I går (27. juli) var det en kommentar i avisen Vårt Land, skrevet av Erling Rimehaug om hellig Olav. Han har lest boken «Hvitekrist» av Tore Skeie. Den fremstiller etter Rimehaug Olav mer i vanlig viking fremstilling og som viking høvding og konge. Den kristne siden ved Olav kommer ikke så klart frem dersom jeg har forstått Rimehaug riktig. En ting som jeg ser som viktig er bokens fremstilling at mange ikke ble kristne gjennom sverd, som mange gjerne vil tro.
Det tror jeg er en riktig fremstilling. Det blir feil om man skulle mene at nordmenn ble kristnet ved tvang. At det skjedde i en del tilfeller, stemmer nok. Men dette berørte neppe flertallet av nordmenn. Den utstrakte kontakten nordmenn hadde med utlandet førte til at mange ble kristnet utenfor landet vårt og kom hjem som kristne. Det antas at de første kristne nordmenn ble kristnet i Irland kanskje så tidlig som sent 700-tall.
Jeg har boken «Hvitekrist», men jeg har ikke fått lest den. Men ut fra det jeg tidligere har forstått, må Kristus-skikkelsen virket sterk og imponerende på de tidligere nordmenn. Datidens fremstillinger var preget av den romanske tiden. Da ble Kristus gjerne fremstilt som en tronende konge på korset. Stående med rett rygg og med en triumferende holdning. En fremstilling som i grunnen kan ha sin dekning i Johannes evangeliets fremstilling av Herrens lidelse. Her går han vitende og sikkert inn i lidelsen i tillit til Faderens kjærlighet og nærhet.
Men noe som er helt sentralt for å forstå Olav som kristen konge, er Karl den Stores forbilde. I dagens Søndagsbladet har jeg sitert deler av kapittelet om Karl den Stores betydning for Olav i pater Olav Müllers korte biografi om helgenkongen. (Se forrige innlegg på bloggen)
Karl den Store tjente Kirken som konge og keiser. Han forstod at hans herredømme lå under Kristus og Kirken. Han stod under Paven, ikke over. Han ønsket å være hyrde for sitt folk, for sitt rike. Slik ønsket Olav å være en katolsk konge.
Det er selvfølgelig vanskelig for oss å forstå både Karl den Stores tid, men også Olav den Helliges tid. Særlig om man ikke forstår den katolske bakgrunnen for dem begge, men også for deres tid.
Denne bakgrunnen inspirerte hans engasjement for å innføre kristenretten i Norge og dermed få stoppet de førkristne til dels bestialske skikker som å sette ut uønskede barn eller praksisen med holmgang og æresdrap. Denne retten stoppet forbød videre polygami og innførte det kristne ekteskapet. Her kan han være et idol for politikere og andre som går seg vill i menneskefiendtlige tanker og avgjørelser. Fiendskapen mot Olav skyldtes blant annet at han ville innføre kristenretten.
Men hans død på Stiklestad førte til at konfliktene ble overvunnet og kristenretten ble innført. Norge ble et kristent katolsk land.
Det er viktig igjen og igjen å understreke at Kirken ikke har erklært ham hellig på grunn av hans liv eller livsførsel, men på grunn av de mange jærtegn etter hans død som Kirken alltid har forstått som Guds bekreftelse av helligheten i måten Olav gav sitt liv på.
Helligheten ligger i hans offer som lener seg opp til Kristi offer. Olav forstod at han måtte gi sitt liv for at Kristi sak skulle vinne i Norge. Det er der helligheten hans ligger og heri kan man finne et idol for vår tid. Viljen til å gi sitt liv for Kristus, noe mange kristne gjør den dag i dag på flere steder i vår verden.
P. Arne Marcos Blogg 