Den 13. mars var det 10 år siden pave Frans ble valgt til pave. I den forbindelse ble jeg bedt om å skrive noe til Kirkens nettside katolsk.no. Teksten følger her:
Det var et historisk øyeblikk den 13. mars 2013 da Kirken fikk den første paven fra et annet kontinent og som er jesuitt. Noe slikt hadde aldri skjedd før. At han til og med valgte navnet Frans og ikke et av de mange store navn knyttet til jesuittenes orden, var en overraskelse.
Kanskje kan man bruke ordet overraskende om mange sider ved pave Frans’ pontifikat, uavhengig av hvordan man vil vurdere dem. Men noe som kommer tydelig frem i hans budskap, er ønsket om at de troende skal finne en fornyet glede i å tilhøre Kristus, ja at hele Kirken må gjenfinne en slik glede. Denne skal være fundamentet for Kirkens synodale prosess, som hverken dreier seg om restrukturering eller forandring av Kirkens lære, men som vil inspirere til fornyet misjon og evangelisering. Vi har et gledens budskap å forkynne.
En hjelp i prosessen er også en fornyet fordypelse i Det II Vatikankonsil, hvis dokumenter ennå ikke er tilstrekkelig studert og forstått. Pave Frans ønsker dette og hans ulike arbeid med praktiske reformer i ledelse, struktur og økonomi er for å hjelpe Kirken til å nærme seg det rike innholdet i konsilet og gjøre det mer levelig. Her utfordrer han Kirken på mange ulike plan.
Nesten hele denne tiden, har hans forgjenger, pave Benedikt XVI, levd i stille bønn og meditasjon for Frans som pave, men også for Kirken. Paven har bekreftet nåden han har opplevd i dette og også hvordan Benedikt har vært en støtte for ham. De har ofte møttes til samtaler.
Vi vil takke Gud for pave Frans tjeneste som Peters etterfølger, vi ønsker ham Guds nåde og kraft for årene som kommer og vi vil forbli forbundet med ham i bønn.
På nettsiden ser det slik ut: https://www.katolsk.no/nyheter/2023/03/kommentar-ti-ar-med-pave-frans
P. Arne Marcos Blogg 