Når vi hører dagens evangelium bør vi stille oss de følgende spørsmål: Er min sjels grunn fruktbar eller ligner den en hardtråkket sti, en steingrunn eller er den full av torner, som nesten intet vokser i? Hva må jeg forandre ved meg slik at Guds Ord kan kime og slo rot i meg? – Med andre ord: Lignelsen ser ut til å kalle oss til å prøve oss selv og til å gi oss dårlig samvittighet.
Men Kristi hensikt er egentlig å bevirke det motsatte: ikke å ta fra oss motet, men å reise oss opp; han vil ikke la oss tenke på egen svakhet, men på det godes seire.
Kanskje ville han kalt sin lignelse: «Guds sak vinner gjennom all motstand». Han fortalte den til apostlene for å styrke motet deres til misjonsarbeid. Vår tids såmenn må fortsatt kjempe med det samme spørsmålet som apostlene: dersom evangeliet er sant og bringer frelse til menneskene, hvorfor tar ikke menneskene det imot med glede, hvorfor finnes det i Guds tjeneste så meget forspilt kjærlighet?
Jesus sier: la dere ikke forstyrre av slike erfaringer. Se på bonden som arbeider på sin åker. Ikke hvert korn bringer frukt. Slik som frø kan havne på veien og blir plukket opp av fuglene, slik er det også med mange mennesker. Guds ord trenger ikke inn i hjertet. De faller lett under onde innflytelser og alle gode forsett er som blåst bort. Andre er lette å begeistre, men har ingen standhaftighet. Så snart de blir truet på grunn av troen gir de opp alt.
Og vi har mennesker som er så fulle av bekymringer eller begjær, at Gud ikke kan virke i dem. Men lik bonden som i det store og hele står foran en åker som bærer rik frukt, slik vil det også gå med dere: dere vil møte mennesker som med glede og iver tar imot det dere tilbyr i mitt navn. Og deres liv blir befruktet med Åndens gaver og gode gjerninger. Mitt rike vil oppstå i dem og vokse og bre seg ut til Guds ære og verdens frelse.
Det er omtrent meningen med lignelsen slik Kristus har sett det. Men da Kristi ord ikke bare har med datidens situasjon å gjøre, men også er allmenngyldige, kan vi også la oss oppmuntre av de ordene som gjaldt de første misjonærer. Det som evangeliets forkynnere opplever, det opplever jo alle kristne på en eller annen måte.
Er vi ikke alle av og til fristet til å resignere og bli deprimerte når våre gode hensikter og anstrengelser forblir ufruktbare? Mang en blant oss kan ha fått inntrykk av at i en sak som er meget viktig for en er alle andre imot. Og det er sikkert meget i et menneskeliv som går tapt, som kveles, som tråkkes på. Kristus kjenner til slike bitre erfaringer.
Men han fester seg ikke ved dem. Han gir oss mot til å se Gud handle bak alt det som kan ta fra oss motet, han gir oss mot til å se Faderens makt, som kan føre alt til det gode.
P. Arne Marcos Blogg 