Ord. Ordet er sentralt i enhver kommunikasjon. Uten ord, ingen dialog. I samtalen, i møtet med den andre, finner vi mennesker til oss selv. Selvfølgelig finnes det også ordløse uttrykk, men likevel er det språk vi snakker om: f.eks. ansiktsuttrykk, kroppsholdning: alt blir en del av vår kommunikasjon, det er med på å gjøre oss til oss selv; til mennesker.
Men evangelisten Johannes reflekterer ikke over et hvilket som helst ord eller utrykk i åpningen av hans tekst. Han skriver om Ordet selv, det som er Guds eget Ord. Han innleder evangeliets prolog med ordene: «I begynnelsen var Ordet». Denne åpningen vekker assosiasjoner hos en som leser dette i det første århundret av vår tidsregning til Bibelens aller første setning: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Det dreier seg om begynnelsen på alt. Men Johannes er dyktig, fordi han velger fortidsformen på verbet å være: Ordet var! Ordet eksisterer før begynnelsen, Ordet er fra evighet av.
Det Ordet som var hos Gud, som er Gud; det er Ordet som alt er skapt ved. Intet Ord er mektigere, mer effektfullt enn Guds Ord som kunne uttale hele skapelsen. Hele skaperverket kan vi se som Guds kommunikasjon, Guds dialog. Det kan tolkes som språk på det høyeste nivå. Skaperverket forteller om noe enormt som er vanskelig for oss mennesker å fatte rekkevidden av. Det er så overveldende, det er så stort, det sprenger alle menneskelige forestillinger. Om vi betrakter det enorme universet eller de minste partikler, vokser bare skaperverkets mysterium på oss. Naturvitenskapen med dens voksende innsikt rører ved dette mysterium. Kan det avføde en annen reaksjon enn en dyp beundring og undring?
Dette Ordet blir ved Guds virke i Den Hellige Ånd menneske, en skapning blant skapninger. Gud bøyer seg inn i skaperverket fra sin himmel. Gud opprettholder ikke avstanden, men kommer oss nær ved å tre inn i vår virkelighet. Ordet kommer oss nær. Det er det endelige Ordet fra Gud. Gud gir sitt endelige svar til verden.
Aldri vil Gud behøve å si noe mer for i sitt menneskevordende Ord er alt blitt sagt. Slik oppfyller Gud ikke bare alle de gammeltestamentlige løfter og lengsler. Nei Gud overgår dem på en slik måte at de som egentlig burde ha vært i stand til å lytte til Ordet og forstå det, ikke klarte å ta det imot ifølge Johannes.
Johannes gir oss med sin prolog en dyptpløyende teologisk betraktning av Guds Sønns fødsel inn i vår virkelighet. Johannes kan gjøre det, fordi han, ifølge ham selv, hvilte sitt hode til Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Denne beskrivelsen peker på at Johannes har ervervet en dyp innsikt i hvem og hva Herren er, som er uovertruffen.
Dette Ordet, denne Guds Sønn, ble menneske av kjøtt og blod og slo opp sin bolig blant oss. Lik oss i alt, bortsett fra i synden. Han var uten synd, en vesentlig forskjell fra oss. Synden er menneskets uord eller antiord, det ord som ikke åpner seg for Guds ord, som hindrer Guds kommunikasjon, som ikke blir til svar, som gjør døv og forstokket. Synden har ødeleggende kraft, enten den er personlig eller kollektiv.
Men Gud ville ikke la det bli ved menneskets uord. Derfor sendte Han i sin kjærlighet Sønnen for å føre oss ut av synden. Ved å ta Ordet opp i oss, kan vi selv bli til ord. Allerede i dåpen mottar vi Ordet som slår sin bolig opp i oss. Dette Ordet virker i oss og vil forvandle oss. En prosess i oss og med oss. Visstnok kan vi som døpte begå synd. Men i Kirken kan vi motta tilgivelsens ord som renser oss og gir oss en ny start.
Jo mer vi åpner oss for Ordets virkelighet i vårt liv, jo mer det får ta bolig i oss, jo mer kan vi selv bli til ord, til svar, til forkynnelse, til vitnesbyrd, til kommunikasjon. Ja, vi kan bli mer menneskelige, virkelige mennesker. Jesus Kristus er det fulle og hele mennesket, det menneskelige menneske. Jo mer vi blir lik Kristus, jo mer blir vi menneskelige mennesker, jo mer blir vi oss selv. Ønsker vi å finne oss selv, må vi søke Kristus.
Ordet ble kjød. Et kjød som ikke forble bundet til tid og rom, men som gjennom Kristi død og oppstandelse og Kirkens fødsel strømmer ut til alle, alle steder til alle tider i Eukaristien, i Kirken. I nattverden mottar vi det Ordet som er blitt kjød. Det tar bolig i oss og vil forvandle oss til å ligne på seg. Det sender oss ut i verden for å forvandle verden. Ordet kan ikke bli stående ved oss selv, men vil ut, vil deles ut, vil videre.
Julen er Ordets fest, er menneskets fest. Men ikke mennesket skapt i sitt eget bilde, men mennesket slik Gud skapte det i sitt bilde. I Jesus Kristus og kun i Jesus Kristus, får vi tilbake den verdighet vi tapte da Adam forlot paradis, da uordet, antiordet kom inn i verden.
La oss ta imot Ordet som ble kjød, la oss næres ved Ham, la oss omvandles av Ham og la oss gå ut å forvandle vår verden. La oss være ord i Guds rike, la oss være kjærlighetens ord, som brer lys og varme.
P. Arne Marcos Blogg 