Vindkraft – miljøvennlig?

Som medlem av Den Norske Turistforeningen mottar jeg tidsskriftet «Fjell og vidde». I årets nummer 1 har det en lengre artikkel om vindkraften over 12 sider, utstyrt med fotografier, kart og faktabokser. Artikkelen peker på mange miljømessige problemer rundt byggingen av vindkraftanleggene. Det kan virke som om det er det økonomiske motivet som er viktigere enn det miljømessige motivet for å bygge disse. I hvilken grad en vindmølle blir karbonnøytral og når, er vanskelig å vite. Men da de er stort sett beregnet til å ha en levetid på bare 20-25 år, blir det ikke mange av disse årene hvor de virkelig leverer ren energi. Det drives en utstrakt rasering av naturen for å få plassert de enkelte vindmøllene som må stå med en viss avstand dem imellom i landskapet. For hver mølle må det lages en egen tilgang i form av et veisystem. Alt dette forårsaker utslipp.

Men før man i det hele tatt kommer så langt, er det allerede sluppet ut en mengde CO2 og annet i produksjonen og transporten av møllene. En god del av møllene kommer helt fra Kina. Delene til møllenes tårn men også rotorbladene er så enorme at det kreves spesialtransporter for å frakte dem til byggeplassen. Enkelte steder må de vanlige veiene utvides for at disse transportene skal komme frem. Alt dette fører med seg utslipp.

Les mer «Vindkraft – miljøvennlig?»

Preken: Domkirkens kirkevigselsfest

Vi ferier i dag domkirken, Vår Frue i Tromsø, vårt Stifts sentrum. I år er det 160 år siden kirken ble innviet. Selve innvielsen var den 2. februar 1861, men vi feirer jubileet i dag på Herrens dag i hele Stiftet i takknemlighet over denne gaven. 160 år er en voksen alder, men samtidig er kirken ung sammenlignet med vår katolske kirkes historie som nå nærmer seg 2000 år.

Vår Frue var lenge en menighetskirke, men i april 1931 ble Den katolske kirke i Norge delt inn i tre kirkedistrikter. Nordland, Troms og Finnmark med Svalbard ble den gangen «Nord-Norges kirkedistrikt». Den tyske provinsen av Den hellige Families kongregasjon fikk ansvaret for dette store området. Pater Johannes Starke MSF ble den første overhyrden for distriktet. Vår Frue ble Stiftets domkirke.

Men dette skal ikke være en forelesning i historie, men en preken. Festens tekster begynner med en vakker beskrivelse ved profeten Esekiel om vannet som strømmer fra tempelet. Et tempel er stedet hvor Gud er, så vannet som strømmer fra templet har Guds livgivende kraft i seg. Denne kraften gir frukt, langs dens vei skapes det liv. Vi vil tolke dette opp mot dåpen i kirken hvor vi fornyes i dåpens bad. Dette er i høyeste grad livgivende, da vi dør og oppstår med Kristus allerede i dåpen. Vi tas inn i den nye virkeligheten Kristus vant og åpnet. Vannet renser og fornyer, vannet åpner det evige livet.

Les mer «Preken: Domkirkens kirkevigselsfest»

Hvorfor bare 10 i kirker?

Jeg har i dag lest ulike blogger som tar opp den ubegripelige avgjørelsen til myndighetene at bare 10 får være til stede under en gudstjeneste uavhengig av hvor stort rommet er. Mens man i butikker, som f.eks. her i Tromsø kan være 39 i Kiwi og 86 i SuperSpar, så får man bare være 10 i våre kirkerom. Hvorfor denne diskrimineringen? Hva er grunnen?

Det må da være mulig å ha et annet antall om en kirke eller annet religiøst forsamlingslokale har 50 eller 500 plasser? Om det er 100 eller 1000 kvadratmeter stort rom?

Jeg leste i dag om en som ønsker å gifte seg i Nordlyskatedralen i Alta. Men der får bare 10 være tilstede. Vedkommende begynte deretter å undersøke de ulike butikker i byen og fant ut at hos H&M får det være 120 samtidig i butikken. Så derfor mener skribenten at han kan gifte seg der.

Hva skyldes dette tøyset fra myndighetenes side? Hvorfor er de så respektløse overfor dem som har et religiøst fundament for livet? Er ikke pandemien en hendelse hvor muligheten til religiøs praksis kan virke styrkende og helende? At man selvfølgelig tar smittevern alvorlig med avstand, antibac og desinfiseringer, sier seg selv. Men at et roms areal og størrelse ikke spiller noen rolle er ikke til å forstå når det for butikker er bortimot grenseløst hvor mange som får være tilstede.

P. Heinz-Josef Catrein SSCC – Nachruf

Jeg er blitt forespurt om å oversette mine minneord om p. Heinz-Josef til tysk:

P. Heinz-Josef wurde am 26. Mai 1950 in Morbach, Hunsrück, in der Diözese Trier geboren. Nach Abschluss der Grundschule in Morbach machte er weiter im St. Johannes Gymnasium in Lahnstein und entschied sich nach dem Abitur für den Militärdienst. Nachher trat er 1970 dem Orden bei und wurde an der philosophischen und theologischen Hochschule des Ordens Damianeum in Simpelveld in den Niederlanden ausgebildet. Das Haus gehörte der deutschen Provinz. Da es aber erst nach dem Ersten Weltkrieg erlaubt war, religiöse Häuser in Deutschland zu gründen, wurde das Haus bereits in den 1890er Jahren für die deutschen Ordenskandidaten auf der niederländischen Seite der Grenze gebaut.

Am 2. April 1977 wurde Pater Heinz-Josef in Simpelveld zum Priester geweiht und hatte seinen ersten Dienst als Kaplan in Werne an der Lippe in der Diözese Münster. Hier hat der Orden auch ein Kloster und früher eine Schule. 1979 wurde er in die Pfarrei St. Anton in Pirmasens in der Diözese Speyer verlegt, wo der Orden für mehrere Gemeinden zuständig war. Er arbeitete hier bis 1986 als Kaplan.

Les mer «P. Heinz-Josef Catrein SSCC – Nachruf»

Oppdatering min helse

Jeg var i dag hos min fastlege. Da anfallet jeg fikk vurderes som alvorlig, ønsker legen at jeg vender tilbake skrittvis til fullt arbeid. Han har sykemeldt meg videre på 50 % basis fra og med mandag den 25. januar til og med tirsdag den 9. februar når jeg har en ny time hos legen. Det er i orden for meg da jeg fortsatt føler en svekkelse i meg etter det som skjedde.

P. Heinz-Josef Catrein SSCC – Nekrolog

P. Heinz-Josef ble født den 26. mai 1950 i Morbach i Hunsrück i bispedømmet Trier i Tyskland. Etter endt barneskole i Morbach, gikk han på ordenens internatskole St. Johannes i Lahnstein ved Rhinen og valgte å ta militærtjeneste etter artium. Etter tjenesten trådte han inn i ordenen i 1970 og ble utdannet ved ordenens egen filosofisk og teologiske høyskole Damianeum i Simpelveld i Nederland. Huset tilhørte den tyske provinsen, men da det ikke var lov å grunnlegge ordenshus i Tyskland før etter den første verdenskrigen, ble huset bygget for tyske ordenskandidater på den nederlandske siden av grensen allerede på 1890-tallet.

Den 2. april 1977 ble p. Heinz-Josef presteviet i Simpelveld og han hadde sin første tjeneste som kapellan i Werne ved elven Lippe i bispedømmet Münster. Her har ordenen også et kloster og tidligere en skole. I 1979 ble han flyttet til St. Anton menighet i Pirmasens i bispedømmet Speyer hvor ordenen hadde ansvaret for flere menigheter. Han virket her som kapellan frem til 1986.

Les mer «P. Heinz-Josef Catrein SSCC – Nekrolog»

Min helsesituasjon

For tiden er jeg sykemeldt frem til og med den 22. januar. Derfor er det litt stillere på bloggen.

Det hele begynte søndag den 27. desember. Et par ganger på formiddagen følte jeg noe rart jeg aldri har følt før, men som fikk meg til å tro at jeg kanskje var på vei til å besvime. Jeg feiret messen kl. 16.30 i Karmel, en ekstra messetid for å gi flere mulighet til å komme til messe under Koronarestriksjonene. Under messen kom denne ubestemmelige følelsen igjen og jeg måtte på et punkt støtte meg til alteret. Søstrene forstod at jeg ikke var helt i form.

Hjemme igjen satt jeg i stuen og koste meg med julesjakken på NRK. På et eller annet tidspunkt kom dette igjen, men nå gikk jeg i gulvet og smalt antageligvis ansiktet mot det. På grunn av brillene, har jeg spor av blåveis rundt begge øynene. Det er blod på teppet og jeg forstod senere at jeg nok har blødd neseblod. Dessuten hadde jeg et skrubbsår i den høyre tinningen, antageligvis fra teppets ru overflate. Hvor lenge jeg hadde ligget der og hvordan jeg lå der, er umulig å si. Men en tur på badet viste meg et ansikt som var merket.

Les mer «Min helsesituasjon»