En blogg for å kunne meddele mine tanker rundt kirke, tro og liv.
Jeg fikk en mail fra en ekspert hos WordPress i går aftes og nå fikk jeg etter en del prøving og feiling til å lage menyene slik de var. Det var mer komplisert enn jeg hadde regnet med, men endelig er jeg i havn.
På veien gikk for et annet tema igjen, da jeg synes dette er enda bedre …
I sin vakre og innholdsrike åpenbaring får Johannes skue inn i Guds virkelighet, inn i himmelen. Her får han se de uendelige mange hellige foran Guds trone «og foran Lammet». Det er denne enorme skaren vi feirer i dag. Alle de mange kjente helgener, men også de utallige ukjente helgener. Det er helgener av alle mulige slag. Men kanskje fremst er martyrene som gav sine liv for troen på Lammet, på Kristus. Martyrer ikke bare fra tidlige tider, men også mange fra vår egen tid. Mange steder den dag i dag blir troende forfulgt og drept fordi de er kristne.
Himmelen er det herlige mål for vår eksistens som vi søker å nå frem til. Meningen med livet er ikke låst inn i denne virkeligheten vi lever i her, men er åpen mot en høyere virkelighet, den virkelighet som Gud lever. Gud er en nemlig en Gud som vil ha menneskene hos seg, som åpner sin himmel for menneskene. Vi er skapt for evigheten.
Les mer «Preken: Allehelgensdag»Jeg har prøvd å få hjelp fra WordPress om hvordan få frem menyen som jeg alltid hadde før. Men til nå har jeg ennå ikke fått den hjelpen som jeg trenger. Av en eller annen grunn har WordPress laget menysystemet meget komplisert og jeg klarer ikke å finne ut av det. Da jeg begynte bloggen for mer enn 10 år siden gikk det helt greit å lage en meny.
Jeg har prøvd om jeg kan gå tilbake til det gamle temaet, men menyen dukker ikke opp der lenger. Så jeg ber om tålmodighet. Jeg håper WordPress kan hjelpe meg i uken som kommer slik at siden kan bli riktig igjen.
Jeg har valgt et nytt tema for bloggens utseende. Jeg håper det er i orden. Mitt inntrykk er at det vil gjøre den enklere å lese. Skriv gjerne en tilbakemelding som kommentar så jeg vet om dette er i orden for dere som leser.
Nå oppdaget at jeg mistet menyen i bloggen, så jeg må prøve meg frem med ulike tema …
I går fikk bloggen et eget domenenavn: arnemarcoblog.com. Den gamle vil automatisk linke videre til denne nye nettadressen. Jeg valgte dette navnet som da er bedre tilpasset domenet for min fotoside som er arnemarcophotos.com.
Der ser jeg akkurat nå at noe går galt med siden i Chrome. BIldene havner feil på siden der. Men går jeg inn i Safari, ser siden riktig ut. Jeg skal teste i Edge senere i dag. Muligens er det den siste oppdateringen av Chrome som er skyld i den gale fremstillingen av siden.
Kjærlighet, det å kunne elske, er ikke uten videre enkelt. Det er så lett å si at vi skal elske oss selv, elske hverandre og elske Gud. Men hvor ofte møter vi ikke alt annet enn kjærlighet. Og dersom vi betrakter vår verden, ser det jo ikke akkurat ut som om kjærligheten er det øverste budet. Det ser heller ut som om verden styres av hat, selviskhet, herskesyke, misunnelse, sjalusi og så videre.
Men likefullt er kjærligheten de kristnes øverste bud, akkurat som for jødene, selv om det er litt annerledes formulert. Men det er et bud som vi ikke kan oppfylle over natten. Det er mer som en prosess vi kan tre inn i; eller et slags rom, en atmosfære som vi kan leve i. Vi inviteres, ja, vi kalles til å leve i kjærlighet. Slik, og bare slik, kan vi kristne bidra til å forvandle verden til å bli slik Gud vil ha den. Ingen av oss vil kunne forvandle hele verden, men enhver av oss kan yte et bidrag der hvor vi er satt i denne verden i dette livet.
For å kunne tre inn i kjærligheten som Kristus befaler, kan et første skritt være å vekke i oss overbevisningen om at vi er elsket av Gud, en overbevisning som er viktig å holde ved like. Vi kan tenke slik, fordi det er slik Kristus ville vise oss Gud.
Les mer «Preken: 30. Søndag i kirkeåret A»I dag feirer Kirken minnedagen for den hellige pave Johannes Paul II. Han er den eneste helgen jeg til nå har fått hilse på i likhet med utallige mange andre mennesker. Jeg vil mimre litt om når jeg fikk se og møte ham.
Det begynner egentlig før han ble valgt til pave. I min tid som ungdom i Kirken var ikke akkurat paven en vi snakket så meget om. Selvfølgelig ble hans navn alltid nevnt i messene, men i ungdomstiden er man gjerne opptatt med meget annet. Nå har det seg slik at jeg flyttet til Trondheim like etter at pave Johannes Paul I var valgt. Et valg jeg fikk med meg i nyhetene etter at jeg også hadde fått med meg at pave Paul VI var død. Jeg ankom byen en ukes tid etter denne pavens valg.
I Trondheim møtte jeg et meget godt studentmiljø i St. Olav menighet. P, Olav Müller var sogneprest og vi møttes ofte med ham. På NTH ble det også fort kjent at jeg er katolikk, som vanlig var jeg den eneste i klassen. Sjokket var stort da jeg etter kort tid fikk høre at den nye paven var død etter bare 33 dager. Nå ble alt helt anderledes for meg. For i Trondheim var det et miljø som interesserte seg for pavevalgt og alt som henger sammen med det. Her kan man ikke overdrive p. Claes Tandes kunnskap og innsikt. (På den tiden var han ennå lærer). En helt ny verden åpnet seg for meg. Jeg fikk vite om mulige papabile kardinaler, et tema jeg aldri hadde tenkt over før.
Les mer «Hl. Johannes Paul II»Ønsker vi å nærme oss Marias skikkelse, nærmer vi oss Guds kjærlighet, men også Guds mysterium. Det er bare mulighet å nærme seg henne, dersom man forstår den teologiske betydningen av det første menneskeparets fall. Hele frelseshistorien deretter handler om Guds søken etter mennesket, Guds ønske om å være Gud for menneskene. Men samtidig er også ønsket der å rette opp igjen det gale Adam og Eva hadde utløst i menneskeheten gjennom sin grunnleggende ulydighet og mistillit til Guds kjærlighet og evner. De var falt for fristelsen å være guddommelig uten Gud.
Grunnen til at jeg skuer mot den bibelske begynnelsen er at Maria og det som skjer med Guds Sønn som blir menneske i Jesus, kan ikke forstås uten denne opprinnelige hendelsen som bakteppe. Forstår man ikke konsekvensen av syndefallet, forstår man ikke Jesus og Maria.
På et tidspunkt i historien bestemmer Gud seg for å tre inn i historien for å gjøre det som ikke lykkes gjennom å kalle mennesker gjennom mange tusen år. Nemlig selv å være det fullkomne menneskelige svar på Guds kjærlighet. Dette er en så genial guddommelig plan at intet menneske ville være i stand til å tenke den.
Les mer «Maria – en betraktning»