på originalspråket, selv om mitt ordforåd ikke alltid dekker alle ordene. Jeg legger ved noen foto fra Ateneo.
I går besøkte jeg for første gang dette museet sammen med mitt fadderbarn. Vi var i nærheten og oppdaget museet som enten er helt nytt eller gjort nytt. Det er et sterkt museum å besøke og forteller den dypt mørke historen om jødehatet før og under den andre verdenskrigen. Det var streng kontroll med dokumentasjon etc. før vi fikk gå inn, hvilket er fullt ut akseptabelt og forståelig.
Museet har mange gjenstander og gode interaktive tilbud som gjør fortellingen levende. Foto, video, lyd og meget annet. Sterkt er et stort rom hvor mange navn stiger oppover veggene hvor bokstavene til slutt frir seg og stiger opp mot himmelen. Noen inntrykk kan sees her: https://www.museodelholocausto.org.ar/
Mange jøder kom til Argentina før og under krigen og det var interessant å lese lokale vitnesbyrd om hvordan landet reagerte på det som skjedde i Europa. I dag lever det godt og vel 180.000 jøder i Argentina. De første kom i 1619.
For oss var det interessant å få besøke museet. Da jeg bodde i Tyskland besøkte jeg Dachau, men jeg har aldri fått besøkt Auswitsch eller Treblinka. I sommer har jeg lest flere bøker om det som skjedde med jødene i Norge og det er også ubehagelig lesning. I Norge leser jeg for tiden igjen «Maus» av Spiegelman og også «Overleve i Treblinka» av Richard Glazar. Før det leste jeg bl.a. «Likvidasjonen» av Synne Corell og «Hvor ble det av alt sammen. Plyndringen av jødene i Norge» av Berit Reisel. Alt sterke og foruroliggende tekster. Det er vanskelig å forstå det hele. Jeg heller i dag til at planene om utryddelsen av jødene i Europa var hovedårsaken til den andre verdenskrigens utbrudd og at «Lebensraum» for tyskerne var bare en overfladisk idé for å dekke over det egentlige motivet.
I Norge synes vi at inflasjonen er blitt vel høy, men her i Argentina er det vanlig med 60-80% i året. Da det er gått tre år siden sist jeg var her, merker jeg forskjellen tydelig. Der jeg veksler dollar i pesos fikk jeg nå 275 pesos per dollar. Da jeg bodde her var verdien en til en. Så prisene på alt går nå i hundreder eller tusener pesos. Da 1.000 pesos er den største seddelen, fikk jeg en rull med sedler da jeg vekslet inn et par hundre dollar. Men for oss fra Norge er det billig her. En middag på restaurant kan koste 10 til 15 dollar per person, alt etter hva man spiser og drikker.
Det pussige er at ikke alle priser stiger tilsvarende inflasjonen. Der jeg bor, ville bussen inn til Morón sentrum ha kostet en peso, altså en dollar, på den tiden jeg bodde her. Nå koster det 28 pesos. Men etter den offisielle dollarkursen i dag er en dollar verdt 153 pesos. Så kollektivtransporten er meget billigere enn tidligere for oss som kommer utenfra.
Når folk har spart opp nok pesos i lønn, kjøper de gjerne dollar så fort som mulig, da det gir mer enn å ha pengene i banken. For tiden får man bare kjøpe 200 dollar av gangen. Så i mange hjem lagres det dollar i kontanter. Tillitten til bankene er ikke særlig utpreget.
Inflasjonen fører også til at folk prøver å få bundet priser når de f.eks. kjøper noe med avbetaling. Mange butikker tilbyr å betale i fire – tolv avdrag rentefritt, noe som da lønner seg i og med at verdien av pengene faller så raskt. Men slik kan butikkene sikre seg kunder.
Det er underlig at politikerne ikke kan få stoppet denne skjeve utviklingen som nå har pågått i over 20 år. I forhold til inflasjonen ser det ikke ut til å spille noen rolle hvem som sitter ved makten.
Rett i nærheten av der jeg bor, er det for lenge siden anlagt en naturpark med mange ulike planter, trær, sommerfulger og fulger fra Argentina. Det skal være kolibrier her, som jeg har sett før, men som dessverre er svært vanskelig å få øye på, spesielt da de er meget små. Parken er fint lagt opp og det er godt å kunne spasere litt ute i et mer naturlig område hvor ellers alt overalt er svært urbant.
Det fascinerende ved å være her er at det er helt annen vegetasjon, andre fugler osv.
Noen bilder jeg tok på dagens spasertur:
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.