Preken: 1. Søndag i fastetiden B

Fastetiden er en nådens tid, en tid Kirken gir oss for å la oss fornye og fordype vår relasjon med vår herre Jesus Kristus og vår Gud. Tekstene Kirken har valgt ut for denne tiden, skal vekke oss, inspirere oss, åpne oss, undervise oss i vår etterfølgelse av vår Herre. Men de skal også understreke for oss hvem Jesus i sannhet er, nemlig Kristus, Guds salvede, Guds Messias.

«Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om, og tro på Evangeliet!». Med disse ordene begynner vår herre Jesus Kristus sin forkynnelse etter at han har blitt prøvet gjennom Satans fristelser. De 40 dagene i ødemarken kan vi forstå som en fastetid, en forberedelsestid for Herrens offentlige virke.

Dagens lesninger setter Herrens ord inn i et spesielt perspektiv. Begge beretter om Noah hendelsen, en hendelse som kan forstås som en annen form for fastetid som fornyet jordens åsyn.

I den første lesningen får vi referert pakten Gud inngår med Noah etter at storflommen er over og verden er blitt renset og fornyet. Regnbuen er tegnet på pakten og Guds løfte om at vannet aldri igjen skal bli til en storflom.

Apostelen Peter tar tak i dette i sitt brev hvor han i dåpens vann ser motstykket til storflommen. Slik den renset jorden for all synd og begynte alt nytt, renser dåpen for all synd og gir nytt liv. Det skjer nå ikke for menneskeheten som en helhet, men for hver enkelt som døpes.

I dåpen mottar vi det nye livet ved at vi dør og oppstår med Kristus gjennom dåpens vann. Ved Guds virke gjennomgår vi en vesensforandring i det vi døpes. Vi blir Guds barn og Jesu brødre og søstre. Vi tilhører en ny virkelighet, en ny ordning, en ny familie. Vi kalles til å følge vår Herre på vår vei gjennom livet. Oppstandelsens mulighet er innlemmet i denne etterfølgelsen. Vårt liv som døpte skal tilsvare verdigheten som er oss gitt i det nye livet etter dåpen.

For vår herre Jesus Kristus ble oppholdet i ødemarken overgangen fra arbeidslivet som tømmermann i Nasaret til den offentlige virksomheten som begynte i Galilea.

Askeonsdag begynte vi vår førti dagers faste. Kirkeåret som Kirken innførte i gammel tid, er en pedagogisk års syklus som hjelper de troende på deres vei i Kristi etterfølgelse gjennom livet. Ved år etter år å gå gjennom kirkeåret kan vi vokse stadig dypere inn i troens innhold, i troens mysterier.

Fastetiden er perioden i kirkeåret som kaller oss til fornyelse og fordypelse av vår tro og vårt forhold til vår herre Jesus Kristus ved det vi velger å gjøre som vår faste. Hva det enn måtte være vi velger å gjøre, så må det være noe som skaper rom i oss til å fordype og fornye oss, rom for Gud i vårt liv.

Men fastetiden skal også være en tid hvor vi øver oss på nytt i å utøve nestekjærlighet. Nestekjærligheten og kjærligheten til vår Herre utgjør en enhet som er gjensidig fruktbar.

Fastetiden kan på denne måten bli en rik og givende tid som vil hjelpe oss til å ferie den kommende påskehøytiden med en større glede og takknemlighet. I Jesus Kristus er Guds rike kommet, så tiden er inne. La oss derfor vende om å tro på evangeliet.