El museo del Holocausto

I går besøkte jeg for første gang dette museet sammen med mitt fadderbarn. Vi var i nærheten og oppdaget museet som enten er helt nytt eller gjort nytt. Det er et sterkt museum å besøke og forteller den dypt mørke historen om jødehatet før og under den andre verdenskrigen. Det var streng kontroll med dokumentasjon etc. før vi fikk gå inn, hvilket er fullt ut akseptabelt og forståelig.

Museet har mange gjenstander og gode interaktive tilbud som gjør fortellingen levende. Foto, video, lyd og meget annet. Sterkt er et stort rom hvor mange navn stiger oppover veggene hvor bokstavene til slutt frir seg og stiger opp mot himmelen. Noen inntrykk kan sees her: https://www.museodelholocausto.org.ar/

Mange jøder kom til Argentina før og under krigen og det var interessant å lese lokale vitnesbyrd om hvordan landet reagerte på det som skjedde i Europa. I dag lever det godt og vel 180.000 jøder i Argentina. De første kom i 1619.

For oss var det interessant å få besøke museet. Da jeg bodde i Tyskland besøkte jeg Dachau, men jeg har aldri fått besøkt Auswitsch eller Treblinka. I sommer har jeg lest flere bøker om det som skjedde med jødene i Norge og det er også ubehagelig lesning. I Norge leser jeg for tiden igjen «Maus» av Spiegelman og også «Overleve i Treblinka» av Richard Glazar. Før det leste jeg bl.a. «Likvidasjonen» av Synne Corell og «Hvor ble det av alt sammen. Plyndringen av jødene i Norge» av Berit Reisel. Alt sterke og foruroliggende tekster. Det er vanskelig å forstå det hele. Jeg heller i dag til at planene om utryddelsen av jødene i Europa var hovedårsaken til den andre verdenskrigens utbrudd og at «Lebensraum» for tyskerne var bare en overfladisk idé for å dekke over det egentlige motivet.