Nytt om klima

For ikke så lenge siden gjorde en leser av bloggen meg oppmerksom på at kardinal George Pell, erkebiskop i Sydney i Australia, holdt et innlegg i slutten av oktober med tittelen «One Christian Perspective on Climate Change«. Jeg har lest innlegget og jeg er ikke spesielt imponert over kardinalens innlegg. Han gjør seg til talsmann for de såkalte klimaskeptikerne, eller klimarealistene som de kaller seg i Norge, det vil si for en argumentasjon som ikke er vitenskapelig basert. Jeg har ikke overskudd til å tilbakevise disse argumentene all den tid jeg selv ikke er en klimaforsker. Men så vidt meg bekjent er de alle behørig tilbakevist gjennom forskningen. Dette hindrer selvfølgelig ikke at de samme feil tas opp igjen og opp igjen uten at det tas hensyn til de vitenskapelige fakta.

Det er i grunnen skuffende at en kardinal inntar en slik posisjon, spesielt når han lever i et slikt klimarammet land som Australia er. Da synes jeg det er meget viktigere å lese artikkelen «Forskningens forsvarer» i den siste utgaven av Morgenbladet. Den handler om Naomi Oreske som i 2010 gav ut boken «Merchants of Doubt» som beskriver hvordan klimaforskningen bevisst blir imøtegått av thinktanks som bl.a. er støttet av olje- og kullindustrien. Både kardinalen og de norske klimarealistene gjør seg til tallsmann for disse ikke-vitenskapelige thinktanks.

I Morgenbladets artikkel er det en uttalelse som dekker seg med det jeg selv har lest meg frem til: «Skeptikerne liker å anklage forskerne for å overdrive. Vi mener bevisene går i motsatt retning. Nå når forskerne har sett på klimaendringer i 50 år, kan vi sammenstille de tidlige prediksjonene med det vi nå observerer. På en rekke områder foreligger det bevis for at forskerne har undervidert konsekvensene«. Sammenholder jeg alt det jeg leser i nyheter, vitenskapelige utgvivelser etc., vil jeg også mene at situasjonen er langt verre enn det folk flest vet. Grunnen til det er at utviklingene følger eksponentielle kurver som gjør at utviklingen går fortere og fortere i feil retning. Og det ekstremt meget raskere enn det som ville vært naturlig utvikling.

Nylig kom det internasjonale energibyrået (IEA) ut med en klar advarsel til verden om at vi ikke vil klare å holde oss under 2 graders målet, men er på vei til 3,5 graders temperaturstigning i globalt gjennomsnitt. Dessverre er dagens finanskrise og angsten for nuklearenergi to grunner til at verden neppe vil gjøre det som må gjøres. Som jeg har skrevet før, ble USA president allerede november 1965 advart mot økningen av CO2 og dets konsekvenser for klimaet. Til i dag er intet skjedd for å forandre på farene som aldri har vært overvudert … vi befinner oss ufortørnet på vei til katastrofen og har takket være skeptikerne eller realistene tapt 20 år på å gjøre noe postivit i mot den gale utviklingen, da politkerne har valgt å forholde seg mer eller mindre handlingslammede til spørsmålsstillingene.

Denne grafikken illustrerer meget godt at den globale oppvarmingen ikke skjer først og fremst i atmosfæren over land, men i havet. Her ligger en «udetonert bombe» gjemt for den fremtidige utviklingen.

Denne viser utbredelsen av isen i Arktis i går, den 14. november . I de seneste dager har det vært mindre enn noen gang. Men ser man på volumutviklingen er den enda verre:

Grafikken viser hvordan isen forsvinner i Arktis. Ismengden på Grønland følger en tilsvarende kurve. Men i farten finner jeg ikke grafikken. Den siste grafikken er interessant fordi den viser utviklingen i Arktis i sammenligning med mange tidligere prosjeksjoner:

Bare i dette området går utviklingen raskere negativ vei enn selv den mest negative projeksjonen.

Jeg har nevnt det før og jeg kan bare nevne det igjen. Dette er tiåret hvor vi må begynne en radikal nedskjæring av CO2-utslippene vi forårsaker, ellers vil konsekvensene bli uoverkommelige.

Kardinalen arbeider bl.a. med de bibelske fortellingene om Noa og Babel. Hvorfor ikke ta utgangspunkt i Kristi ord om at vi ikke kan tjene Gud og pengene? … velger vi pengene, er skjebnen beseglet.