Müllersaken henlagt

Det kom ikke som noen overraskelse at politiet har henlagt saken om overgrepet som biskop Georg Müller gjorde grunnet foreldelse. Det betyr selvfølgelig ikke at ugjerningen ikke var kriminell. Men det avdekker et problem i rettssystemet. Etter det jeg har hørt, vil et barn som blir utsatt for overgrep før tenårene lett kunne bruke 20 år eller lengre før personen blir i stand til å snakke om overgrepet. Med foreldelsesmatematikken til rettssystemet, kan en gjerningsmann regne med å kunne gå fri for sin kriminelle handling. Derfor burde det ikke finnes foreldelsesfrister. Dessuten er et overgrep på et barn så til de grader en krenkelse av personen med mulige konsekvenser for resten av livet, at kun lovens aller strengeste straffeutmåling burde være vanlig og forventet strafferamme.

I et intervju med Adresseavisen sa jeg at det uhyggelige er at Müller kjempet for å bli biskop til tross for den kriminelle handlingen som lå lenger tilbake i hans historie. En slik misbruk av Kirken er ufattelig.

Men det som er enda mer uhyggelig i denne saken er at de mange klager mot hans lederstil som biskop egentlig ikke førte frem. Han ble ikke fjernet for sin dårlige behandling av prestene og legfolk, men for overgrepet. Betyr det at han ville ha fortsatt vært biskop i dag hadde ikke dette blitt kjent?

I avisen leser jeg dessuten at sykehuset hvor han var til behandling i Tyskland ikke visste at han hadde begått et overgrep. Hvordan skulle han da få en riktig behandling?

Dette er spørsmål jeg mener er blitt stående ubesvart til i dag og som jeg håper vil bli besvart.