Lignelsen om talentene er en av de mer kjente lignelsene vår Herre brukte overfor sine disipler. Ordet talent er til og med tatt opp i vårt språk for å beskrive en spesielle begavelse eller evne som noen har. Men det er lettere å forstå lignelsen dersom vi først tenker på den opprinnelige betydningen av ordet. En talent var en enorm sum penger, som tilsvarte i overkant av 26 kilo sølv. Det var enorme summer som den rike mannen gav sine tre tjenere. De skulle ikke ta godt vare på pengene, men arbeide med dem. Da den rike mannen kom tilbake forlangte han ikke å få sine penger, men et regnskap over det de hadde gjort med dem. De to som har arbeidet med pengene får ros, men den tredje får ris.
Hva hadde den rike mannen gjort dersom denne tjeneren hadde kommet tilbake og hadde sagt: «Herre jeg investerte pengene dine i et byggeprosjekt. Men firmaet gikk konkurs og dine penger gikk tapt?» Kanskje han da hadde blitt tørstet med ordene: «Ta det ikke så tungt, det er noe som kan hende alle, også meg. Du har i hvertfall gjort så godt du kunne. Kom å ta del i din herres glede!»
Denne tolkning er ikke tatt ut av luften. Den gir seg fra en annen lignelse, nemlig den med såmannen. Såmannen sådde og såkornene falt på forskjellig grunn. Noe falt i god jord, annet på stengrunn eller blant tistler. Det er risikoen når man sår, det regnet såmannen med. Likevel sådde han og lot ikke såkornene ligge hjemme.
Den tredje tjenerens feil, var ikke at han ikke hadde fått noe ut av pengene, nei, hans feil var at han ikke en gang forsøkte å gjøre noe ut av den talenten som ble tiltrodd ham. Og hvorfor? Fordi han var redd gjemte han pengene under jorden. Angsten lammet ham. Til tross for at hans herre hadde vist ham tiltro, tiltrodde han seg selv ingen ting.
Det er det avgjørende. Her retter Kristus et alvorlig spørsmål til oss gjennom lignelsen. Alle har vi fått talenter av Gud for å arbeide med dem. Ikke fordi han vil bli rikere, han er rik nok. Nei det er for at denne verden skal bli rikere, for at vi selv skal bli rikere, eller sagt på en annen måte: for at Guds rike skal vokse i denne verden.
Kanskje har enhver av oss fått høre at vi ikke må stikke våre talenter under en stol, kanskje har vi til og med blitt satt under et moralsk press: Du må gjøre noe ut av dine talenter!
Vi burde se det annerledes: du har talenter, Gud har tiltrodd deg noe, derfor tiltro deg selv noe.
Hva tiltror Gud oss? Hva er våre talenter? Vi tenker for fort på usedvanlige begavelser og ferdigheter som bare få har, når vi snakker om talenter. Et musikalsk talent, talent for matematikk eller for et bestemt yrke. I Kristi tenkning har hvert menneske talenter også hvis han ikke gjør noe usedvanlig. Enhver har fått med ferdigheter fra Gud på livets vei. Gud tiltror enhver noe.
Det som er viktig er det hele tatt å tro at vi har talenter. Det kan vi gjøre hvis vi kjenner dem, hvis vi kan si: det der kan jeg, det kan ikke alle.
Hos mange er talentene helt åpenbare, de blir rost for dem av andre. Andre har ennå ikke sett sine talenter som det. Kanskje vi burde tenke over det i ny og ne. Og da burde vi også trekke med det vi ofte ikke regner som talenter, men heller som gode egenskaper. F.eks. det å kunne lytte – evnen til å si en vond sannhet på en skånsom måte – evnen til å rive med andre – en følelse for når og hvor noen trenger å roses. Slike talenter har ikke alle, skjønt de er meget viktig for livet sammen.
Det kan lønne seg å lete etter sin egne talenter og utvikle dem slik at mine omgivelser kan vokse på dem og komme et skritt nærmere Gud gjennom det jeg kan by.
Gud tiltror oss å benytte vårt talent, la oss gjøre det!
P. Arne Marcos Blogg 