Kjære menighet,
i går gav våre biskoper i Den nordiske bispekonferanse ut et felles hyrdebrev «Fra konflikt til fellesskap» i forbindelse med markeringen av de 500 årene som er gått siden reformasjonens begynnelse i 1517. Reformasjonen kan ikke forstås «uten den katolske bakgrunnen», så derfor ønsker biskopene å reflektere rundt dette. Brevet er for langt å skulle leses under messen, men det er lagt ut på Kirkens nettside.
Biskopene stiller spørsmålet om «hvordan vi i fellesskap kan gå videre for å vokse sammen i tro, håp og kjærlighet». De minner så på Det annet Vatikanskonsils begrep om at Kirken alltid må fornyes (Ecclesia semper reformanda). Det som fortsatt skiller kirkesamfunnene er forståelsen av sakramentene og embetet. Her har etter min mening Karl-Heinz Menke gitt et viktig bidrag med sin bok «Sakramentalität. Wesen und Wunde des Katholizismus» fra 2012. Han forklarer meget inngående hvor grunnleggende forskjellene er i forståelsen av sakramentene i Kirken. Så dette er et område hvor det økumeniske arbeidet må fortsette.
Viktig i den forbindelse er biskopenes bekreftelse av at «enheten ved Herrens bord må samtidig inkludere full enhet i troen». Det kan ikke dreie som en kommunion mellom adskilte kirker, bare en kommunion i en kirke. Biskopene peker videre på andre sider ved forskjellene som ennå må behandles, som Pavens, Marias eller helgenenes rolle.
Biskopene nevner også at det «ser ut som om større motsetninger i etiske og moralske spørsmål utbrer seg i nyere tid». Dette gjør dialogen vanskeligere, selv om den ikke får gis opp. Her er jeg helt enig med biskopenes vurdering. Mitt inntrykk er at forskjellene for tiden øker ved at enkelte ikke-katolske kirkesamfunn åpner for kirkelige handlinger som ikke er økumeniske.
Hyrdebrevet tar så for seg ulike læresetninger fra reformasjonen og gir katolske svar på disse. Det dreier seg om «Sola fide», «Sola Scriptura», «Sola gratia», «Simul iustus et peccator» og «Martyrium». Avslutningsvis legger brevet frem fem imperativer som stammer fra felleserklæringen «Fra konflikt til fellesskap» som kom ut for noen få år siden og som vi har arbeidet med i den Katolsk-lutherske samtalegruppe i Norge (KatLuSa). «Disse er
- å ta utgangspunkt i enhet, ikke i det som skiller, og styrke det vi har felles;
- å la seg gjensidig forandre ved den andres trosvitnesbyrd;
- å forplikte seg til å arbeide for den synlige enheten;
- i fellesskap å oppdage på nytt kraften i Jesu Kristi evangelium;
- å vitne i fellesskap om Guds nåde i forkynnelsen og i tjeneste for verden».
Helt til slutt inviterer biskopene oss alle katolikker til å ledsage forberedelsene til pavebesøket i Lund med våre bønner og «så tallrikt som mulig delta på det økumeniske møtet … og i messen».