Forrige uke reiste jeg til Roma for å delta på en konferanse arrangert av Dikasteriet for legfolk, familier og livet som representant for Den nordiske bispekonferanse. Vi var rundt 65 biskoper, 35 prester og 110 legfolk som deltok fra mange land. Med arrangørene var vi nærmere 240 til sammen.
Konferansen ble holdt i Synode aulaen i Paul Vis audienshall i Vatikanet og varte fra torsdag morgen til og med lørdag formiddag. Hver av de tre dagene begynne med en messe kl. 08.00 ved Den hellige Stols alter i Peterskirken. Jeg var innkvartert i Vatikanets hotell for geistlige, Domus Romana Sacerdotalis like ved muren mot Borgo de Angelis. Så jeg hadde en forfriskende tur opp til Vatikanet hver morgen.
Messene de tre dagene ble feiret henholdsvis av kardinal Marc Ouellet, kardinal José Tolentino de Mendonça og kardinal Pietro Parolin. Kardinalene Kevin Farrell, prefekt for dikasteriet og Gérald Cyprien Lacroix koncelebrerte hver dag sammen med alle oss andre geistlige.
Det var mye program hver dag. Kardinal Farrell åpnet det hele med et godt og klargjørende innlegg: «Legfolkets medansvar i en synodal kirke». Deretter fulgte Pater Luis Navarro, rektor ved det Pavelige Universitet av Det hellige Kors med «Medansvaret til de troende legfolk: natur og fundament».
Begge la fundamentet for dette ansvaret i dåpen. Dåpen er den avgjørende porten inn til det kristne livet. Det ble også flere ganger sitert fra Det annet Vatikankonsils dokument Lumen Gentium, som utgjør et av de sentrale fundamentene for arbeidet konferansen inviterer til. Synodaliteten består i å lytte for å finne frem til et bedre gjennomført samarbeid og delt ansvar mellom legfolk og geistlige. Det ble understreket flere ganger under konferansen at den synodale prosessen hverken dreier seg om restrukturering eller lærespørsmål.
I spørsmåls- og kommentarrunden, fikk jeg komme med en kommentar om konsilets vurdering av Eukaristien som høydepunktet i Kirkens liv. Alle kommer sammen søndag med det som uken før har inneholdt, blir bygget opp og fornyet under messen, og så sendt ut igjen i livet utenfor Kirken. Eukaristien er en levende puls i de troendes liv. Konferansen skal se begge dimensjoner, det intra-ekklesiale og det ekstra-ekklesiale.
Deretter fulgte en sesjon med ulike erfaringer med legfolks medansvar gitt ved ulike legfolk fra Guatemala, Tyskland, Italia og Chile.
Etter en lengre lunsjpause, holdt så professor i Kirkerettens ekteskapslov ved det pavelige universitet Comillas i Madrid, Carmen Peña Garcia, et foredrag med tittelen «Medansvaret til de troende legfolk: områder og former for utøvelsen». Her fikk vi mange klare meldinger fra Kirkeretten om de troendes rettigheter og plikter, både for geistlige og legfolk.
Videre fulgte to enheter med samtaler rundt dette med innlegg fra deltagere fra Italia, Polen, Papua Ny Guinea og Frankrike. Etter vesper og avslutning var den første dagen avrundet i syvtiden om aftenen.
Den neste dagen begynte med et foredrag av professor Hosffman Ospino ved Bostons skole for teologi og tjeneste med tittelen: «For et effektivt medansvar: Treningen av det troende legfolk». Deretter fulgte kardinal Gérald Cyprien Lacroix, erkebiskop i Québec, med foredraget: «For et effektivt medansvar: Prestenes rolle».
Prester bør settes i stands til å veilede og undervise legfolk til å ta sitt ansvar der hvor det er på sin plass. Legfolk skal ikke bare stå til prestenes tjeneste, men har et genuint eget ansvar for en aktiv deltagelse i oppbyggingen av det kirkelige fellesskapet. Det ligger allerede grunnlagt i dåpen. Fellesskapet mellom prester og legfolk er avgjørende for Kirkens misjon og evangelisering.
Etter en diskusjon og pause kom så en enhet hvor erfaringer om utdannelsen av det troende legfolk ble utvekslet. Her kom det innlegg fra India, Frankrike, Argentina og Mexico.
Videre fulgte en dialog om denne utdannelsen og prestenes rolle etter lunsjpausen. Her hadde først kardinal Matteo Zuppi, leder av den italienske bispekonferansen, et innlegg før det fulgte videre innlegg fra Spania, Brasil, England og Madagaskar.
Om aftenen fikk vi så en privat omvisning i Det sixtinske kapell ved Vatikanmuseets direktør. Vi fikk vite at nå spenner museets samlinger rom over en syv kilometers lengde. Heldigvis skulle vi ikke se det, men vi ble ført inn i pave Pius VIIs hall for en utsøkt middag.
Lørdag formiddag var preget av videre spørsmål, dialog, men også å vente på pave Frans komme. Paven understreket i sitt innlegg at den synodale prosessen er ment å skulle fornye Kirkens liv og misjon som endelig mål. Han understreket også at det ikke er snakk om restrukturering eller forandring av Kirkens lære. Teksten finnes her: https://www.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2023/february/documents/20230218-convegno.html
Etter hans tale til oss, fikk hver enkelt hilse på paven. Da det var min tur, henvendte jeg meg til ham på argentinsk og sa at jeg hadde virket i bispedømmet Morón og ledsaget Villa Carlos Gardel. Hans ansikt lyste opp da jeg fortalte det, og han smilte bredt.
Under konferansen fikk jeg anledning til å bli kjent med biskoper og legfolk fra mengde ulike land. Det pussige var at den eneste biskopen fra Argentina var nettopp biskopen i Morón, så han synes det var hyggelig at jeg hadde virket der. Jeg snakket med flere biskoper fra Latin-Amerika, men jeg fikk best kontakt med erkebiskopen av Edinburgh. En god ting var at jeg fikk en god samtale med kardinal Farrell.
Den synodale prosessen er på ingen måte over og jeg tror det er mulig å vende tilbake til prosessen på bispedømmeplan og arbeide videre bl.a. med konferansen tema. Alle tekster kan leses her: http://www.laityfamilylife.va/content/laityfamilylife/en/eventi/2023/pastori-e-fedeli-laici-chiamati-a-camminare-insieme.html
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.