Den siste søndagen i Mariakirken menighet på Stabekk, holdt jeg dette foredraget som var blitt utsatt før sommeren grunnet virussituasjonen. Foredraget ligger sammen med de andre foredragene på bloggen og kan nås direkte her: https://arnemarco.wordpress.com/foredrag/jesu-jodiske-samtid/
Reisen til Tromsø
Jeg har nå vært noen dager i Tromsø og jeg begynner så smått å komme i orden. Nå har jeg dessuten fått plassert meg i det som som blir mitt kontor og da er det lettere å sette seg ned og skrive noen ord på bloggen.
Reisen nordover startet søndag forrige uke, den 4. oktober. Allerede kl. 08.00 om morgenen hentet jeg Stiftets økonom, Ulrik Sverdrup-Thygeson. Vi kjørte bil nordover da Stiftet har investert i en ny bil som jeg skal benytte i tjenesten. Valget falt på en Toyota Prius Plug-In. Den klarer noe over 50 km på strøm, som er en fordel ved kjøring i byen. På langturer er den en vanlig hybrid med et lavere forbruk enn tidligere modeller. Så bilen begynte sitt liv med en lang tur.
Tidligere har jeg aldri kjørt lenger enn til Verdal med bil, så det ble mange nye ukjente kilometer å kjøre. Første etappe gikk til Munkeby kloster hvor vi skulle overnatte til mandagen. Da jeg hadde med en reiseveske med messeutstyr for prester, feiret vi to søndagsmessen i den gamle kirkeruinen i Munkeby. En verdig ramme for en messe!
Fortsett å lese «Reisen til Tromsø»Slutt – Søndagsbladet 130920
Kjære menighet,
dette blir den siste utgaven av Søndagsbladet skrevet av meg. Om og hvordan det vil fortsette, vet jeg ikke i skrivende stund. Men jeg håper det vil kunne fortsette. Tilsammen har jeg laget 345 Søndagsbladet i de syv årene jeg har vært i menigheten. Alle ligger lagret på data. Søndagsbladet er laget med programmet Pages på Apple. Det er et program som er mer et Desktop Publishing program enn Word og gjør det enklere å lage denne typen trykksaker.
I årenes løp har det blitt mange innholdsmessig ulike tema på bladets forsider. Det har ikke alltid vært like lett å komme på et tema. Men likevel har jeg nesten alltid klart å komme i mål med eget stoff.
Det er en god utfordring å forsøke og behandle tema på en begrenset plass. Dessuten er det en god øvelse å formulere seg skriftlig. Til vanlig synes jeg nemlig det er meget enklere å legge frem innhold på muntlig vis. De som har vært med meg på de senere årenes troskurs har nok lagt merke til det.
Fortsett å lese «Slutt – Søndagsbladet 130920»Preken: 24. Søndag i kirkeåret A
Forrige søndag hørte vi hvordan Herren ønsker at vi forholder oss til dem som har begått en alvorlig synd i fellesskapet. I dag dreier det seg om hvordan vi forholder oss til dem som har syndet mot oss. Peter snakker på disiplenes vegne og spør hvor ofte vi skal tilgi en som har syndet mot oss. Noen rabbinere mente at tre ganger måtte være tilstrekkelig mengde for å tilgi noen for den samme synden. Dersom det var den vanlige oppfatningen på Jesu tid, syntes nok Peter at han er svært sjenerøs når han foreslår syv ganger.
Men Jesus svarer med helt andre dimensjoner, ikke syv, men syvogsytti. Det er selvfølgelig ikke ment at man skal telle, men at man skal være villig til grenseløs tilgivelse av ens bror eller søster.
Disse tallene minner også om Lamek, den siste i Kains familie ifølge 1. Mosebok 4,24. Dette var en familie preget av umoral, drap og hevn. Lamek skryter: «Kain skal hevnes syv ganger, men Lamek syvogsytti ganger». Herren har tydeligvis dette i bakhodet og velger derfor det samme tallet. Ved det viser han at han setter tilgivelse opp mot hevn. Der hvor Kains etterkommere reagerer på sine fiender med ubegrenset hevn, der skal de kristne reagere på synd gjort mot dem med ubegrenset tilgivelse.
Fortsett å lese «Preken: 24. Søndag i kirkeåret A»Lunde – Søndagsbladet 060920
Kjære menighet,
under årets ferie kom jeg mer eller mindre tilfeldig til å lese Maja Lundes tre romaner, «Bienes historie», «Blå» og «Przewalskis hest». Tilfeldig fordi ikke planlagt. Det begynte med «Przewlaskis hest» som jeg kjøpte i en bokhandel i Arendal. Deretter fulgte «Bienes historie» og til slutt «Blå». Det er i grunnen sjelden jeg leser romaner fordi jeg bruker mye tid på faglitteratur.
Alle bøkene opplevde jeg som lettleste og verdt å lese. Hun har en god stil og flyt. De sentrale personene fremstår som levende og man blir stadig mer kjent med dem i løpet av en bok. Jeg synes personene virker troverdige i beskrivelsene. Også deres kunnskap og aktiviteter er godt beskrevet. I «Blå» kjente jeg godt igjen seiler-beskrivelsene fra mange turer med seilbåter som min far hadde. Men en slik storm seileren i boken opplever, har jeg ikke selv hvert med på, ei heller å seile så langt.
To av bøkene, «Bienes historie» og «Przewalskis hest» har tre tidsepoker hver, en fra 1800-tallet, en fra vår tid og en fremtidig. «Blå» har bare samtid og fremtid. Da kapitlene veksler mellom epokene blir det tidvis som om man leser tre romaner i en bok som er flettet sammen. Da bøkene bør leses dersom de synes interessante, ønsker jeg ikke å gå inn på selve innholdet.
Fortsett å lese «Lunde – Søndagsbladet 060920»Preken 23. Søndag i kirkeåret A
Dagens tekster ønsker å virke oppdragende på den som lytter, som har ører til å høre. Både i gammel og ny tid, har Gud ut av sin kjærlighet til menneskene søkt å gi orientering og retningslinjer for å leve et liv i samsvar med Guds plan for menneskene og verden. Mennesket er kalt til å være Guds bilde i verden, både overfor medmenneskene men også overfor skaperverket i sin helhet. Slik kan man forstå Moseloven, slik kan man forstå vår Herre Jesus Kristi dobbelte kjærlighetsbud.
Gjennom Kristus innstiftet Gud Kirken i den nye pakten, som er det nye rommet for Guds virke blant menneskene. Kan Kirken ved sine mennesker døpt inn i henne, bli slik Gud ønsker henne som Kristi Brud?
I sentrum av tekstene i dag står den gjensidige broderlige formaning i kjærlighet. Enhver kristen er kalt og forpliktet til det fordi vi er alle lemmer på et legeme. Det er ikke likegyldig for hele fellesskapet om et lem skader seg selv og dermed fellesskapets liv.
Dersom man må formane og kanskje tilrettevise noen, kan det bare skje innenfor den kristne nestekjærligheten. Den som formaner må ikke vise til seg selv, men til Guds nåde og barmhjertighet.
Fortsett å lese «Preken 23. Søndag i kirkeåret A»Ansvar? – Søndagsbladet 300820
Kjære menighet,
min ferie er ennå ikke avsluttet. Men da jeg ikke kunne reise ut av Norge i år har jeg blitt i landet. Jeg har i tiden som har gått vært i Arendal, Kristiansand, Stavanger, Åros og Lillehammer og besøkt kollegaer, venner og kjente. Fortsatt har jeg noen dager igjen av ferien som jeg kommer til å tilbringe her hjemme på Stabekk. I ukene som kommer har jeg meget å rydde og pakke.
For en tid tilbake fikk jeg tilsendt kopier av dekretene som ble utstedt av biskop Bernt Eidsvig med utnevnelsene av patrene Anthony Erragudi SVD og Piotr Sledz SVD. Av dekretene går det frem at begge overtar ansvaret for vår menighet fra den 15. september med alle rettigheter og plikter, samtidig med at jeg løses fra min stilling som menighetens sogneprest.
I uken som gikk fikk alle prestene på tirsdag en mail fra biskopen om at han utnevner Mgr. Torbjørn Olsen til sogneadministrator for menigheten vår fra den 16. september. Utnevnelsen er foreløpig begrenset til årets utgang skriver biskopen. Videre heter det at Mgr. Olsen kun skal overta det administrative ansvar, men ikke det liturgiske ansvar. Men en sogneadministrator har begge ansvarsområdene. Mgr. Olsen beholder i denne tiden alle de andre oppgavene han har.
Fortsett å lese «Ansvar? – Søndagsbladet 300820»Corona – Søndagsbladet 020820
Kjære menighet,
Coronaviruset fortsetter å prege vår verden. Min reise i ferien er nå kansellert og jeg venter på en refusjon som skal komme senest innen 90 dager. Så i år kommer jeg til å feriere rundt i Sørnorge, men med base fra Stabekk.
En av de store utfordringene med pandemien er de ulike tilnærmingene landene har valgt for å beskytte seg eller ikke. Det er pussig å se hvordan politiske oppfatninger fører til så forskjellig handling. Enten til det gode eller det skadelige for de ulike folk. Situasjonen i dag er fortsatt så uoversiktlig at det er vanskelig å ha noen formening om hvor lenge vi kommer til å måtte leve med begrensninger. Noen mener det kan ta både et og flere år før vi har kontroll med pandemien. Dette betyr mange forandringer for samfunnene.
I går står det at nye smittede i Norge er hovedsakelig smittet i utlandet. Det betyr at mange tok en risiko ved å reise til utlandet. Dette er nok året hvor man bør bli i Norge uansett.
Fortsett å lese «Corona – Søndagsbladet 020820»