Oppdatering: Klima

I dag har Tromsø nådd ny varmerekord, nemlig 28 dager med temperaturer over 20 garder. Den forrige rekorden på 27 dager ble satt i fjor. Før det ble det målt 26 dager over 20 grader i 1913 og 1960. Men Yr melder at det kan bli noen dager til over 20 grader i år. Det er nok en følge av klimaendringene at værmønstrene i perioder oppfører seg nå anderledes enn det som var mer «vanlig». I skrivende stund på formiddagen er det nå 24 grader, men det skal bli opp til 27 i dag. Det er egentlig ikke så morsomt at det blir så varmt, da våre hus i nord blir meget varme. De er jo bygget mot kulden.

Turister som har søkt tilflukt fra varmen i sør, har uttrykt skuffelse i mediene, da de hadde håpet på kaldere vær. Personlig setter jeg heller ikke så stor pris på varmen nå, da kontoret er svært varmt selv med åpne vinduer. Pent vær er helt i orden, men med lavere temperaturer er det mer behagelig.

I dag ble det meldt at juli i år har vært globalt den nest varmeste juli som er målt, det etter 13 sammenhegende måneder med varmeste måneder noensinne. Men i juli ble det satt nye globale absolutte varmerekorder. Søndag den 21. juli med 17,09 grader, mandag den 22. juli med 17,16 grader. Det er minst 120.000 år siden jorden hadde en slik høy temperatur.

I fjor var det høyeste temperaturen målt 17,08 grader den 6. juli 2023. I år har vi to dager med høyere temperatur. Kurvene under illustrerer dette. Kurveområdet dekker årene 1940 til 2024. Årets kurve, den rød, viser hvor høyt vi ligger i forhold til de «kaldeste» målingene. Spennet er på over 1,5 grader.

Et forstørret utsnitt av den aktuelle kurven viser dette tydeligere:

Vi ser at vi for tiden befinner oss globalt i nye temperaturområder. Ser vi også på havtemperaturene som vi har sett på før, holder de seg høyere enn på lenge, selv om temperaturen er litt lavere enn i fjor:

Et til to år er for kort tid for klimaforskerne til å kunne stadfeste oppvarmingen med sikkerhet. De ønsker gjerne å vurdere dette over en ti års periode for å kunne definere en trend. Men samtidig synes jeg hoppet oppover i kurvene er påfallende, særlig sammenlignet mot de laveste verdiene som er presentert i disse grafene.

Noe jeg synes er foruroliggende er en kurve som viser sammenhengen mellom CO₂ i atmosfæren og temperaturen de siste 800.000 år fra iskjerner i Antarktis:

Ser vi på CO₂ innholdet, har det aldri vært over 300 ppm i hele denne perioden. Nå er vi på rundt 425 ppm. Dette er den blå kurven. Den rød viser temperaturen i samme periode. Her er null grader satt ved 220 ppm. Dette er ikke den reelle globale gjennomsnittstemperaturen, men viser svingningene i temperaturen over Antarktis i forhold til CO₂-innholdet. CO₂-innholdet blir sett på som globalt stabilt, mens temperaturen over Antarktis forstås selvfølgelig som lokal.

Av kurven, ser vi at på det kaldeste, rundt 150 ppm ved siste istidsmaksimum, er det en 10 grader lavere gjennomsnittstemperatur i Antarktis, mens på det varmeste mellom isstidene er det rundt 9 grader høyere enn på null-linjen. Det vil si at temperaturen har svingt med 19 grader mellom den kaldeste og varmeste perioden i Antarktis ifølge denne målingen.

Denne kurven fra den siste istiden, tar med de globale temperaturene ved siden av Antarktis. Vi ser at CO₂ svingte mellom 195 ppm og 280 i perioden fra 19.000 til 9.000 år siden. Temperaturen i Antarktis svingte med 6 grader, mens den globale med i overkant av 3 grader. En økning globalt med tre grader ved en CO₂-økning på 85 ppm. Nå har vi økt CO₂-innholdet i atmosfæren fra rundt 300 ppm i 1910 til 425 ppm, altså med 125 ppm på litt over 100 år. Eller sett på en annen måte: et CO₂-innhold som er rundt 152 ppm høyere enn for 9.000 år siden.

Det er dette som får meg til å undres hvorfor den videre temperaturstigningen er forventet å skulle kunne holde seg bare til 1,5 eller 2 grader ved en sterkere CO₂-økning i atmosfæren. Selv om CO₂– og temperatur-verdier ikke følger hverandre en til en, er det likevel en påfallende likhet i kurveforløpet. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, mente geofysikkeren David Archer i sin bok «The Long Thaw» fra 2009 at vi allerede har sluppet ut nok CO₂ til en temperaturøkning på 3-5 grader i dette århundret, som vil fortsette å øke til 8 grader i det neste århundret.

Derfor frykter jeg at vi som menneskehet ennå ikke har forstått rekkevidden av våre handlinger, spesielt etter den såkalte industrielle revolusjon. Hva om det aldri var meningen at vi skulle utvinne og brenne så meget som en kilo kull, en liter olje eller en kubikkdesimeter gass? Er ikke vårt moderne drama at vi har begitt oss på en vei som er uforenlig med planeten vi lever på? I det minste uforenlig med et moderne og industrielt, menneskelig liv.