Pinsen er Den hellige Åndens fest og Kirkens fødselsdag. Ånden og Kirken hører sammen på en spesiell og dyp måte. Det er ikke lett for oss å beskrive Den hellige Ånd på en måte som gjør det mulig å forstå den tredje personen i Gud fullt og helt.
Men én ting er sikkert, uten Ånden, talsmannen, ville ikke vi sittet her i dag. Den hellige Ånd er det indre drivstoffet i Kirkens eksistens og liv. Ånden kommer fra Guds indre kjærlighetsrom og bærer denne kjærligheten inn i Kirken og ut i verden.
Vi vet at Den hellige Ånd spiller en aktiv rolle i Guds frelsesplan når Sønnen blir inkarnert og unnfanget av jomfru Maria. Vi møter Ånden ved Herrens dåp når han kommer til Sønnen. Sønnen og Ånden er sammen på den videre veien når Herren gjennomfører sitt offentlige oppdrag som utsendt fra Faderen. Treenigheten er hele tiden ett.
På korset gir Sønnen Ånden tilbake til Faderen før han selv farer ned til dødsriket, stedet fra hvor Faderen vekker ham til oppstandelsens herlighet. Fra Faderen vender Sønnen tilbake som oppstanden til apostlene og skjenker dem Den hellige Ånd i tråd med løftet om at Faderen vil sende dem Talsmannen. Fra Gud strømmer Ånden uavbrutt inn i Kirken for å føre henne tilbake til Gud. Ånden virker utrettelig for dette.
Ånden driver apostlene ut i verden og Kirken kan begynne sin misjon som varer den dag i dag. Den hellige Ånd er levende i Kirken og virker i Kirken ved å gjøre sakramentene til de virkningsfulle tegnene de er. Sakramentene er en realitet hvor Gud møter enkeltmennesket og skjenker det sine frelsende gaver.
Men det er mer å si om Åndens virke. Den hellige Ånd tar bolig i oss og virker også i oss. Det skjer allerede i dåpen og Den hellige Ånd leder oss på livets vei til vårt mål, Gud selv. Det er Den hellige Ånd som beveger oss til å be, til å angre våre synder, til å gjøre godt, til å lese Skriften. Den hellige Ånd hjelper oss til å elske Herren og holde hans bud.
Slik kan vi overvinne synden i vårt liv og bli befridd til den nye friheten som Guds barn nyter. Da spiller det ikke noen rolle om legemet er undergitt døden, slik Paulus skriver i den andre lesningen, så lenge vår ånd forblir levende ved Den hellige Ånd. Gjennom oppstandelsens herlighet vil vi motta det herliggjorte legemet vi skal leve med i Guds evige rike. Der herværende er som intet å regne mot det store som ligger foran oss.
Men det får ikke bety av nedvurderer det herværende. Nei, nettopp ved å åpne oss for Den hellige Ånds nærvær og virke i oss, skal vi gjøre vårt for å gjøre det herværende til stadig mer å likne det vi venter og håper er hos Gud.
Det skal være et naturlig og selvfølgelig virke som kristne her i dette livet som er båret av den kjærlighet vi mottar fra Gud og som vi er kalt til å gi videre. Slik kan Gud nå stadig flere med sin kjærlighet og vår verden kan bli til et bedre sted å være. Ufreden i verden skyldes ikke troen, men mangel på tro og kjærlighet. Mer enn noen gang trenger vår verden den fornyende kraften som ligger i Den hellige Ånds virke. La oss begynne med oss selv ved å åpne oss for ham som er hos oss. La oss takke Gud for Den hellige Ånds nærær og la oss be om at Ånden må tenne i oss den kjærlighetens ild han bringer fra Gud og at Åndens gaver må vokse frem i oss og gjøre oss til stadig bedre kristne i Guds øyne.
P. Arne Marcos Blogg 