Et godt spørsmål

I dagens utgave av A-magasinet stiller Sunniva Rose, en ung fysiker, det gode spørsmålet om ikke kjernekraft har fått et ufortjent dårlig rykte. Og hun svarer med ja, noe jeg er enig med henne i.

Vi lever i en tid med en enormt energibehov på den ene siden og med et alvorlig utslippsproblem av klimagasser på den andre siden. Disse utslippene bør i grunnen reduseres så fort det bare lar seg gjøre etter min mening, og det helst ned til maksimalt 10 % av dagens utslipp. Da er det et spørsmål om det er mulig å fylle energibehovet med solkraft, vindkraft og annen alternativ energi, eller om man dog ikke også bør satse på mer nuklearenergi.

Selvfølgelig bør man i så fall satse på såkalte fjerde generasjons reaktorer som er langt mindre farlige og dessuten produsere langt mindre avfall som bare er radioaktivt i langt kortere tid enn før, som Rose nevner.

Det mange ikke er klar over at i forholdt til produsert energi, er det ingen kraftform som har færre dødsfall. I snitt dør det 170.000 i verden i året som følge av kullkraft. Men i 2011 regner man med at det døde så meget som 280.000 bare i Kina som følge av den enorme utbyggingen av kullkraftverk. I det samme året regner man med 36.000 døde på grunn av oljeproduksjonen i verden, mens naturgass krevde 4.000 liv. Biomasse 24.000, mens solkraft kostet 440 liv, vindkraft 150, vannkraft 1.400. Mens nuklearenergi krevde kun 90 liv det samme året. (Tallene er hentet fra http://www.forbes.com/sites/jamesconca/2012/06/10/energys-deathprint-a-price-always-paid/)

Ingen løsning er en fullgod løsning, men det aller viktigste må uansett være en radikal reduksjon i utslippene av CO2 og andre klimadrivende gasser.