Som medlem av Den Norske Turistforeningen mottar jeg tidsskriftet «Fjell og vidde». I årets nummer 1 har det en lengre artikkel om vindkraften over 12 sider, utstyrt med fotografier, kart og faktabokser. Artikkelen peker på mange miljømessige problemer rundt byggingen av vindkraftanleggene. Det kan virke som om det er det økonomiske motivet som er viktigere enn det miljømessige motivet for å bygge disse. I hvilken grad en vindmølle blir karbonnøytral og når, er vanskelig å vite. Men da de er stort sett beregnet til å ha en levetid på bare 20-25 år, blir det ikke mange av disse årene hvor de virkelig leverer ren energi. Det drives en utstrakt rasering av naturen for å få plassert de enkelte vindmøllene som må stå med en viss avstand dem imellom i landskapet. For hver mølle må det lages en egen tilgang i form av et veisystem. Alt dette forårsaker utslipp.
Men før man i det hele tatt kommer så langt, er det allerede sluppet ut en mengde CO2 og annet i produksjonen og transporten av møllene. En god del av møllene kommer helt fra Kina. Delene til møllenes tårn men også rotorbladene er så enorme at det kreves spesialtransporter for å frakte dem til byggeplassen. Enkelte steder må de vanlige veiene utvides for at disse transportene skal komme frem. Alt dette fører med seg utslipp.
I november i fjor hadde NRK.no en artikkel om at myndighetene ikke tar med utslippene i beregningene når vindkraftanleggene planlegges: https://www.nrk.no/klima/xl/vindkraft—ikke-sa-bra-for-klima-som-vi-tror_-1.15157461. Dette sier meget om hvor lite vi forstår av det vi driver med.
Så kom i år en artikkel om fuglelivet rundt vindkraften. Bare på Smøla har de i de siste 14 årene siden vindkraftverket ble åpnet der, funnet mer enn 100 drepte ørn: https://www.nrk.no/mr/vindkraftverk-trenger-ikke-varsle-om-dode-fugler-_-kan-kastes-i-sopla-1.15335674. Det er ikke vanskelig å gjette seg frem til at rotorene tar livet av meget annet av fugleliv.
For et par år siden så jeg en artikkel på Spiegel.de om hvordan rotorbladene på kraftverkene fylles av døde insekter: https://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/windkraftanlagen-toeten-im-sommer-taeglich-milliarden-insekten-a-1259462.html. Det kan dreie seg om flere tonn bare på en enkelt vindmølles rotorblader i årenes løp. Hva betyr dette for møllens effekt? Og hva betyr det for naturen?
En helt annen ting som jeg ser som stusselig, er at alle møllene rundt omkring ødelegger for fotograferingen. Da jeg hadde min innenlandsferie i fjor sommer, kjørte jeg på steder jeg ikke har vært før på Sør- og Sørvestlandet. Det er trist å se hvordan vindmøllene ødelegger utsikten på mange steder.
Selvfølgelig er jeg klar over at vi trenger fornybare energikilder. Men dersom man velger løsninger hvor det miljømessige regnestykket ikke er satt opp i sin helhet og vurdert gjennomgående, blir det bare en delvis løsning. Det samme mener jeg gjelder el-bilene som det for tiden er en del debatt om. Alt etter bilmerke, vil en el-bil etter en viss mengde kjørte kilometer (som ser ut til å være alt fra 30.000 – 100.000 kilometer alt etter hvilket bilmerke det er snakk om) forårsake mindre utslipp enn en bil på fossile drivstoffer. Men el-bilen er ikke utslippsfri da både produksjon og transport til mottagerland forårsaker utslipp. Hverken vindmøller og el-biler er en løsning, men en del av problemet.
I går var CO2-innholdet i atmosfæren 415,78 ppm (parts per million) målt på Mauna Loa. Som jeg har nevnt tidligere: da den US-amerikanske presidenten ble advart mot økte utslipp av landets klimaforskere i november 1965, var det rundt 317 ppm CO2 i atmosfæren. Men til tross for dette, har vi ennå ikke begynt med riktige tiltak som må være globale for å stoppe økningen.
Og som jeg også har nevnt tidligere: fra utslippene stoppes helt her til veksten stopper i atmosfæren vil det ta to til fire tiår før toppen er nådd. Deretter vil planeten bruke mer enn 100.000 år på å føre CO2-innholdet tilbake til et naturlig nivå. Det mange ikke er klar over og som gjør situasjonen så alvorlig, er at vi øker CO2-innholdet i atmosfæren et sted mellom 100 og 1000 ganger raskere enn det som ville vært en naturlig prosess for planeten.
Jeg er ikke politikker og jeg kan ikke tilby løsninger. Men det er opplagt at situasjonen vi befinner oss i er langt mer kritisk enn vi er villig til å ta inn over oss. Løsningene må utarbeides på et globalt plan. Det er utslippene fra menneskelig aktivitet over hele planetene som må reduseres. Det holder nok ikke med smarte kvoteløsninger eller avgifter. Det må mer til.
Frederic Vester skrev allerede i 1980 i «Neuland des Denkens. Vom technokratischen zum kybernetischen Zeitalter» at problemene vi står overfor kan ikke løses gjennom regjeringer som velges bare for fire år av gangen. Vår tid trenger styringssystemer som kan ta avgjørelser i 50 og 100 års perspektiver eller lenger.
P. Arne Marcos Blogg 