Preken: Kristi Legemes fest år B

I evangeliet sender Jesus ut to disipler i forveien for å forberede påskemåltidet. Men det er ikke meget de behøver å gjøre da Jesus allerede har forutsett alt og salen hvor de skal spise er allerede forberedt. Disiplene må bare følge hans anvisninger.

På samme måte får Kirken forberede eukaristien, men det vesentlige gjør Herren selv. Bare han er midtpunktet, ja, det eneste innholdet i det som feires. Menigheten kan ikke forme dette midtpunktet fordi dette midtpunktet er alltid det fullstendig overveldende og uforutsigbare: at Herren tar et enkelt stykke brød og deler det ut med ordene: «Ta dette. Det er mitt legeme».

Og det er nesten mer ubegripelig at han tar kalken med vin og gir disiplene den med ordene: «Dette er mitt blod, paktsblodet, som utgydes for de mange».

Han sier det mens han ennå sitter til bords med dem. I sin handling forgriper han blodet som skal utgytes på korset. Og idet han snakker om paktsblodet, peker han på opprinnelsen til pakten i Sinai som den første lesningen beretter om.

Les mer «Preken: Kristi Legemes fest år B»

Preken: Den hellige Treenighet, år B

Gud har gjennom sin Sønn åpenbart for oss at Gud er en treenig Gud. Det er bare én Gud, men Gud er i seg selv tre personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er en ny erkjennelse av Guds virkelighet som Han har gjort mulig for oss, som Han ville vise oss.

Enheten mellom de tre personene i Gud betyr at Gud i seg selv er i en fullkommen kommunikasjon. I Gud er det fullkommen kjærlighet, gjensidighet, fylde, helhet, enhet og meget mer. Gud har en indre virkelighet som er ren kjærlighet og ut av denne kjærligheten er alt skapt, er skaperverket sprunget ut. Gud er altets skaper.

Mennesket er skapt i denne kjærligheten og er gitt gaven selv å kunne elske. Og skjønt mennesket ved eget valg, valgte å ikke besvare Guds kjærlighet fullt og helt, gav Gud i sin kjærlighet aldri opp mennesket. Nei, Han elsker mennesket så høyt at Han sendte sin enbårne Sønn til pris for å frelse alle som tror på ham.

Les mer «Preken: Den hellige Treenighet, år B»

Hvorfor Tromsø?

Det er kommet meg for øre at der svirrer rykter i Oslo rundt min flytting til Tromsø. Da jeg har ført notater om veien til Tromsø, vil jeg dele noe av innholdet av disse på bloggen i håp om at det virker oppklarende. Jeg tilføyer noen kommentarer blant annet i paranteser.

Først satte jeg meg ned å skrev forhistorien for denne prosessen: «Under kongregasjonens (min orden) generalkapittel (ordenens øverste organ som samles hvert 6. år) i september 2018 kom idéen opp om å etablere et internasjonalt prosjekt for ordenen i Berlin. Dette ble tatt positivt imot av enkelte provinser. (Ordenen er del inn i ulike provinser verden over) Tanken i Berlin er å arbeide med innvandrersjelesorg og flyktninger. Provinsialen (øverste lokale leder) i Indonesia er villig til å sende to patres til prosjektet. Senere ble det også planlagt at en eller to medbrødre fra Kongo skal være med.

Under et av de mange møter i den tyske ordensprovinsens provinsråd hvor jeg var medlem fra 2015, nevnte jeg at prosjektet som er tenkt for Berlin jo like gjerne kunne være i Norge hvor ordenen i stor grad har arbeidet med innvandrere og flyktninger i snart 100 år. Dessuten ble huset på Stabekk innredet for en kommunitet med plass til 4-5 patres. I tillegg til tjenesten i Mariakirken menighet er det nok å gjøre i Oslo og omegn. Men ingen syntes det er så interessant som Berlin. Dessuten «det er så kaldt i Norge».

Les mer «Hvorfor Tromsø?»

Preken: Pinse B

Noe stort skjer i vår verden. Talsmannen kommer, Sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen. Sønnen sender Ånden fra Faderen til disiplene for at de skal gå ut å vitne. Ånden setter disiplene i en bevegelse som gjør Kirken mulig. Den fører Kirken ut fra Jerusalem og inn i verden.

Med et brus kommer Ånden til apostlene som igjen var 12 etter at de med Åndens hjelp hadde valgt Mattias til å erstatte Judas. Lik tunger av ild senket Ånden seg over dem og fylte dem med en kraft de neppe hadde forventet.

Og de opplever å tale i tunger. Tungetale er etter beskrivelsen i Apostelens gjerninger ikke et ubegripelig babbel og lyder, men evnen til å snakke i et fremmed språk man ikke kan selv, men som lar en annen forstå budskapet. Det gjør det mulig for de mange ulike folkeslag representert i Jerusalem å forstå talene på sitt eget språk.

Les mer «Preken: Pinse B»

Prekenserie: Den hellige Ånd del 5

En av de dype mysterier ved vår treenige Gud, er at Gud er slik at alle personer som døpes mottar Den hellige Ånd. Men ikke slik at vi kan tenke oss at Den hellige Ånd deles i milliarder av deler, slik at det blir en del per døpt. Nei, det er bare én Ånd. Men Den hellige Ånds vesen er at Ånden kan være i uendelig stort antall mennesker og virke i hver enkelt av dem.

Denne «oppdelingen» eller «mangfoldiggjøringen» av Den hellige Ånds nærvær, har noe analogt ved seg som brødet og vinen som kan forvandles til Kristi Legeme og Blod igjen og igjen uten noen gang å ta slutt. Dette peker på egenskaper i Gud som vi vel neppe reflekterer over til vanlig, men som peker på guddommelige krefter som bryter med vår forståelse av Guds virkelighet.

Det forteller oss at Gud omfavner oss på en måte som bare Gud vet hvordan er. Vi er ikke overlatt til oss selv, men er berørt av Gud og Guds nærvær. Gud har gjort seg tilgjengelig på en måte som tidligere tider før Kristus ikke kunne ha drømt om. Så høyt elsker Gud menneskene.

Les mer «Prekenserie: Den hellige Ånd del 5»

Preken: 7. Søndag i påsketiden B

Hva gjør ikke mange i dag for å være moderne, for å være «in»? Den som ikke er «in» kan fort være «out». Man blir da ikke lenger tatt alvorlig og skjøvet ut over sidelinjen, over og ut. Dette er noe man kan være redd for.

Men den som vil være «in» til enhver tid, kan fort bli til et siv som bøyer seg etter vinden. Det å ville være «in» på den ene siden, kan fort føre til at man blir «out» på den andre siden. Uten å bestemme seg for et eller annet, er det lett å la seg manipulere av andres normer og forventninger. Kanskje det er derfor det finnes så mange utilfredse, stressede, forbitrede og skuffede mennesker, fordi så få har mot til å være «out» en gang imellom.

I dagens evangelium er det en setning som er iøynefallende. Herren ber til Faderen: «Jeg har bragt dem ditt ord; og verden har lagt dem for hat, fordi de ikke hører den til, slik som heller ikke jeg hører verden til.» De, med det mener Kristus sine disipler, som tok imot hans ord og lot det forandre livet deres.

Les mer «Preken: 7. Søndag i påsketiden B»

Prekenserie: Den hellige Ånd del 4

Det er vanskelig for oss å forstå fullt ut dybden og rekkevidden av Kristi lidelse, død og oppstandelse. Det er så sterkt, men også så sentralt. Og vi må ta innover oss at Guds personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd, i sin hellige Treenighet er sammen om dette. Det må være noe som rører dypt ved Gud det som Sønnen gjennomgår.

Herrens siste dager er meget dramatiske. Ikke bare dreier seg om hans egne skjebne, men også om skapelsen av det nye fellesskapet, Kirken. Han har omgitt seg med utvalgte personer som skal få ledelsen i den nye bevegelsen. Men likevel kommer en av dem til å forråde ham. En av de 12 som hadde vært lenge sammen med ham, men som tydeligvis ikke hadde forstått hvem Kristus virkelig er.

Hvordan det enn er, så skjer det svært meget på få dager, noe vi nylig har mintes igjen i årets påskefeiring. Det Herren gjør er så radikalt annerledes at det ikke er mulig for apostlene og disiplene å begripe det som kommer til å skje, før etter at det er skjedd.

Les mer «Prekenserie: Den hellige Ånd del 4»

Preken: 6. Søndag i påsketiden

I dagens evangelium sier Herren helt tydelig og klart til oss, at vi skal elske hverandre. Vi er kanskje så vant til å høre dette at vi ikke reagerer på det med en gang. Det er en del av Kristi budskap. I dagens tekst som er den direkte fortsettelsen av forrige søndags evangelium om vinstokken, sier han at kjærligheten er hans bud.

Men kan man beordre kjærligheten? Er det virkelig kjærlighet dersom den ikke gis uforbeholdent og frivillig? Blir ikke kjærligheten undertrykt av et slikt krav? Er ikke kjærligheten meget mer en gave som både skjer i giveren og mottageren? Det kan være fristende å stille slike spørsmål.

Kjærligheten faller slik at man hverken kan tvinge den for seg selv eller for andre, eller at den kan vekkes av fornuften. Akkurat det er et spesielt kjennetegn for kjærligheten og derfor kan vi føle en dyp, indre frihet i kjærligheten. Den ønsker å være grenseløs.

Les mer «Preken: 6. Søndag i påsketiden»

Preken: 5. Søndag i påsketiden B

Vintreet som gir frukt er et bilde som forbinder dagens evangelium med Det gamle testamentet. Gud plantet selv vintreet Israel. Han forventet seg i sin omsorg for folket at det skulle frembringe en vin av rettferdighet, barmhjertighet og fred. Men det som Gud hadde plantet som edle vinstokker i Israel bar bare besk frukt. Derfor har Faderen, vindyrkeren, plantet et annet vintre i vår verden. Han har sendt sin Sønn, Jesus Kristus. «Ordet (som) ble kjød og har tatt bolig i blant oss», har delt vårt liv, gitt seg sakramentalt i sitt legeme og blod i vårt liv, for å være helt i oss og bli hos oss.

I lignelsen sier Herren ikke at dere er vintreet, men «Jeg er vintreet, dere er grenene». Det betyr: slik som grenene er forbundet med vintreet, slik tilhører dere meg! Men ved at dere tilhører meg, tilhører dere også hverandre. «Bli i min kjærlighet!» Å tilhøre ham betyr at man lever sammen i troen. Det er det dåpen gir oss og grunnlegger i oss. Eukaristien fordyper det og gjør det levende. «Jeg er det sanne vintre, dere er grenene», må egentlig bety: ‘Jeg er dere og dere er jeg’ – en dyp enhet med Herren i hans kirke. «Bli i min kjærlighet» sier han til oss.

Les mer «Preken: 5. Søndag i påsketiden B»

Prekenserie: Den hellige Ånd del 3

Gud i sin treenige visdom beslutter at tiden er kommet for en kreativ fornyelse. Både skal den skadede og sårede menneskenaturen restaureres og skaperverket fullendes ved at døden skal overvinnes gjennom oppstandelsens herlighet. Sønnen stiller seg til disposisjon ved å gå med på å la seg inkarnere inn i menneskeheten, altså at Ordet godtar å bli kjød for å være en av oss. Gjennom Sønnen skal Gud i sin treenighet ta inn i seg den menneskelige virkeligheten. Derfor blir de tre guddommelige personene enige om at Sønnen skal være det nye mennesket, den nye Adam, unnfanget uten synd, ellers lik oss i alt.

Hvordan skal Gud få til dette? Menneskenaturen er skadet siden Edens hage ble forlatt og den opprinnelige syndens konsekvens går i arv til alle senere generasjoner. Men for at Sønnen skal kunne leve med hele den menneskelige veien inn i livet, trengs det en menneskelig mor hvor Sønnen kan unnfanges og bæres frem gjennom en vanlig graviditet. Det understreker at menneskets liv begynner ved unnfangelsen, ikke først ved fødselen. Men Sønnen kan dele alt med oss, men ikke synden. Intet i Sønnens kommende menneskelige natur kan være berørt av synden. I Gud kan der ikke finnes synd.

Det er Den hellige Ånd som kommer på banen med en genial løsning. I det Sønnens menneskelige mor selv unnfanges, griper Ånden inn for å beskytte den kommende moren mot arvesynden. Han gjør det mulig at der fødes en ren, ny kvinne i skaperverket, en ny Eva, men en motsatt Eva, Maria.

Les mer «Prekenserie: Den hellige Ånd del 3»