I Norge synes vi at inflasjonen er blitt vel høy, men her i Argentina er det vanlig med 60-80% i året. Da det er gått tre år siden sist jeg var her, merker jeg forskjellen tydelig. Der jeg veksler dollar i pesos fikk jeg nå 275 pesos per dollar. Da jeg bodde her var verdien en til en. Så prisene på alt går nå i hundreder eller tusener pesos. Da 1.000 pesos er den største seddelen, fikk jeg en rull med sedler da jeg vekslet inn et par hundre dollar. Men for oss fra Norge er det billig her. En middag på restaurant kan koste 10 til 15 dollar per person, alt etter hva man spiser og drikker.
Det pussige er at ikke alle priser stiger tilsvarende inflasjonen. Der jeg bor, ville bussen inn til Morón sentrum ha kostet en peso, altså en dollar, på den tiden jeg bodde her. Nå koster det 28 pesos. Men etter den offisielle dollarkursen i dag er en dollar verdt 153 pesos. Så kollektivtransporten er meget billigere enn tidligere for oss som kommer utenfra.
Når folk har spart opp nok pesos i lønn, kjøper de gjerne dollar så fort som mulig, da det gir mer enn å ha pengene i banken. For tiden får man bare kjøpe 200 dollar av gangen. Så i mange hjem lagres det dollar i kontanter. Tillitten til bankene er ikke særlig utpreget.
Inflasjonen fører også til at folk prøver å få bundet priser når de f.eks. kjøper noe med avbetaling. Mange butikker tilbyr å betale i fire – tolv avdrag rentefritt, noe som da lønner seg i og med at verdien av pengene faller så raskt. Men slik kan butikkene sikre seg kunder.
Det er underlig at politikerne ikke kan få stoppet denne skjeve utviklingen som nå har pågått i over 20 år. I forhold til inflasjonen ser det ikke ut til å spille noen rolle hvem som sitter ved makten.