Kjære menighet,
på fredag fikk vi vite at presidenten i Colombia, Juan Manuel Santos, har blitt tildelt årets Nobels Fredspris. Jeg så på den direkte overføringen fra Nobelinstituttet og det var utvilsomt spennende å få vite hvem som ville bli tildelt prisen i år. Jeg synes Kaci Kullmann Five presenterte og begrunnet utdelingen på en overbevisende måte.
Jeg har ikke fulgt så meget med på situasjonen i Colombia men jeg har alltid visst om konfliktene der. Min orden har en egen colombiansk provins og jeg har møtt noen av medbrødrene derfra. Fra deres fortellinger vet jeg hvor vanskelig og tøft det til tider har vært å leve på de forskjellige steder i Colombia.
Derfor er det gledelig at det er kommet i gang en fredsprosess. Selv om det ble «Nei» til det nåværende utkastet til en avtale, betyr ikke det at det ikke ønskes fred. Det betyr bare at forhandlingene fortsetter, noe partene er villige til å gjøre. Fredsprisen er en oppmuntring og styrke for dette arbeidet. Begge sider ser på prisen som hyllest til alle ofrene for den lange borgerkrigen. Dessuten vil de opprettholde våpenhvilen.
Jeg fulgte med på de colombianske medier. De var nok i dyp søvn da prisen ble offentliggjort all den tid de er 7 timer bak oss. Klokken 11 her var altså 4 om natten der. Det tok tid før nyheten dukket opp i mediene. Jeg hørte også telefonsamtalen fra Nobelinstituttet til presidenten etter at de fikk vekket ham. Man hørte søvnen, men han uttrykte også en stor takknemlighet og glede over tildelingen. For dem som behersker spansk, er det meget å lese f.eks. her: http://www.elcolombiano.com/premio-nobel-de-paz.
Dessverre er det også negative stemmer til prisutdelingen i Colombia. Det er opposisjonelle grupper som ønsker andre prosesser og som er uenige med presidenten. Disse klarte å få frem nei-stemmene i avstemningen om fredsavtalen. Noen mener at prisen bare ble gitt Santos fordi Norge er involvert i fredsavtalene og at vi vil utmerke oss selv. Men det interessante er at geriljalederne er langt mer positive i sine uttalelser enn de politisk opposisjonelle. De ser det som en bekreftelse av at fredsprosessen er riktig og at det er en pris til hele folket. Derfor er det riktig at prisen gis presidenten som representant for hele folket og ikke også til grupper som f.eks. Farc.
Jeg håper og ønsker at Fredsprisen uansett blir positiv for Colombia og at landet finner en god vei til en varig fred. Kanskje veien ennå er lang, men det vil lønne seg å gå den. Har prisen inspirert til dette og at ingen gir opp, har den hatt en positiv virkning.
Og når jeg er inne på det med fred, er det viktig at vi husker på at der er mange steder i verden hvor livet er preget av konflikter og krig. Oktober er rosenkransmåneden. Forbønn er en måte vi kan be rosenkransen på. I århundrer har rosenkransen blitt brukt for å be om fred i verden, noe som ville være godt og riktig å gjøre særlig i denne måneden. Vi som er så heldige å få leve i fred bør ikke glemme dem som lider under ufred.
P. Arne Marcos Blogg 