Vi feirer i dag Den hellige Åndens fest. Ånden, så nødvendig og likevel så mystisk. « … du hører den suser, men hvor den kommer fra og hvor den blåser hen, det vet du ikke», slik beskrives Han av Kristus i samtalen med Nikodemus.
Ånden er sikkert ikke noen upersonlig makt, noe slikt kan ikke finnes i Gud. Nei, Han er en Noen som ikke kan fattes, som er en annen enn Faderen og Sønnen. Hans spesielle egenskap er Hans guddommelige virke i det indre av vår menneskelige frie ånd. Han åpner i våre begrensninger dybdene i Gud som bare Han har gjennomsøkt: «den Ånd vi har fått del i, den er ikke av denne verden; den kommer fra Gud, og lærer oss å kjenne de gaver Gud har gitt oss», sier Paulus i første brev til Korintierne (2,12). Han fører oss inn i mysteriet at Gud er kjærlighet. «Kjærligheten er … dette: Ikke at vi elsket Gud – men at han elsket oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder», leser vi i første Johannesbrev (4,10). Det er Ånden alene som lærer oss dette omvendte perspektivet, men takket være Ham kan vi virkelig lære hva kjærlighet i følge Ham er.
Hvorfor vil Ånden føre oss til det? Allerede helt til i menneskehetens religiøse historie har mennesket hatt problemer med kjærligheten til Gud. I den andre skapelsesberetningen beskriver forfatteren hvordan nettopp tapet av tillitten til Guds kjærlighet førte til syndefallet. Gud hadde gitt mennesket alt det trengte for å leve og det til et liv i fylde i ordets fulle betydning. Mennesket får spise av alle trærene i haven. Bare et tre forbeholder Gud seg. Hvorfor er Guds hemmelighet. Det fantes det ene budet. Men slangen vekker mistroen i mennesket. For ham blir Gud plutselig grusom som ikke gir ham lov til å spise av det ene treet. Han overser fullstendig den store fylde Gud har gitt ham. Han trår over budet og siden da har mennesket ifølge denne gamle overleveringen sine vanskeligheter med seg selv, med Gud, med medmenneskene og med skaperverket.
Dette har selvfølgelig ikke gått Gud hus forbi. Hele frelseshistorien er en historie hvor Gud søker mennesket og lengter etter hans kjærlighet. Ikke fordi Gud trenger vår kjærlighet. Han er allerede som Far, Sønn og Hellig Ånd fullendt kjærlighet. Nei, Gud som har skapt oss vet vel meget bedre enn oss hva som kan hjelpe oss til egentlig lykke og liv. Derfor forsøker Ånden utrettelig å åpne veien til våre hjerter får å åpne oss for Guds kjærlighet. Vår Gud er ikke en liten, beregnende gud som er humørsyk og som man kan bevege til litt kjærlighet av og til. Nei, han sprudler over av kjærlighet og kan ikke vente på å få gi oss så meget som mulig av den. Men vi må åpne oss for den. Og denne åpningen er Åndens virke i oss.
Han vil åpne oss for kjærligheten i de mangfoldige relasjonene vi lever i, i forholdet til Gud, til Guds skaperverk, til våre medmennesker og til oss selv. Enhver av oss vet at den kjærligheten vi har er meget begrenset og at vi har vanskeligheter med kjærligheten til Gud, til Hans skaperverk, til våre medmennesker og til oss selv. Bare Den hellige Ånd kan uvide begrensningene i vår kjærlighet, fordype dem og til og med overvinne dem.
Derfor kan vi i dag rope ut: «Kom Hellige Ånd. Fyll dine troendes hjerte og tenn i dem din kjærlighets ild. Amen»
P. Arne Marcos Blogg 